Begynnelsen...
Dette burde sikkert vært skrevet i starten på "bloggen" men da hadde jeg ikke lest igjennom Jompas Gyldne Tider enda... men når man er offshore HENDER det iblandt at man får en 5-10 minutter ledig og kan la seg inspirere... slik altså i dag..
Jeg vokste opp i et møblert hjem der pappa jobbet (og var komplett uinteressert i alt som gikk på to hjul) og mamma var hjemme i barneårene, men i de tidlige ungdomsåra rundt (84-85 tror jeg) begynte hun å jobbe fulltid, slik at det ble større rom for å finne på ugagn og fanteri.
Vi hadde bilen i en garasjerekke, og der hadde ett eldre ektepar i samme rekkehus også en moped stående (en Tempolett mener jeg å huske) som ingen noen gang hadde sett i bruk. Ved hjelp av ett par eldre kamerater fikk vi etter hvert start på denne, og vi tjuvlånte denne rett utenfor garasjerekka, alltid med en kompis på vakt som kunne si fra om eieren skulle våge seg ut en tur på kvelden.
Etter hvert tok vi mot til oss, og ringte på døra til gamle herr og fru, og ba om å få kjøpe moppen.... og fikk til svar at " jammen den gamle mopeden har da ikke virket på mange år.... om dere kan ha nytte av den, skal dere få den"
Wery well, det gikk ikke mange minuttene før den var på vei til skogs.. vi hadde nemlig funnet en "crossløype" oppi skogen og dit skulle Tempo'en.. skjermer og bagasjebrett var bare ekstra vekt og forsvant av så fort det lot seg gjøre. Deretter prøvde vi (ubevisst) å ta livet av den, vi herjet med den moppen hver dag, så lenge noen hadde penger til bensin... men den gamle Sachs motoren var seig... til slutt vokste vi ifra skogsmopeden og lot noen mindre unger få overta.
Selv hadde jeg fått en ny kompis, Bjørge, som jeg møtte på boksetreningen, Bjørge var nylig flyttet til Odda og hadde både mopeder og motorsykler med på lasset fra Østlandet. Deriblandt en Suzuki AC 50 som ikke virket, men som jeg la min elsk på..
AC 50.jpg
jeg kjøpte den for 500,- i sommerferien i 85 mener jeg å huske, og jeg fikk med en haug med deler som min stakkars far måtte kjøre hjem i Volvoen. Det var knapt plass i garasjerekka men jeg fikk låne litt plass hos den ene naboen som hadde en boble, den tok jo ikke mye plass.
Så da var det plutselig mopedverksted i garasjen og vi var sjelden mindre enn 5 stk der, som skrudde, (med stor entusiasme og vekslende kompetanse kan man slå fast i dag) brukte opp pappas 5-56 og Brakeclean bokser, taperuller og filler... deler blei bestillt via postordre i brevs form fra Udnes Motor og ikke MINST Hobbex.. man måtte jo ha det obligatoriske Cupini styret og drev/kjeder, og større stempler.... man kunne jo borre opp AC sylinderen måtte vite.. og nå var vi blitt så store at vi hadde noen kompiser som var begynt på mask og mekk på yrkesskolen... de borret og honet sylindere på harde livet.
Til slutt fikk vi den mopeden i gang, men da hadde allerede en kompis nede i gata blitt konfirmert og investert i en Suzuki GT 100.. øyyyhhh så kjedelig Ac'n plutselig blei, selv om den gjorde 75kmt med klipte dreieventiler og oppborret sylinder, samt en plombering fattigere.
Så når en kamerat ville kjøpe ACen for 1250,- reiste den ut av garasjen sammen med alle delene, og min far pustet lettet ut, og var ekstra blid noen dager.
Helt fram til jeg hadde satt inn annonse i Haugesunds Avis der jeg søkte etter brukt GT 100, jeg husker jeg fikk 5 telefoner og gikk selvsagt for den som ifølge eieren gjorde 125kmt og var så godt som "strøken"... han skulle 4500,- så det blei ikke nye slalomski den vinteren..
Det første hinderet blei selvsagt å få GT'en hjem.. Haugesund var jo 14 mil unna, en hel dagsreise på den tiden. Pappa var totalt uinteressert i å bli med (les: kjøre og hente sykkelen) men heldigvis, jeg har en eldre søster som hadde kjæreste med pick up, og han gadd å ta turen sammen med meg. Så GT'en kom hjem og igjen måtte pappa avgi plass til en "forhatt" tohjuling. Ikke lenge etter hadde enda en kompis fått tak i en GT så da var vi tre, som etter hvert fikk lett-lappen, men så vidt jeg minnes var det omtrent 50/50 med skruing og kjøring på disse "skrukukiene" Det skjedde aldri at vi alle tre var ute på kjøring samtidig, minst den ene av syklene stod til enhver tid. Men det var utrolig fine sykler å kjøre (mente vi, og husker jeg...tror jeg da)
uten navn.png
En annen bekjent hadde den fantastiske Yamaha LS-2, og jeg mener å huske han tilbrakte en del timer med verktøy i henda, han også...
En del av det å ha egen sykkel medførte at man utviklet ett fantasisk øre for hvilken sykkel det var som nærmet seg, og man skulle ikke bare vite at det var f.eks en Suzuki GP 100, nei man skulle vite HVEM sin sykkel det var også.. man var ikke "voksen" før man visste slikt
Dessuten kunne vi jo ha med damer... hvilken følelse det var å være mobil for egen maskin og få seg "nestenkjæreste" i nabobygda... mmmm.
Jenter som tidligere knapt ville se i min retning var plutselig mer tilgjengelige.. tilsynelatende. Men hvem kunne vel motstå en stripet hockeysveis, en syyyyltynn snørrbrems, cowboystøvler og olajakke med fòr???
Hun var også fra et noenlunde møblert hjem (der faren var utpreget skeptisk
til unge menn med en frisk og fin hockeysveis), og hun var litt mer restriktiv
enn hva jeg satte pris på, når vi var alene på rommet.. men etter en måneds tid fikk jeg etter hvert allernådigst ta på den venstre puppen utenpå Ballgenseren, men da var det også slutt.... etter hvert gikk hun lei maset mitt og en Skrukuki som stod i ro ganske ofte.
Så da ble jeg kvitt både dama og GT'en etter hvert. Dama gikk av seg selv og GTen blei trillet på en henger og forsvant til Eidfjord....
Så kom gromsykkelen på tunet. En Honda XL 100,
images.jpg
offroader, firetakter og med årntlige knaster i dekka. Den hadde jeg enormt med glede av, den var betydelig slappere enn GTen selvsagt, men den gikk og gikk og gikk.. kan ikke huske jeg gjorde noen større reprasjoner på den, og den blei brukt hardt. Plutselig var jeg interessert i å bli med på hytta igjen, og kjøre på skogsveier, stier og alle mulige og umulige plasser. Det var mer enn en gang en kompis måtte komme og hjelpe meg tilbake til veien
har mange ganger tenkt at lykken var vesentlig bedre enn forstanden, og at mine foreldre var så rolige, er for meg ett under.. jeg er jo bekymret hver gang Jr legger avgårde med lettsykkelen sin... nuvel
En kamerat som var ett år yngre enn meg investerte konfirmasjonspengene i en Suzuki ER 100 og sammen var vi på mang en safari, er rimelig sikker på vi kjørte hver eneste kilometer av grusveiene i kommunen det året. Vår, sommer, høst eller vinter.. vi kjørte uansett
Den ene gangen jeg skulle kjøre hjem fra Frog-disco i ungdomshuset (det var i januar 1989) var det 15 kuldegrader, og jeg klarte ikke å få ut sidestøtta på XLen, så kaldt var det.. gikk over ende i snøen med pinnstive knær... noe av sjarmen med vinterkjøring forsvant den kvelden. Sykkelen blei mindre brukt, og etter hvert satt bort, jeg fikk bil-lappen og fokuset endret seg litt.
Etter hvert kjøpte en av mine beste venner seg en vaskeekte trailsykkel, og XLen fikk en ny renesansse, jeg hadde jo etter hvert begynt å tjene penger... så jeg fikk tak i en 125ccm topp fra Sverige som passet på motoren min, jeg satte på høyere dempere og en litt større bakfelg med crossdekk. Igjen blei det mye terrengkjøring og begrepet "gutta på skauen" fikk en egen mening for oss....
Dog innhentet tiden oss begge, og man møtte det som blei etter hvert koner og mødre til våre barn, og til slutt exkoner selvsagt. Da skiftet de navn til Dragen etc.
Men da var man blitt så voksen at man kunne ta tung lappen uten å måtte spørre om lov.... men mine første tung-mc minner kan jeg skrive om en annen gang
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
Tror den hadde gjort susen inni fjorden på tørre sommerveier!!
