Men, ettersom jeg nå feirer et år med lappen for motorsykkel, så tenkte jeg prøve å få ned noen av tankene mine her. Har nettopp hatt 10 000km-service på XSR'en min (faktisk på dagen et år siden jeg bestod oppkjøringa (på andre forsøk)), og det er en god del ting som surrer i hodet mitt.
Jeg har eid sykkelen min i omtrent et år nå, da jeg vær svært utålmodig, og gikk inn i butikken til forhandleren - to dager etter oppkjøringa - og spurte hvis det fortsatt hadde den grønne fulleffekt XSR700'en inne (hadde fått tilbud på den en drøy måned tidligere, men turte ikke kjøpe den før jeg bestått oppkjøringen). Joda, de hadde den fortsatt, og noen få dager etterpå kjørte jeg hjem på en nydelig ny sykkel!
Hendelseforløpet var slikt:
Torsdag - bestod oppkjøringa
Lørdag - dro til forhandler for å 'sjekke motorsykler'
Mandag - fikset forsikring og overførte penger til forhandleren
Tirsdag - hentet hjem XSR'en
Hadde jeg vært litt smart, hadde jeg kanskje ventet til våren med å kjøpe sykkel. Fire uker med korte (og kalde) turer, for å så måtte parkere for vinteren er kanskje ikke det lureste man kan gjøre - men jeg angrer ikke, og de få ukene tror jeg var nok noe jeg trengte for å bli litt tryggere nå som jeg hadde lov å gi meg ut alene i trafikken.
Nå, går kanskje ting litt i forveien her. XSR'en må i mye være den første motorsykkelen min, men egentlig hadde jeg jo allerede kjøpt en sykkel i løpet av sommeren. Det første jeg gjorte i sommerferien min i fjor var nemlig å dra til Göteborg og se på en Honda CRF250L, som endte opp med å bli levert "hjem" til Uddevalla litt senere samme dag. Yep, før jeg hadde lappen og fikk lov å kjøre selv
Å kjøre rundt litt på grusveiene (og stiene...) på en sykkel som tåler litt lærte meg en god del. Ikke minst det å øve krypkjøring på en humpete gressplen lærte meg noe om balanse
Denne sesongen har jeg kjørt alene, og kun alene. Til og fra jobb (ikke noen lengre strekning, og enda kortere nå som jeg byttet jobb...), kortere turer etter jobb, og dagsturer i helger og ferie. Kun én tur med overnatting, men den gav mersmak! Den turen var den eneste konkrete turen jeg ønsket ta i løpet av sesongen (over Valdresflya), og er godt fornøyd med at jeg klarte å få den til.
Litt kjedelig å kjøre alene noen ganger, man savner noen å snakke med, diskutere turen eller å lære av ute på veien. Samtidig har det vært veldig nyttig, da jeg kunnet ta ting i egen takt uten å bli stresset hvis jeg ønsker å ta et ekstra stopp eller sakte ned litt. Jeg har i hvert fall kost meg masser!
Jeg merker også hvordan selvtilliten har vokset seg i løpet av sesongen. Fra å ha tatt det veldig pent, til å dra på litt ekstra (innen rimelige grenser da, jeg har fortsatt respekt for konsekvenser). Merker at bykjøringen min har blitt litt mer kreativ, selv om jeg etter beste evne holder meg innenfor hva som er grei adferd i trafikken. Jeg er litt mer foran, i stedet for å bli fast i teite situasjoner så finner jeg veien ut av dem før de hender (hvis dere skjønner hva jeg prøver å si...). Å ha en liten og sprek sykkel hjelper masser her
Så litt om mitt dilemma...
Jeg elsker begge motorsyklene mine, og tror det er til stor del fordi de er de første jeg eier. Jeg har jo ikke noen særlig referanse annet enn skolesyklene. På kjøreskolen kjørte jeg Honda CB650F, og selv om det var gode (skole)sykler, så ble jeg veldig klar over at det ikke var en slik sykkel jeg ønsket meg.
Det går mange tanker om et eventuelt sykkelbyte til neste år i hodet mitt nå. Honda'n ser jeg ikke noen poeng til å selge uansett, da den ikke koster meg noe særlig å eie. Yamaha'n derimot koster meg mere å eie, og jeg har ikke råd til enda en sykkel (hvis jeg ikke kjøper noe gammelt og billigt, men da kommer spørsmål om plass opp i stedet...
).Hvis det blir ny sykkel, så blir det mest sannsynlig noe i ADV-segmentet. Er veldig spent på Yamaha T7, og KTM 790 Adventure er også på listen over høyst intressante sykler som (kanskje) kommer til neste år. Jeg har også siklet en god del over Husqvarna 701 Enduro, men tror den blir litt for ekstrem, men også litt for lik Honda'n min (fast med mere effekt da, selvfølgelig). Ønsker noe som er litt ber behagelig på lengre turer, men som også takler grus godt.
Men så er det jo tingen at jeg blir forelsket i Yamaha'n min på nytt vær gang jeg gir gass fra et lyskryss, ut en rundkjøring eller ut av en (av mange) sving(er) når jeg kjører ut på tur. Skjønner ikke hvordan jeg skal klare å skilles fra den... men regner med at hvis jeg får prøvekjørt noe som gir meg litt samme følelse, men som også passer for lange turer på varierte veier, så vil jeg få densamme gode følelsen. Det blir uansett ikke bytte i år, så jeg har vinteren på meg å finne ut av det. Kanskje blir det å bygge om XSR'en til en scrambler?
Hva jeg enn bestemmer med før til neste år, så er jeg sikker på at de syklene jeg eier nå, ikke blir de siste jeg eier. Det er mange lekre motorsykler der ute, og mange jeg ønsker å prøve. Drømmer om egen prosjektsykkel for å lære å skru er der også, men da må jeg ha plass for det. I dag har jeg bare bakgården til blokket jeg bor i og ikke noen garasjeplass (har gratis vinterlagring i stallet til foreldrene mine i Sverige heldigvis
), så drømmen om å skru på alvor må vente dessverre.Dette ble kanskje litt lengre (og mere usammenhengende) enn hva jeg planert... men et sted må jeg jo begynne
Hilsen en drømmer, med begge beina litt for godt plantet på jorda.
Denne har jeg ventet litt på, regnet med at den før eller senere ville komme 
). Normalt fortsetter jeg bortover, og kommer ned vet Roa, men denne kan stoppet jeg altså ved Stråtjern. Det var sopp jeg var ute etter - og sopp fant jeg! Masser... av trattkantareller! Kantarell og trattkantarell er definitivt favorittene mine.
Kontrasten mellom bildene og musikken altså 
