AJ skrev: ↑25 mar 2021, 19:17
Det er en kommentatorsak i Aftenposten i dag, skrevet av Therese Sollien, hvor hun blant annet skriver:
– Minoritetene er mer utsatt for alvorlig sykdom fra covid-19, selv når man korrigerer for kjønn, alder, bosted og yrke. Man kan snakke til man blir blå i fjeset om at det handler om trangboddhet, serviceyrker og fattigdom. Men det gjør ikke
bare det.
– Selv når man tar høyde for alle disse faktorene, blir de største innvandringsgruppene fra Midtøsten og Afrika sykere enn majoritetssamfunnet. De blir oftere syke, og de blir mer alvorlig syke. Likevel skal medlemmer av disse gruppene på påsketur til utlandet. Hva skal man gjøre med det?
(Saken er bak betalingsmur)
Ikke helt enig i dette. Hvis du leser rapporte fra FHI som hun refere til (
https://www.fhi.no/publ/2021/covid-19-b ... tet-bekre/) så avsluttes den med:
Vi har ikke hatt tilgang til individdata om relevante sosioøkonomiske forskjeller, som for eksempel inntekt, utdannelse, botid og trangboddhet. Vi har heller ikke hatt tilgang til data om andre antatt relevante faktorer som bevegelsesmønster, foreldres språkferdigheter, helsekompetanse, graden av sosial interaksjon, medievaner og annet som kan påvirke atferd som beskytter mot smitte, etterlevelse av råd og tiltak, karantene og isolasjon.
Konklusjon
Smittetrykket har vært høyere blant norskfødte med utenlandsfødte foreldre enn resten av befolkningen, og særlig blant personer med foreldre født i Pakistan, Tyrkia, Somalia og Irak. Årsakene til forskjellene kan i liten grad forklares med de dataene vi har tilgjengelig.
Dette er komplisert og veldig mange faktorer man ikke har tatt med her. I veldig mange sammenhenger ellers ser man koblinger nettopp mot ting som inntekt og utdannelse f.eks. Se
https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/ ... rskjeller/
