Når hadde du sist følelsen av at "Dette kunne ha gått galt?".

[SilverSmurfer]

Kjørte en tur i Valdres for noen dager siden. Fant en vei med den ene fantastiske svingen etter den andre, og kjørte etter fartsgrensen. Men så kommer det en flott venstresving forran meg, med en bakke på venstre side av veien slik at jeg ikke kan se om det kommer noen i motsatt kjøreretning, jeg ligger i 80 og legger meg helt inn mot senter av veien.

En en fantastisk sving å kjøre, men når jeg kom ut av den begynte jeg med en gang å tenke på hva som kunne ba skjedd hvis det kom en bil i motsatt retning. Med den manglende sikten jeg hadde så lå jeg alt for nære inn mot senter av veien, og hvis det hadde kommet noen i motsatt retning hadde det fort endt i en alvorlig ulykke for min del.

Det gikk jo helt greit, og det var vel omtrent ikke en eneste bil som kom i motsatt kjøreretning i løpet av en halvtimes kjøring, men jeg hadde en klar følelse på at dette kunne ha gått galt, og at nå må jeg ta meg i sammen litt og kjøre litt mer forsiktig.

Jeg kan ikke være den eneste her som har fått en slik følelse av å ha gjort et litt for dårlig valg. Så når hadde du sist den følelsen?

[AJ]

Har opplevd noen episoder siden også, men ikke på samme nivå som denne rett ved her jeg bor, i 2020.
Hendelsen gjorde at jeg skrev denne kommentaren i avisen jeg jobbet i på den tiden:

Skjerp dere kommentar I Farta juni 2020.pdf

[Bjerknez]

Jeg kan faktisk ikke huske en slik følelse. Kanskje jeg bare har fortrengt det?

[mekkern]

Dette ser/føler jeg ofte.
Som regel er det TLF med i bilde-eller mulig rus...

vanligvis er jeg ikke involvert men observerer.

[Tom Færøvig]

Hadde en opplevelse på sensommeren ifjor på vei mellom Suleskar og Lysebotn som i etterkant kan defineres som lærerik og pisseskummel. Kom bak en nederlandsk bobil som var godt fornøyd med utsikten og lå midt i veien i 30-50 km/t. Syntes farta var litt lav og ga meg til kjenne i speilet til vedkommende, først en gang og ennå en gang med et par blink med fjernlyset. Etter en liten stund senket bobilen farten og la seg godt ut til høyre foran en lang rett slak oppoverbakke. Jeg la meg ut og tenkte takk skal du ha, gasset rolig opp på siden og akkurat da la bilen seg midt i veien igjen. Jeg hadde ikke noe valg, måtte legge sykkelen ut på pukken og holde både pusten og styrefart og gjett om jeg var glad da forhjulet la seg rolig inn over asfaltkanten foran bobilen! Akkurat da hadde jeg høy puls, masse adrenalin i kroppen og god lyst til å klappe til sjåføren i bobilen. Jeg var sinna på sjåføren i bobilen og glad for at ikke jeg tok i fjellet på siden av pukksenga. Etter å ha rullet noen meter til tenkte jeg at kanskje jeg tok en invitt som ikke var der. Hvordan vedkommende kunne unngå å se meg på siden av bobilen med verdens beste speiler skjønner jeg ennå ikke. Bobilen blinket riktignok ikke til høyre i det den la seg godt ut, men man føler seg rævkjørt etter en slik episode. Lærdommen er : ikke ta alt for gitt og vurder å klappe til sjåføreren neste gang slikt skjer

[Bjerknez]

Når jeg leser svarene her så har jeg trolig missforstått spørsmålet. Det er mye som KUNNE ha gått galt hvis man velger å dra frem alle scenarioer og krisemaksimerer. Da kan jeg komme på mange episoder.

Men jeg kan telle på to fingre (tror jeg) ett par episoder jeg kan kalle nestenulykker for egen del. Den ene gangen stivnet jeg i en sving og gikk litt over i motgående kjlrefelt med en halvmeter over stripa. Det kom ingen bil, heldigvis.... så der kunne det gått galt.

Den andre gangen ble en bilist terget av at han måtte stoppe for meg i en rundkjøring når jeg åpenbart hadde forkjørsrett. Han ble så provosert tydeligvis at han la seg tett opp i ræva på meg og når jeg stoppet i neste rundkjøring så dultet han borti skiltplata mi med bilen. Da svartnet det i hodet på Bjerknez....

Han fikk en verbal irettesettelse han sent glemmer og hadde han ikke sveivet opp ruta så hadde jeg tredd knyttneven gjennom den. Ikke det smarteste, men da var det svart hos meg et øyeblikk. Han la seg til slutt helt flat og var nesten på gråten. Han ba om unskyldning og jeg tok denne litt vemodig i mot og kjørte videre.

Det er den eneste gangen jeg kan huske at det har blitt så svart.

Bortsett fra disse to episodene som jeg annser som ganske alvorlige, så kan jeg ikke si jeg har opplevd nevneverdige episoder i trafikken. Hvis jeg da ikke skal ta med alle bilene som kjlrer rett ut forran deg i kryss etc. men dette er jeg så vant til at jeg har lørt meg å leve med det.

[AJ]

Hadde en opplevelse på sensommeren ifjor på vei mellom Suleskar og Lysebotn som i etterkant kan defineres som lærerik og pisseskummel.

Hadde en lignende opplevelse med en møtende bobil med norsk sjåfør som jeg mener burde vite bedre når man kjører på smale svingete veier som Suleskarveien:

https://www.mcsiden.no/viewtopic.php?p=117969#p117969

Dette er vel den hendelsen jeg ofte har tenkt kunne gått riktig ille. Men heldigvis gjorde det ikke det.

[Tom Færøvig]

Hadde en opplevelse på sensommeren ifjor på vei mellom Suleskar og Lysebotn som i etterkant kan defineres som lærerik og pisseskummel.

Hadde en lignende opplevelse med en møtende bobil med norsk sjåfør som jeg mener burde vite bedre når man kjører på smale svingete veier som Suleskarveien:

https://www.mcsiden.no/viewtopic.php?p=117969#p117969

Dette er vel den hendelsen jeg ofte har tenkt kunne gått riktig ille. Men heldigvis gjorde det ikke det.

Marginene er små og noen ganger må en bare prise seg lykkelig at ikke en får sommeren i gips eller det som verre er
Viktig å dele slike "nestenulykker" med hverandre, så ikke vi alle går i samme fella samtidig

[Tom Færøvig]

Han fikk en verbal irettesettelse han sent glemmer og hadde han ikke sveivet opp ruta så hadde jeg tredd knyttneven gjennom den. Ikke det smarteste, men da var det svart hos meg et øyeblikk. Han la seg til slutt helt flat og var nesten på gråten. Han ba om unskyldning og jeg tok denne litt vemodig i mot og kjørte videre.

Det er den eneste gangen jeg kan huske at det har blitt så svart.

Bortsett fra disse to episodene som jeg annser som ganske alvorlige, så kan jeg ikke si jeg har opplevd nevneverdige episoder i trafikken. Hvis jeg da ikke skal ta med alle bilene som kjlrer rett ut forran deg i kryss etc. men dette er jeg så vant til at jeg har lørt meg å leve med det.

Tenker sjåføren var glad for å kunne ta med seg tanngarden hjem den dagen

[SilverSmurfer]

Når jeg leser svarene her så har jeg trolig missforstått spørsmålet. Det er mye som KUNNE ha gått galt hvis man velger å dra frem alle scenarioer og krisemaksimerer. Da kan jeg komme på mange episoder.

Det var helst snakk om situasjoner der du sitter igjen med følelsen av å ha gjort en feilvurdering eller å ha tatt en unødvendig risiko ja. Feks som min, hvor jeg tok en innersving på en trang vei i 80 km i timen uten å kunne se om det kom noen i motsatt retning.

Og du kan lett si at jeg krisemaksimerer, men samtidig så kunne jeg ha lagt meg lenger ut i kanten på min side av veien for så å kjøre svingen uten noen som helst nevneverdig risiko. Så jeg satt igjen med følelsen av å ha gjort en førerfeil, med den sikten jeg hadde så burde jeg ha lagt meg lenger ut.

[Bjerknez]

Han fikk en verbal irettesettelse han sent glemmer og hadde han ikke sveivet opp ruta så hadde jeg tredd knyttneven gjennom den. Ikke det smarteste, men da var det svart hos meg et øyeblikk. Han la seg til slutt helt flat og var nesten på gråten. Han ba om unskyldning og jeg tok denne litt vemodig i mot og kjørte videre.

Det er den eneste gangen jeg kan huske at det har blitt så svart.

Bortsett fra disse to episodene som jeg annser som ganske alvorlige, så kan jeg ikke si jeg har opplevd nevneverdige episoder i trafikken. Hvis jeg da ikke skal ta med alle bilene som kjlrer rett ut forran deg i kryss etc. men dette er jeg så vant til at jeg har lørt meg å leve med det.

Tenker sjåføren var glad for å kunne ta med seg tanngarden hjem den dagen

Det som provoserte meg mest var at jeg antok at denne mannen var psykisk ustabil et øyeblikk og befant seg på et nivå hvor han kunne potensielt skadet andre trafikanter med vilje. Siden han dultet borti meg. Akkurat der og da så tenkte jeg ikke konsekvenser overhodet. Jeg satt sykkelen på støtta midt i veien forran rundkjøringen og resten tok adrenalinet seg av. Det funket.

Jeg håper virkelig jeg fikk ryddet opp i hodet hans den dagen, en gang for alle. En ting er å kjlre opp i ræve på meg og vise sin aggresjon. Slikt kan man normalt sett bare komme seg lett bort fra med motorsykkel ved å gi gass og legge noen biler i mellom. Men denne gangen så dultet han borti meg og jeg sto mellom han og en annen bil.

Da satt han meg i situasjon som gjorde at jeg ikke hadde noe annet valg der og da. Hva om han bestemte seg for å bare peise på liksom? Det var det første jeg tenkte. Derfor klikket det litt og gikk i svart.

[kgjersda]

Jeg antar det var sist gang han i bilen følte "dette kunne gått galt"

[Bjerknez]

Jeg antar det var sist gang han i bilen følte "dette kunne gått galt"

Hehe, jeg håper det :)

Må bare understreke at jeg ikke er noen bajass som kjlrer rundt og slår folk som ikke oppfører seg. Det er ytterst skjeldent det svartner slik for meg og jeg kan telle på tre fingre hvor ofte dette har skjedd på mine snart 46 år. De fleste sier faktisk at jeg er i overkant tålmodig og i 95% av tillfellene klarer jeg helt fint og snakke meg ut av situasjoner (eller inn)

De fleste ting som skjer i trafikken vedrørende biler som bryter vikeplikter etc. pleier jeg å ikke bry meg så mye annet om enn at jeg slenger noen gloser i hjelmen. Men når jeg føler jeg har aggressive bilister rundt meg er prioritet en og komme seg bort fra situasjonen. Blir jeg låst opp i et hjørne så så kan det fort gå galt. Men dette har kun skjedd en gang på mine 8 år som motorsyklist. :)

[Jompa]

Jeg har en stygg uvane med å kjøre for nær midten av veien i venstresvinger.
Sånn at jeg ofte er en meter inn i motgående felt med overkroppen.
Det har hendt flere ganger at jeg har måttet ta unnamanøver midt i svingen når det har kommet bil imot.
Så følelsen av at det kunne gått skikkelig galt kjenner jeg godt.

[kgjersda]

Etter at jeg lærte meg å utnytte "trailbrake" i sving så har jeg blitt mye tryggere i sving og i fart. Dette har indirekte ført til at jeg føler meg mer rolig på veien og det har gått lang tid siden sist jeg hadde en "dette går ikke".
Jeg tror på at det å kjøre defensivt og godt innenfor ferdighetsnivået senker stresset ved å kjøre, som gir mer "til overs" for å håndtere det uforutsette.