En fin Julaften, en forferdelig 8/1.2012, sorgens dag i dag.

[bm]

Julaften ble en minnesrik dag, våres elste datter var med oss og viste seg fra sin beste side, deltok i familien og sang for oss.

Kansje ikke noe spesielt med dette, for de fleste. Men for oss var det en ny verden.
Jeg og mine måtte felle noen tårer over denne opplevelsen.

Hvorfor ?

Jenten mistet hele sin ungdom grunnet mobbing, hun viste veldig tidlig utrolige kunstneriske evner, intelligens langt over snittet, veldig skoleflink og et utseende som ble misunnet av hennes "veninner".
Hun ble mobbet mye grunnet misunnelse. Flere diagnoser ble gitt gjennom årene, BDD, panikkangst og Aspergers. Sistnevnte gir svar på mye av hennes kreativitet og skarpe hode.
Dette endte opp med at jenten i veldig tidlig alder oppdaget at rusmidler kunne "roe henne". Det har vist seg sener at hun fikk hjelp til dette fra det
"feile miljøet". Denne selvmediniseringen fungerte for henne og hun ble avhengig.
Dette eskalerte, sammen med syken hennes. Hun klarte å sjule dette i mange år. Når vi oppdaget dette kom det som ett sjokk, ett større sjokk var at skole, helsevesen osv. hadde mistanke. Informer foreldre !!!! ... vi har jo taushetsplikt !!!!!!!!!!!
Når vi etterlyser informasjonsplikten er svaret unnvikend, vi tolker det dit hen "men det blir det arbeid av, og det vil vi ikke ha. Det ordner seg nok av seg selv"

Etter mange år med tiltak, tvang, møter med systemet, lovnader om oppfølging og ansvarsfraskivelse ++++++
Vi som mor og far har gitt alt for å kunne redde vårt barn, men vi tapte.
Vi så henne ikke som en rusmisbruker, men som en syk jente som trengte hjelp, men når vi og systemet ikke nådde frem, medisinerte hun seg selv.
Søndag 8, januar fant moren henne død, hun ga alt for å gjennopplive henne, uten hell.
Hun ble bare 21 år.
Dette var en fryktelig opplevelse for oss, spesielt for moren som fant henne.
Vi tror ikke hun døde av en overdose, da hun nettopp hadde fått innvilget LAR og skulle begynne på dette neste dag, gledet seg til dette da hun ville kunne leve igjen og få et godt liv.
Vi har våres ide om årsaken, men analysene lar vente på seg.


I dag så vi henne igjen, i en kiste, føltes veldig godt å få ta farvell en siste gang.
Spesielt for mor, far og to søsken som pakket henne inn i lik klede før vi la på kistelokket.
Angrer ikke på at vi valgte å gjøre dette.

Vi elsket henne uansett vilke sprell hun fant på, noe vi så ofte som vi kunne fortalte henne, hun forstod dette men følte seg ufortjent til denne kjerligheten med tanke på all sorgen hun hadde bragt inn i familien.

Historien rund alt dette er et lang mareitt.

På fredag begraves hun, jeg skal bære kisten ut av den kirken der hun hadde ett høyt ønske om at pappa skulle føre henne opp til alter som hvit brud.

Livet har sine mørke og lyse sider.

Vi velger fra alle disse årene med sorg, huske og minnes de gode stundene.

Hvili fred Therese

[Snikkeren]

Utrolig trist.
Jeg føler med dere, og håper det går bra med dere.

[ojda]

Kondulerer, det gjør meg utrolig vondt å høre.
Ingen skulle behøve å oppleve at ens egne barn ble borte.
Føler med dere i denne tunge tiden.

[RuneMC]

Kondolerer.

Helt klart at risiko-elementer i form av "feil miljø", mobbing i gamle og nye varianter, dopselgere i skolegården osv er noe helt annet idag enn når jeg selv gikk på skole. Har to barn selv som jeg krysser fingrene for at skal unngå slikt - men like klart er det at det kan være tilfeldigheter utenfor vår kontroll, uansett hvor gode foreldre vi er.

[Irongirl]

Uff Nå kom det noen tårer her.

Har selv sett de mørke sidene med dop alt for nærme og den lange, tunge kampen som følger med det.

Kondolerer...

[joo]

Dette var usigelig vondt å høre.
Føler med dere. Ta med de gode minnene videre.

[Twister]

Kondolerer!... Dette gjør jo de daglige problemene så ubetydlige.. uten å helt kunne forstå hvor vondt dere har det , føler jeg med deg og familien...
Håper dere får noen fine minner i turene med båten TESS som du så gripene skrev om på et annet forum.

Erik

[Dexter]

Kondolerer.

Dette var sterkt å lese. Det står respekt av å dele slikt som dette med oss her synes jeg.

[Svein2]

Jeg er ikke flink til verken å prate eller skrive om slik,
stiller meg bak det andre har skrevet, utrolig trist bm.

Kondolerer.

[Crinos]

For en gripende og utrolig trist historie. Skal ærlig innrømme at tårekanalene mine fikk fart på seg.

Kondulerer virkelig fra hele mitt hjerte.
Ingen foreldre, uansett omstendigheter skal leve lengre enn sine barn.

Selv om det er like sorgfult for dere begge, må jeg si at jeg tenker spesielt på mor. Det å finne noen man er så uendelig glade i... Nei... Det er ikke noe greit.

[Intruder]

Kondolerer til deg og alle dine..

[bikerdude73]

Veldig trist dette. Syns dere er sterke og modige som deler dette med oss.

Kondolerer så mye. Håper det går så bra som det kan med dere fremover!

[Godtvoksen]

Kondolerer

[AJ]

På vegne av MCsiden.no og ikke minst meg selv har jeg sterkt ønske om å dele vår medfølelse med dere.
Det var forferdelig trist å lese om det dere har opplevd.
Fra det ene livsglade øyeblikket til et endelig farvel ved båren bare noen dager senere...

Ingen slike situasjoner er like. Det tror jeg at jeg vet litt om. Men likevel tror jeg også at jeg vet noe om hva dere gjennomlever i disse dagene - fra det livsglade til det dypeste mørke hvor sannheten for alvorlig planter seg i vår bevissthet.

Jeg er far til fire og svært glad i mine tre barn. Jeg er fortsatt far til fire, selv om Håkon døde fra oss 19.9.2008.
Dagen før snakket jeg med ham hjemme hos oss - i barndomshjemmet hans, familiens trygge havn hvor han alltid var velkommen.
Dagen etter avsluttet han livet på et helt fremmed sted langt unna. Hvorfor? Spørsmålene er mange. Mange svar er ubesvart. Men noen svar har vi. Mobbing og kreative evner og et intellekt som overrasket og forbauset oss positivt mange, mange ganger preget vår sønn.
Synes jeg leser mye av det samme i din post om dette tragiske som har skjedd dere, bm.

Tiden etter det som skjedde i vår familie fredag 19.9.2008 var vanskelig. Det ønsker jeg ikke å legge skjul på. Vi var preget i lang tif, men fikk god hjelp av familie og venner.

Jeg skriver ikke mer nå, men ønsker til slutt å nevne at jeg og Bakpå, som medlemmer av LEVE - Landsforeningen for etterlatte etter selvmord - er her for dere om dere skulle ha ønske eller behov for å ha noen å snakke med.
Om du er i stand til det i den situasjonen du er i og ønsker kontakt sender du meg en kort e-post til admin@mcsiden.no så kommer jeg tilbake til deg hvis og når du ønsker å ha kontakt.

Så langt vi kan ønsker vi her på MCsiden.no også å være til støtte for dere i denne vanskelig tiden.

[Baron von Waffel]

Jeg iler også til med mine kondolanser. Det er så mye man kan få lyst til å si om de som har sviktet. Men det viktigste er at dere ikke gjorde det. Dere stod der for henne.