Årets siste?
Vel, hvert fall av det litt lengre slaget ,njaa…. lang og lang…i forhold til gradestokk, vær & forhold var den lang nok… rundt 35 mil….
Vi har ”sykla” i 3-4 år nå ..siden jeg tok opp igjen sykkel.. og vi liker de turene mer og mer … begge to.
Siden det er lave temperaturer om morgenen og kvelden blir daglig rute ikke så lang som midt på sommeren, men en liten tur til svenskegrensen for cigarillos og en ost ..det er passe ..
I sommervarmen prøver vi å komme opp om morgenen og på sykkelen litt tidligere og tar en ”transport etappe” omgående, dvs 1-2 timer i jevn fart før vi roer ned og nyter turen på annen måte.. På de par timene kommer vi 15 -20 mil hjemmefra og i ”nye ” omgivelser og får mer ”turfølelsen” innover oss…
Vel, som nevnt, det var ikke midtsommervarme nå , så vi drøyde avgang til etter 11 ..og fremdeles var det bare 9 grader…
Vår erfaring har lært oss at 9 or OK , 12-13 hadde vært veldig bra.. mens ned mot 6 begynner å bli kjølig..
”Turen” begynner allerede etter morgenkaffen med litt planlegging av klær og alternative reiseruter.. Vi prøver å kle oss etter omtrent samme temperatur, så hvis en fryser, fryser den andre og svetter en , ja.. så er den andre våt også ..
I dag ble det strømpebukse og ” under, vinter, lang” som det heter i forsvaret på henne.. og skinnbukse oppå.
På meg ble det lange hvite og tekstilbukse med påkneppet membraninnlegget.
En rask frokost, jeg går ut og monterer GPS, triller ut ”doningen” og spenner på T-bagn bak…
Vi har lært oss trikse å vente på hverandre mht å ta på siste klær ,,men nå er tiden inne…
”Babyen” vår starter med et lite vræl…,,den får et par minutt å ”gå seg til” på… før vi klyver opp og triller ut av boligfeltet.
Lite trafikk, tørre veier og vi suser av gårde,,, men morgentåken vil liksom ikke lette..
Etter værmeldingen på PC skulle det bli 12-13 og sol med noen skyer, mens det vi opplever er tåke og 9….
Vi suser gjennom byen.. utover landet… oppover noen mindre åser ,,, trafikken er fortsatt snill og vi ligger som vanlig 10-15 km over grensen …
Tåken henger i…på toppene er vi inne i solen i korte øyeblikk, men nedover slettene er det tåke og gradene faller inne mellom ned til 7….
Planen var å trille radig rett til svenskegrense,,, dvs. på forhånd hadde jeg langt inn punkter på GPS’n slik at vi kunne ta noen små omveier.. dvs finne nye veier mer eller mindre parallelt med de vanlige ..gamle veier osv .
Hun som sitter bak liker slikt for vi kommer på områder vi ikke har vært på 10-15 eller 20 år… selv om de faktisk bare er en times tid fra vårt hjemsted…
Jeg liker slikt av samme grunn, mens også for å komme mer innpå livet rundt om ,, en lørdag formiddag,,, hva gjør folk…og hvordan har de det…
Vel .. det ser man jo ikke ,men så lenge jeg tror det …
Motorveier bruker vi bar når vi må…
Etter en times tid opp og ned noen åser, langs noen fine morgenstille vann… var tåken fremdeles der og gradene var bare glimtvis op mot 10..
Det var på grensen til kald med de klærne vi hadde på .. og redningen ble å se etter første ”vaffelhus”
En kaffekopp, bittelitt å spise på , en20 minutt eller en halvtime inne i varmen gjør underverker i slike situasjoner…og ute var det sannsynlig lyset vill e kommer mer og bringe 2-3 grader til..
Vi fant en koselig Taverna langs veien og svingte inn..
Av gammel vane så jeg etter en parkeringsplass slik at vi kunne se sykkel og utstyr fra kaffe bordet, og var heldig å finne, en.
Så titter jeg alltid på bakken der jeg parkerer før jeg kjører inn i ”luken”,,, for å se etter grus, våte flekker osv..
Kaffen var god …. Er det bare meg eller er det blitt bedre kaffe rundt om de siste årene?
Vel, vaffel ble det også… og litt morsomheter med ei blid serveringsdame…
Akkurat SÅNN skal slike stopper være..
Gjennom vinduet så vi en familie på vei til sin bil stoppe og beundre tohjulingen vår…
Særlig ”pappaen” studerte krommet sylindere og forgassere med stor interesse,,,
Kaffe og vaffel var unnagjort og vi var varme, blide og klare for neste bit som ville bli fram til ”super’n” i Sverige..
Et kort blikk under sykkelen under påkledning fortalte meg at her var ingen våte flekker eller noe, verken under motor eller kardang.. så den hold fortsatt tett for olje og frostvæske.
Gradene hadde steget opp til 10-12 …tåken lettet og liver var herlig…….
Sverige var der på ca 1 time… og vi trillet litt rundt om de forskjellige sentrene.. og ned langs ”hovedgaten” i Charlottenberg for å orientere oss om åpningstider og se etter konditori..
Det er hobbyen vår, unnskyldningen, for turer til Gol, Lygna, Hurum, Drammen,..og gjerne Bergen at vi skal sjekke ut dagens kakeutvalg
God bløtkake i Charlottenberg , billig cigarillos på tobaksbutikken vegg i vegg… og jammen fikk vi plass til en ost, en sekspakk og kveldens biff i T-baggen. Min bedre halvdel ville ha søndagsmiddag opp i der og , men jeg var litt streng og sa at det blir for tungt.
Vel, for tung ville det ikke bli, men jeg liker ikke tanken på for mye slengende rundt bak på sykkelen… i svinger osv. Fort gjort å få en ekstra ”vipp” midt i en sving osv.
Sekspakken var mer enn nok.
Mission accomplish!
En halvtime i Sverige var nok… for det er ikke butikken som var målet, men turen…
Vi ble enige om å kjøre om Oslo hjem.. og jeg la inn et par punkter på GPS’n for å komme på de veiene vi ville..
GPS er kult!
Ikke til å erstatte kart, men som et tillegg til kart.
Kjøp GPS, lær deg den å kjenne , lær den å kjenne så godt at du også vet hvordan du skal ”lure den”…. For det bør du noen ganger..
Vi trillet av gårde… vel, inne mellom må vi forandre litt for variantens skyld ..så jeg benyttet brede veier i Sverige til å ”renske opp” sylindere og eksosanlegg ….
Jeg kan kjøre overalt på 5 gir med min 1500 ccm…helt fra rundt 40 km kan jeg akselerere og holde farten til trafikken uten å gire , men hvis jeg vil leke med kan jeg gire ned ett eller to hakk og…cruiser doningen forandrer seg til en rakett …
Hun som sitter bak smiler bare ennå bredere…og klamrer seg til meg på en meget behagelig måte ..
Jeg har forstått en ting med oss og sykkel.
En eneste ulykke .. en eneste nesten ulykke .. så er det over.
Jeg vet , uten at hun har sagt det, at en eneste nesten ulykke så begynner hun å tenke annerledes , bli redd… skremt… og den slags tanker overtar for gleden som hun har ved dette i dag.
Og jeg vet at om vi slutter å dra på turer sammen, så kan jeg likeså godt selge ”babyen”
Å cruise på landeveien er kult, å cruise sammen med henne er 10 ganger kulere…
Så, etter litt moro i høye hastigheter på steder der det var god oversikt roet vi oss ned mot litt over grensen igjen.. og slang beina på Highway bars…
Vi gled …jeg liker det svenske ordet for slike sykler… ” glidere” …. Vi gled nedover på den norske siden av svenskegrensen,,, forbi små vann…koselige plasser,,, flere tomme badesteder,, flytebrygger med noen spor av mennesker og sommeren som hadde vært… før vi kom inn på mer kjente veier en times tid fra Oslo.
Gradene hadde falt litt igjen.. og vi stoppet for en varm kopp ..
Med overlegg fylte jeg ikke bensin da , men sørget for at vi måtte han en ny stopp om 15-20 minutt .. for på den måten å får en stopp og røre litt på kroppen…
Der var halvmørkt innen vi nådde Oslo , og jeg vet ikke hvorfor , men jeg liker mørke..
Synes byer og veier er mer fascinerende i halvmørke… kanskje fordi mørket skjuler noe .. og overlater mer til min fantasi? …
Vi cruiset rask innover og ”varmet oss” i en og annen tunnel på veien…
Noen ganger svinger vi av og glir gjennom byen, denne ganger suste vi under byen… vi hadde fremdeles over en halvtime på andre siden igjen før vi var hjemme…
Rart med det slike småturer …uten at de er så spesielle så gir de så mye…
Tett samvær, inntrykk,,, og en god biff til kvelds med påfølgende perfekt cigarillos…
Jeg leste Færøyvik , han som reiser i Asia si, det fine ved å reise er at man er i bevegelse..
Kanskje det er der det stikker for oss som cruiser også… vi er i bevegelse og lurer alltid på hva som er rundt neste sving ...
Årets siste?
Indian skrev:Årets siste tur for meg blir når det ligger en 5 cm tykk lag med is på veien.
.. da er du litt villere enn meg For 30 år siden kjørte jeg Gilera moped som gjorde rundt 80 på sletta ..
Den kjørte jeg hele vinteren på både snø og is , og ned i en del kuldegrader,,, men ikke med doningne på 300 kilo jeg har nå ..
Jeg plukket den opp i fjor vår, 50 - 60 mil hjemmefra... for å kjøre den hjem. Det var tidlig vår med både regn og sludd over fjellet før jeg var hjemme .. men det var bare kult ...
"Do the right thing"