Ketil`s MC-logg - Oppdatering av sesongen 2023

Din egen Forum-blogg! Om MC-livet ditt og annet du vil dele med andre.
Svar
Brukeravatar
Ketil
Innlegg: 612
Registrert: 07 jun 2012, 11:00
Motorsykkelen din: BMW1250GSA 2019
Sted: Pasvik

Ketil`s MC-logg - Oppdatering av sesongen 2023

Legg inn av Ketil »

Heisann!
Tenkte det var på tide å komme med en liten presentasjon her på mcsiden.no. Jeg er stadig vekk innom og leser med stor interesse mye av det som legges ut her av de som er aktive. Om jeg kommer til å bli særlig aktiv vet jeg ikke ennå, men litt av ren høflighet (med tanke på all hjelpen jeg har fått) synes jeg det er greit å komme med noen ord om meg selv, så får vi heller se hva det blir til på sikt.

Jeg er i slutten av 40-årene og utflyttet trønder som snart i 20 år har bodd i Øst-Finnmark. Har i alle disse årene jobbet med ungdom i skolesektoren, og synes egentlig jeg har verdens beste jobb. Mine interesser handler mye om ulike former for friluftsliv, noe annet ville kanskje vært litt sært med tanke på at man bor der man bor. Jeg er gift og har to voksne gutter. I tillegg har jeg to Alaska-huskyer som jeg prøver å lufte så mye som mulig. Når det kommer til mc så er jeg som en del andre inne i min andre mc-periode. Jeg rakk å ha to ulike motorsykler før livet innhentet meg med barn og forpliktelser som tilsa et mer egnet kjøretøy enn mc. Det tok derfor over 20 år før jeg igjen gjenopptok mc-livet og kjøpte meg en pent brukt Suzuki Vstrom 650. Sist høst oppgraderte jeg mc-livet til en brukt Yamaha Supere Tenere 1200, en mc som er så nære min mc-drøm som mitt budsjett tillater. Prøvde først en BMW GS, men Teneren opplevdes mer "riktig" for meg og jeg angrer ikke på dette kjøpet.

Mc-kjøring for meg handler mye om avkobling og friluftsliv, komme seg ut på tur og da gjerne med telt og fiskestang bakpå. Det blir stort sett turer i her i nord, og da spesielt langs kysten hvor de beste mc-veiene er og naturen mest spektakulær. Sommerens tur går derimot den andre veien, østover og inn i Russland. Planen er å kjøre over grensen ved Kirkenes over Kola-halvøya og nedover Karelen ned til St. Petersburg. Overnatter i Kirovsk, Belomorsk, Petrozavodsk og St. Petersburg. Hjemturen er planlagt via Finland, og da langs de store innsjøene i Øst-Finland. Jeg har i løpet av de siste 20 årene reist mye i Russland, med både bil, buss og tog, men aldri på motorsykkel. Så dette blir en spennende tur selv om ruta er relativt kjent og veiene kanskje noe kjedelige for mc-kjøring. Vanligvis kjører jeg soloturer, men denne gangen er en kompis med, greit å være to på en slik tur og så er det jo hyggelig med selskap også. Ellers har jeg stor glede i å vedlikeholde og stelle med egen mc. Jeg har liten erfaring med mekking på mc, men det er utrolig hva man får til med litt studier av manualer, gjennom å se videoer på YouTube og ikke minst all hjelpen og den samlede kompetansen som finnes inne på mcsiden.no :thumleft

Som nevnt så vet jeg ikke hvor mye jeg kommer til å bidra her inne med innlegg og oppdateringer, men satser i alle fall på å avgi noen referat fra mine turer. Har ikke helt knekt koden ennå med å legge ut bilder, har så langt lagt inn bilder i Tapatalk direkte fra mobilen. Dette får holde til så lenge. Nå retter sommerværet seg ser det ut til, og jeg skal ut å vaske sykkelen og ta en tur i finværet :vs
Sist redigert av Ketil den 07 jan 2024, 23:05, redigert 29 ganger totalt.

Brukeravatar
kjellv
Moderator
Innlegg: 6938
Registrert: 14 aug 2012, 23:16
Motorsykkelen din: Yamaha XT1200ZE Super Ténéré
Sted: Molde
Kontakt:

Re: Ketils mc-liv

Legg inn av kjellv »

Velkommen som blogger Det skal bli interessant å følge deg. Særlig fra den spenstige sommerturer du har planlagt. Gleder meg til det!

Sent fra min TA-1053 via Tapatalk


Brukeravatar
Ketil
Innlegg: 612
Registrert: 07 jun 2012, 11:00
Motorsykkelen din: BMW1250GSA 2019
Sted: Pasvik

Re: Ketils mc-liv

Legg inn av Ketil »

Da har vi ankommet St. Petersburg. Har hatt en flott kjøretur nord fra Murmansk og sørover gjennom Karelen. Mange opplevelser og mange hyggelige folk har vi truffet underveis. Å kjøre mc i Russland går helt fint, men litt vel heftig trafikk når vi kom lenger sør. Turen fortsetter til Tallin i morgen, turkompisen tar ferja til Stockholm og jeg over til Helsinki. Får skrive et lengre referat senere, men slenger ut noen bilder til så lenge.
Bilde
Bilde
Nikel
Bilde
I Murmansk
Bilde
Monchegorsk
Bilde
Kirovsk
Bilde
Kandalaksa ved Kvitsjøen
Bilde
Bilde
Polarsirkelen
Bilde
Kovda
Bilde
I Kovda ble vi invitert på lunsj.
Bilde
Hotell Gandvik i Belomorsk
Bilde
Her starter/slutter Kvitsjøkanalen
Bilde
Bilde
St Petersburg, marinens dag i dag



Sent from my iPhone using Tapatalk

Brukeravatar
AJ
Administrator
Innlegg: 37744
Registrert: 30 sep 2006, 18:46
Motorsykkelen din: KTM 1290 SA S, ('18), Moto Guzzi v7 850 Special 100 year Anniversary
Sted: Lunner på Hadeland
Kontakt:

Re: Ketils mc-liv - På tur i Russland

Legg inn av AJ »

Du verden! Dette var skikkelig artig å lese :twothumbs: !!

Flotte bilder fra "ukjente"plasser for de av som har kjørt MC en stund, antar jeg.
Gleder meg absolutt til å leseen mer utfyllende reiserapport når den tid kommer.

Stor stas, synes jeg, at du deler en slik spennende kjørerute med oss her inne på MCsiden.no.

Du velger suverent selv selvfølgelig om du vil legge ut tekst og bilder fra turen. Og om du gjør det i egen blogg her inne eller i reisereferatforumet, er helt opp til deg.
Uansett så ser jeg fram til å lese mer og ikke minst ta turen selv gjennom bildene dine :thumleft
________________________________________________________________________
De som ønsker å bidra økonomisk til driften av forumet kan benytte et av alternativene her.

MC'er:
Suzuki GSX 1100 EF, 1985 (1991), Yamaha TDM 900, 2006 (2006 - 2010), Triumph Tiger 1050 SE, 2010 (2010 - 2012), Moto Guzzi Stelvio 8V, 2012 (2012 - 2015), KTM 1290 Super Adventure, 2015 (2015 - 2018), KTM 1290 Super Adventure S, 2018 (2018 - -->), KTM 390 Duke, 2021 (2021 - 2023), Moto Guzzi V7 850 Special 100 Anniversary (2023 - -->)
KTM 1290 SA S - nok en god grunn til oppmaskinering Bilde

Brukeravatar
Dansekris
Innlegg: 1246
Registrert: 12 jun 2016, 18:21
Motorsykkelen din: T7
Sted: Oslo

Re: Ketils mc-liv - På tur i Russland

Legg inn av Dansekris »

Dødskult! :thumleft

Ser frem til flere referater og bilder.

Snakker noen av dere russisk? Hvordan er det å kjøre MC i Russland?

Brukeravatar
Skogstrollet
Innlegg: 742
Registrert: 03 okt 2016, 13:29
Motorsykkelen din: Honda CRF250L, Yamaha XSR700
Sted: Oslo

Re: Ketils mc-liv - På tur i Russland

Legg inn av Skogstrollet »

Russland er et sted jeg ikke tror jeg vurdert å kjøre i en gang... Utrolig kult å lese om noen som tar den veien! :D
"Finns ingen plats att gömma sig
Vart du än går skogen hittar dig"

Brukeravatar
kjellv
Moderator
Innlegg: 6938
Registrert: 14 aug 2012, 23:16
Motorsykkelen din: Yamaha XT1200ZE Super Ténéré
Sted: Molde
Kontakt:

Re: Ketils mc-liv - På tur i Russland

Legg inn av kjellv »

Jeg er helt enig med Skogstrollet, for meg virker det også helt uoppnåelig å kjøre motorsykkel på langtur i Russland. Men det fortoner seg nok helt annerledes når man bor der Kjetil bor. Han kan faktisk klatre opp på slagghaugene utenfor byen så ser man jo over grensa til Russland. Jeg har selv gjort dette, men det er så lenge siden at den gang var grensen umulig å krysse.

Fantastisk morsomt å se bilder fra denne turen. Jeg ser veldig fram til flere oppdateringer fra deg. Spesielt fordi jeg har et forhold til sykkelen din, den var levert fra oss da den var ny og jeg har selv prøvekjørt den :thumleft

Brukeravatar
Ketil
Innlegg: 612
Registrert: 07 jun 2012, 11:00
Motorsykkelen din: BMW1250GSA 2019
Sted: Pasvik

Re: Ketils mc-liv - På tur i Russland

Legg inn av Ketil »

Da er jeg ankommet Finland og har vendt nesen mot nord og hjem. Finland er kanskje ikke det mest spennende mc-landet, men har valgt en østlig rute langs en del innsjøer, så vi får seBilde

Turen fra St Petersburg til Tallin gikk veldig fint. Greit å komme seg ut av storbyen så lenge man har GPS. Å kjøre mc i Russland er egentlig bare hyggelig, men det er klart noen som tar noen vel drøye forbikjøringer, så det må følges med hele tiden. Spesielt heftig inn mot St Petersburg . Det som er veldig bra er all positiviteten du møter som motorsykkelist, mange smil og nikk fra andre trafikkanter, og absolutt alle på mc hilser, uansett merke. Jeg var en tur innom alpene tidligere i sommer, på biltur, var en del galinger der også på fire og to hjul. Grensepassering gikk også raskt, effektivt både på russisk og estisk side. Landeveien i Estland er også fin, og trafikken litt roligere enn i Russland. Fikk ikke sett mye av Finland da vi måtte rekke ferja.

Skal gi et mer utfyllende turreferat senere. Slenger på noen bilder.
Bilde
Avgang fra St Petersburg

Bilde
Pitstop i Ivangorod på grensen til Estland

Bilde
Grensepassering

Bilde
Grensen mellom Estland og Russland, grensen går i elven mellom de to borgene.

Bilde
Lett jubel på motorveien utenfor Tallin

Bilde
Ferjekø, turen over tok 2,5 time

Bilde
Tallin

Bilde
I Helsinki



Sent from my iPhone using Tapatalk

Brukeravatar
Jompa
Moderator
Innlegg: 6943
Registrert: 08 jan 2011, 14:52
Motorsykkelen din: Triumph Sprint GT 1050
Sted: Alta

Re: Ketils mc-liv - På tur i Russland

Legg inn av Jompa »

Hei.
jeg har lest igjennom historien din så langt.
Har selv aldri vært i Russland, bare ved grensa.
Men det er ganske rart at det finnes "en annen verden" bare noen mil unna.
De svake øyeblikkene er de beste øyeblikkene.

Brukeravatar
Ketil
Innlegg: 612
Registrert: 07 jun 2012, 11:00
Motorsykkelen din: BMW1250GSA 2019
Sted: Pasvik

Ketils mc-liv

Legg inn av Ketil »

Har i dag hatt en flott tur på noen av de fineste veiene for MC i Finnmark. I forbindelse med et møte i Lakselv valgte jeg Teneren fremfor bil og glad er jeg for det. Turen til Lakselv gikk gjennom Finland via Karasjok, den var grei nok den, selv om de finske skoger ikke er de mest spennende. Men i dag valgte jeg å kjøre langs Porsangerfjorden og over Ifjordfjellet. Med sol på blå himmel og 18 grader ble det en fantastisk fin kjøretur. Veistandarden er stort sett veldig bra, spesielt over Børselvfjellet og Ifjordfjellet, men noen strekninger har dårlig dekke og telehiv.
Bilde
Langs Porsangerfjorden
Bilde
Børselva
Bilde
Over Ifjordfjellet
Bilde
Bilde
Prøvde meg på gammel E6 trasé mellom Varangerbotn og Kirkenes, men kom ikke så veldig langtBilde


Sent from my iPhone using Tapatalk

Brukeravatar
Skogstrollet
Innlegg: 742
Registrert: 03 okt 2016, 13:29
Motorsykkelen din: Honda CRF250L, Yamaha XSR700
Sted: Oslo

Re: Ketils mc-liv

Legg inn av Skogstrollet »

Så utrolig flotte miljøer!
"Finns ingen plats att gömma sig
Vart du än går skogen hittar dig"

Brukeravatar
Ketil
Innlegg: 612
Registrert: 07 jun 2012, 11:00
Motorsykkelen din: BMW1250GSA 2019
Sted: Pasvik

Re: Ketils mc-liv

Legg inn av Ketil »

Bilde
Har i dag vært hos en Yamahaforhandler i Finnmark og hatt ventilsjekk. Litt artig da jeg kjørte hjemmefra i morges og så ned på displayet at Teneren akkurat har rundet 40 000 km. Enda artigere var det da mekanikeren i ettermiddag fortalte at ventilklaring var helt etter spesifikasjonene og mente at sykkelen så tilnærmet ny utBilde Det var vist mye jobb å komme til, så ble drøye 4000, men fikk da også sjekket hjullager og synkronisert gasspjeld. Resten av service har jeg tatt selv, tar et oljeskift før vinteropplag når den tid kommer.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Brukeravatar
Ketil
Innlegg: 612
Registrert: 07 jun 2012, 11:00
Motorsykkelen din: BMW1250GSA 2019
Sted: Pasvik

Gjennom Nordvest-Russland til St. Petersburg og Tallin

Legg inn av Ketil »

Det har tatt sin tid å få skrevet noen ord om sommerens store mc-eventyr. Jeg la ut en del bilder under turen til Russland i sommer og lovet da å komme med et mer fullstendig turreferat. Dette ble noe langt, men kanskje det kan være av interesse for de som vurderer en lignende tur.

Bakgrunn
Utgangspunktet for denne turen var en e-post jeg fikk tidlig på vinteren 2016 fra en kar som hadde lest et innlegg jeg hadde her på MC-siden om reisetips for Russland. Jeg har ikke for vane å treffe fremmede menn på nettet, men her var det en kar i fra Bodø som var genuint interessert i en mc-tur i Russland og som virket å være en trivelig type med mange de samme referansene til mc og turliv som jeg har. Jeg hadde lenge tenkt på å ta en mc-tur østover, så det passet utmerket med dette initiativet nå og det er alltid greit å være to når man reiser på en slik tur. Kort fortalt så hadde vi en del kontakt på e-post utover vinteren med ulike innspill til ruter og innhold på turen. Sommeren 2016 fikk vi også til et lite møte i Lofoten under min årlige roadtrip i Nord Norge. Det var veldig kjekt å treffe Eirik over en kaffekopp og få bekreftet at han var en likandes kar med godt humør. Gjennom en del korrespondanse vinteren 2016/17, ble vi enige om å starte fra Kirkenes og kjøre E105 over Kolahalvøya sørover gjennom Karelen ned til St. Petersburg, med noen avstikkere. I St. Petersburg var planen å skille lag, Eirik skulle ta veien om Tallin og ferge til Stocholm, mens jeg hadde tenkt å starte nordover gjennom Finland. Vi hadde satt av ei uke til denne turen, da vi mente det burde være tilstrekkelig med tanke på reiserute og veistandard. Jeg har gjennom 20 år reist mye i Russland og har hatt flere turer med buss og tog i samme område, men aldri kjørt på egen hånd med bil eller mc. Det som var tanken med denne turen var å ta seg tid til å gjøre noen avstikkere til steder jeg bare har passert tidligere. En av disse stedene var Belomorsk, en liten by innerst i Kvitsjøen. Vi ble enige om å satse på hotellovernattinger underveis, og ha med telt som backup. Med Booking.com o.l har jo mye blitt enklere, det var greit å finne overnatting på Kola, hvor det er flere byer, men nedover Karelen var det ikke mye å velge i. Så når rutevalg var bestemt og overnattinger booket, var det meste på plass. Nå gjensto bare formaliteter som visum til Eirik (jeg har multivismum) og bestille grønt forsikringskort. Visum til Russland er ingen stor sak lenger, det russiske visumsenteret IFS i Kirkenes order det meste for deg og er veldig serviceinnstilte. Så rent bortsett fra dette med visum er det ikke mere forarbeid å reise på tur i Russland enn det er i et annet europeisk land, ved grensepassering må du riktignok fylle ut noen tollpapirer for motorsykkelen, men det er heller ingen komplisert sak.


Over grensen
Da var dagen endelig der hvor mc-eventyret til Russland skulle begynne. Eirik ankom kvelden før, han hadde kjørt fra Bodø og til og med vært innom Nordkapp på turen hit, så han var allerede godt innkjørt. Det ble ikke sene kvelden, men over en pils ble siste hånd på rutevalg og planlegging lagt. Været i Finnmark viste seg i fra sin beste side og gradestokken var passert 20 grader da vi rullet ned gjennom Pasvikdalen på vei mot grensen.

Siste sjekk før avreise
Bilde

Ankomst Storskog, som er det eneste stedet hvor du lovlig kan passere grensen til Russland
Bilde

Denne dagen var det ikke noe kø ved grensepassering, så fra vi meldte oss til norsk grensepoliti og til vi var gjennom russisk pass/toll-kontroll tok det ikke mer enn en drøy halvtime. De russiske tollerne tok noen stikkprøver av bagasjen vår, noe som ikke er unormalt, før vi fikk kjøre videre. Jeg har som nevnt reist noen år i Russland og det har vært store endringer på mange måter, men kanskje spesielt i forhold til holdninger og serviceinnstilling til autoriteter som politi og tollere. Tidligere var det litt med hjerte i halsen du gikk gjennom pass og tollkontroll, det var veldig formelt og veldig alvorlig. Nå er det fortsatt formelt, men du møter ofte smil og flere snakker både engelsk og norsk, og ikke minst en mye mer positiv holdning til reisende. Dette har sikkert litt å gjøre med at både politi og tollere som betjener dette grensepasseringsstedet bor i Nikel og er godt vant med nordmenn og andre utlendinger.

Fra grensepasseringen ved Storskog/Boris Gleb fortsatte vi på E105 langs østsiden av Pasvikelva. Russerne har lagt ned mye ressurser i infrastruktur de siste 10 åra og E105 er intet unntak. Det er brei og fin vei med nylagt asfalt og der hvor det er skog er det ryddet 10-20 meter på hver side av veiskulder. Den nye veien er lagt utenom Nikel, men Eirik ville veldig gjerne få med seg denne industribyen som har vært mye omtalt i media på grunn av sin forurensning og nærheten til Norge. Byen har i dag i underkant av 15 000 innbyggere, som ellers i de russiske byene i nord har også folketallet her sunket siden Sovjet-tiden. Tidligere var det vel 25 000 innbyggere i Nikel, men med innføringen av markedsøkonomi ble det behov for færre arbeidstakere, samtidig som fødselsraten sank her som ellers i Russland. Smelteverket er fortsatt den viktigste arbeidsplassen og hjørnesteinen for byens eksistens. På tur inn til og ut av Nikel stopper vi får å ta noen bilder. Forurensningsskadene er veldig synlige rundt Nikel. Utslipp av svoveldioksid og rent svovelstøv fra verket har svidd av det meste av vegetasjon og på grunn av den dominerende vindretningen er det verst på nordøstsiden av byen.

På tur inn mot Nikel (sørsiden)

Bilde

Bilde

På oversiden av Nikel (nordøst) med utsikt mot Pasvik og Norge
Bilde

Fra Nikel kjører vi igjen inn på E105 retning Murmansk. Den neste byen vi passerer etter ca. 20 km er Zapolyarny, som også er en industriby og litt større en NIkel. Vi stopper på utsiden av byen på en bensinstasjon for å fylle. Ordningen på bensinstasjoner i Russland er at man parkerer ved pumpen, går inn til kassen og forteller hvilken pumpe og mengde type drivstoff, og noen plasser må du også legge igjen cash eller kortet ditt. Da er det lurt å lære seg frasen "Devinostapjat maximum" som betyr full tank 95 oktan. På Kola-halvøya er det fortsatt noen Statoil-stasjoner og på disse kan du fylle før du går til kassa, slik som i Norge. Prisen er jo grei; ca. 6 kr. per liter.

Fra Nikel til Murmansk er det ca 180 km, en veistrekning uten mye bebyggelse foruten noen militærleirer du kjører forbi hvor du absolutt ikke bør stoppe for å fotografere. Veien går gjennom et åpent og flott fjellandskap, ikke ulikt det du finner i indre Finnmark eller på høyfjellet i Sør Norge. Omtrent 10 mil før Murmansk kjører vi inn i Litzadalen hvor det under andre verdenskrig var en hard frontlinje og en av de verste slagmarkene i nord. I vel tre år lå tysk/østeriske bergjegere fast i en frontkrig mot innbitte soldater i den røde arme. Tyskerne hadde planlagt en rask okkupasjon av Murmansk, men på grunn av et veiløst fjellandskap med store myer og vanskelig topografi, og ikke minst uventet hard motstand fra den røde arme, kom de ikke lenger enn til Litza. I løpet av disse tre årene døde vel 12000 mann på tysk side, på russisk side er tallene mer usikre, men det anslås her ca 25 000. Mange døde av kuler og granater, men kulda på tundraen ble en like stor fiende. Det er satt opp svært mange minnesmerker over falne langs veien, vi tok en stopp ved det største minnesmerke som ligger midt i dalen på en åpen slette. Her blir det hvert år gravlagt levninger av soldater, som blir funnet av frivillige som leter på den gamle slagmarken.

Bilde

Bilde

Værgudene er fortsatt med oss når vi ankommer Murmansk i nydelig sommervær. Det er varmt i kjøredressen og alle ventiler åpnes, det hjelper litt når vi står i rushtrafikken inn mot sentrum. Vi skal ikke overnatte her, men tar en tur gjennom byen for å komme oss opp til den 40 meter høye Aloshjastatuen som står på et fint utsiktspunkt over byen. Murmansk hadde på det meste i Sovjettiden en halv million innbyggere, dette tallet har i dag sunket til i underkant av 300 000. Byen er administrasjonssenter for Murmansk fylke, som i praksis er hele Kolahalvøya, og er med sin isfrie havn og jernbane en viktig by for blant annet utførsel av mineraler. Målet for dagen er byen Kirovsk som ligger enda 180 km sør, så vi har ikke så mye tid å bruke i Murmansk, men vi får sett sentrum og vi får spasert en runde rundt Aloshja før vi fortsetter sørover på E105.

Kort stopp i sentrum
Bilde

Vi måtte også innom kirken til ære for sjøfolk, for å få litt velsignelse for vår reise:-)
Bilde

Oppe ved Aloshjastauen er det en flott utsikt over Murmansk
Bilde

Bilde

Vi merker tydelig mere trafikk når vi fortsetter sørover på E 105 ut av Murmansk. Dette er hovedveien til St. Petersburg og også den veien som kobler byene på Kolahalvøya sammen, så vi må nå forholde oss til både tungtrafikk og personbiler som har det travelt. Russiske trafikkvideoer med hassardiøst innhold har jo blitt en egen sjanger på YouTube, men virkeligheten er heldigvis en del bedre. Likevel er det ikke til å legge skjul på at russisk kjørestil innebærer en annen risikovurdering enn vi er vant med i Norge. Det gjennomføres forbikjøringer der vi ikke ville tenkt tanken engang, men det går overraskende bra. Mange russere har et fatalistisk syn på livet, at livets ende er forutbestemt og det derfor ikke er mulig å endre på skjebnen, med en slik innstilling er det jo bare å gasse på:-) Veistrekningen vi er på nå preges av skog og myr, med en del kulturlandskap etter sovjettidens store kollektivlandbruk. Veikvaliteten er også her svært god, nylagt asfalt og brei fin vei. Mange uendelige rettstrekninger, så ikke den mest spennende mc-veien, men vi kan holde bra marsjfart. Fartsgrensene i Russland er greie å forholde seg til, regelen er at utenfor bebygde områder er det 90-sone og 110 på motorvei, ellers er det ned til 40 gjennom byer og store kryss med fotgjengerfelt. Politiet er ganske ivrige på fartskontroller, så det gjelder å ikke bli for hard på gassen, men fartsbøtene er ikke som i Norge og russiske billister har for vane å blinke med lysene når det er kontroll. Det gjorde at vi jevnt lå litt over og satset på å få forvarsel der det var kontroll. Vi hadde begge intercom i hjelmene som var kompatible med hverandre, noe vi ikke hadde tatt med i planleggingen, men som viste seg å være til stor glede på de lange strekkene og ikke minst av betydning når vi skulle inn og ut av byer med tett trafikk.

Den første store byen vi passerer denne ettermiddagen er Olenogorsk, som er en av flere industribyer på Kola. 30 km etter ankommer vi Monchegorsk, som er den absolutt største smelteverksbyen, en gang i tiden rangert som den 15. mest forurensede byen i Russland. Det er her nikkelet fra byen Nikel ved norskegrensen blir finforedlet. Byen ligger på en åpen stor slette omkranset av fjell i øst og vest, det bidrar til at røyken fra verkene ofte ligger som et teppe over byen. Men denne dagen er dette ikke merkbart, sol og klar himmel er en kontrast til industrilandskapet vi kjører gjennom inn mot byen. Her blir det først tankstopp og en grillpølse på Statoil, før vi tar en runde gjennom byen. Til tross for tungindustri og tydelige forurensningsskader på utsiden av byen, fremstår sentrum av Monchegorsk som en trivelig og ikke minst grønn by i kveldssola. I enden av hovedgaten kommer vi ned til innsjøen som ligger i nordenden av byen, vi tar en stopp og ser at det er mange ute og nyter den fine sommerkvelden.

Ved innkjøringen fra E105 til Monchegorsk
Bilde

Bilde

Pitstop på Statoil
Bilde

Bilde

Sentrum av Monchegorsk
Bilde

Kort stopp ved innsjøen
Bilde

En kort videosnutt tatt opp med bakgrunnsmusikk fra en parkert bil


Det begynner å bli litt seint og vi har ennå noen mil igjen til dagens mål. Ut fra Monchegorsk kjører vi et par mil gjennom et landskap sterkt preget av sviskader fra smelteverkene, et trist syn, men mineralene som utvinnes her ender blant annet opp i både motorsykler og produkter vi gjerne kjøper uten å reflektere så mye over prosessen bak. Lave produksjonskostnader bidrar til at Russland eksporterer store mengder metaller både til Asia og Europa. Landskapet endrer seg og vi får nå se fjellmassivet Kibiny som stiger opp i øst, et imponerende syn midt på Kolahalvøya. Det er inne i dette fjellmassivet, i gruvebyen Kirovsk, vi skal overnatte. Vi tar av fra E 105 og kjører retning Apatity og Kirovsk, fra E 105 er det ca. 50 km inn til Krovsk. På vei innover krysser vi i et sund broen over den store Imandrasjøen. Her ved sundet er det funnet gamle samiske boplasser og i følge historien var dette et hellig sted for urfolket. Også i dag er det regnet som et spesielt sted, mange som gifter seg kjører til sundet for å ta bilder ved broen. Da vi kjørte forbi var det et brudefølge der med limousin og festkledde folk, vi tutet en hilsen og fikk mange vink tilbake.

Imandrasjøen
Bilde

Broen over sundet
Bilde

Etter en kort stopp ved innsjøen ser vi at det haster litt hvis vi skal få kjøpt middag etter ankomst, så vi gasser litt på og lar gps`n guide oss rundt byen Apatity som ligger ved foten av Kibinyfjellene. Sola skinner såvidt på fjelltoppene rundt Kibiny når vi ruller inn foran Hotel Zevernaya i Kirovsk. Vi tar sjansen på å parkere ved hovedinngangen, og slenger bagasjen inn på rommene før vi entrer hotellets restaurant. Dagens mål er nådd og pilsen til middagen smaker særdeles godt. Etter middagen blir det en liten spasertur i Kirovsk. Dette er en gruveby som ble etablert på begynnelsen av 1930-tallet, bygd av "folkets fiender" og var de første årene en eneste stor Gulagleir. Kolahalvøya er svært rik på mineraler, noe som Stalins geologer oppdaget på sine ekspedisjoner i nord. På slutten av 20-tallet satte Stalin i gang sin første 5-årsplan, Sovjetunionen skulle ta igjen vestens forsprang og massiv industrialisering var det store mantra. Her ble mineralene på Kola svært viktig og de fleste industribyene i Murmansk fylke ble grunnlagt i denne perioden. Byer og øvrig infrastruktur ble stort sett bygd med bruk av straffefanger. Kirovsk er i dag en ganske fin by med en del renoverte bygg fra mellomkrigstiden og den er med sine alpinanlegg en populær by for skiglade fra hele det vestlige Russland.

Sentrum av Kirovsk
Bilde

Hotel Severnaya
Bilde

Lunsj i Kovda og inn i Karelen
Vi ble enige om å komme oss av gårde i rett tid og etter en bedre frokost på hotellet pakket vi syklene for en ny fin dag på den russiske landeveien. Høytrykket over Kola er stabilt, så det var blå himmel og vel 20 grader da vi rullet ut av Kirovsk. Belomorsk var klokket inn på gps`n som dagen mål og den viste vi hadde 520 km foran oss.

En liten video fra utkjøringen fra Kirovsk


Apatity ligger kun 20 km fra Kirovsk og siden vi kvelden før kjørte rundt byen valgte vi i dag å kjøre gjennom. Russiske byplanleggere kan neppe sies å ha store fantasien når de setter navn på byer; Nikel er oppkalt etter mineralet Nikkel, og Apatity etter Apatitt som utvinnes i Kibiny og som brukes til å produsere kunstgjødsel. I denne byen bor det vel 80 000 innbyggere, her er også industri viktig, men byen har både flere forskningssentre og eget universitet. Vi tar en liten etterfylling av drivstoff før vi legger Apatity bak oss, det kan være langt mellom bensinstasjonene i Nordvest-Russland, så vi tar ikke sjansen på å starte ut på landeveien med halv tank.

Et bilde av Apatittverket på utsiden av Apatity, Kibinyfjellene i bakgrunnen
Bilde

Vi svinger igjen inn på E 105 og nå går kursen rett sørover. Det er ikke mye trafikk, men vi passerer en del trailere og vi blir igjen forbikjørt av feriepakkede personbiler, noen har det alvorlig travelt med å kome seg på ferie. Veien er brei og fin med lange slakke kurver gjennom et skogkledd landskap, vi kjører over en del broer knyttet til Imandrasjøen sitt vannsystem. I sørenden av Imandrasjøen ligger Kola atomkraftverk, som er godt kjent i norsk media og som fortsatt regnes som en potensiell fare for radioaktiv forurensning. Kraftverket har gjennomgått en del utbedringer de siste årene for å bedre sikkerheten, men i henhold til reaktorenes levetid skulle verket forlengst vært stengt. Vi kommer ikke inn til Kraftverket, men stopper ved innkjøringen for å knipse noen bilder.

Eirik foran innkjøringen til Kola atomkraftverk
Bilde

En videosnutt fra kjøreturen sørover langs Imandrasjøen


Det er bra med skilting langs landeveien, og de siste årene har de også stedsnavn på latinsk
Bilde

Ut på formiddagen får vi se Kvitsjøen og kjører innom byen Kandalaksha som ligger helt sør på Kola, innerst i Kvitsjøen. Vi parkerer i sentrum foran en gammel T34 tanks. Alle små og store byer i Russland har sine monumenter for seieren i den store fedrelandskrigen, 2. verdenskrig. Krigsminnesmerkene har fått en ny betydning i det nye Russland hvor nasjonalismen står sterkere og hvor folk blir stadig påminnet om hvor viktig det er å stå sammen mot ytre fiender. T34 tanksen fikk stor betydning i krigens sluttfase hvor den med sin relativt lave vekt og brede belter tok seg frem overalt. Det blir ikke lange stoppen på oss her, vi kjøper litt vann og knipser noen bilder. Før vi kjører ut av Kandalaksha stopper vi på Statoil og fyller tankene breddfulle med drivstoff. Nå skal vi ut på det lengste strekket uten noe særlig bebygelse og vi er usikre på hvor langt det er til neste mulighet for å kjøpe bensin.

Sentrum av Kandalaksha, T34 tanks med hotel Belomore (Kvitsjøen) i bakgrunnen
Bilde

Vi legger Kandalaksha bak oss og er tilbake på E105 igjen. Det er kun glimtvis vi ser noe til Kvitsjøen fra landeveien, men vi passerer flere elver som har sitt utløp i Kvitsjøen. Vi kjører også forbi noen mindre landsbyer og områder med datshaer/sommerhus.

Fotostopp på ei gammel bru, ikke alltid så nøye med sikringstiltak i Russland
Bilde

Bilde

Jeg hadde for noen år tilbake besøkt en gammel landsby ved Kvitsjøen og hadde lyst til å se den på nytt. Midt på ei langstrekke kommer vi til et lite skilt som viser avkjøring til Kovda. Det blir 6-7 km på dårlig grusvei før vi kommer til en åpning i skogen hvor vi til slutt får se Kovda. Landsbyen ligger på ei halvøy og vi må over en liten bro for å komme dit. Dette er en landsby med historie tilbake til Pomortiden hvor det var livlig handel mellom Pomorene ved Kvitsjøen og fiskevær i Nord-Norge. Begrepet Pomor kan oversettes som folk som bor ved havet. I dag bor det kun noen få mennesker her, de fleste husene er kun ferieboliger. Vi kjører opp til landsbyens kirke og parkerer i gresskanten. Med engang vi har parkert kommer det en mann i kamojakke og tar kontakt med oss. På min begrensede russisk får jeg forklart at vi er norske turister som bare skal ta en kort rast. Han viser et stort smil og vinker at vi skal bli med han, samtidig som han er på telefonen. Med hjelmen i hånda rusler vi etter mannen gjennom landsbyen til huset hans, hvor vi blir møtt av en ny kar, som på gebrokent engelsk presenterer seg som Andrey. Han forteller at det er hans onkel Aleksander som er vår vert og at han selv er her på ferie. Andrey forteller ivrig at han også er biker og at han har kjørt helt fra Moskva opp hit. Før vi får sagt noe har han tatt oss med til en sjå hvor en eldre BMW 1200 RS er parkert. Jeg har aldri sett et så flatt og slitt bakdekk, med corden godt synlig. Litt stolt forteller han om en snittfart på 160 fra Moskva, men bedyrer han kun lå i 120 i regnvær, og vi blir ikke mindre overrasket når han legger til at han er trafikklærer i Moskva. Onkel Aleksander har i mellomtiden med hjelp av et par damer dekket opp et bord i hagen, vi får servert saltet laks, rogn, saltkjøtt, ulike syltetøy, brød og selvsagt te. All maten har de selv tilberedt og fisk/kjøtt er fra Kovda. Vi får høre at Aleksander er fastboende og at han livnærer seg med jakt og fiske året rundt. Det er idyllisk i Kovda på en sommerdag som dette, men i januar når Kvitsjøen er gjenfrosset er nok betingelsene lagt tøffere. Det blir en svært hyggelig lunsj, hvor vi får høre mye om livet på landsbygda i Russland og de er også nysgjerrige på hvem vi er og på hva slags reise vi har. De er ikke vant med turister som oss og er veldig glade for at vi velger å stoppe nettopp i Kovda. Før vi tar farvel med det særdeles gjestfrie og hyggelige vertskapet, får vi en guidet tur gjennom landsbyen. Det er gamle trehus, både av bindingsverk og laft, noen er forfalne, mens mange er svært fint restaurert. Vi blir ønsket lykke til på reisen vår og ønskes velkomne tilbake når som helst. Russisk gjestfrihet har jeg opplevd før, men det er like fint hver gang og jeg er veldig glad Eirik også fikk møte denne siden av russisk kultur.

På tur inn i Kovda
Bilde

Lunsj med våre nye venner i Kovda
Bilde

Aleksander med barnebarn, Andrey og jeg på landsbyens høyeste punkt
Bilde

Med utsikt over Kvitsjøen
Bilde

Vi forlater Kovda for denne gang
Bilde

Tilbake på E105 igjen fortsetter vi videre på vår ferd gjennom taigaen. Dette blir den mest øde strekningen på turen vår, det er noen skilt langs veien som viser avkjøringer til steder, men vi passerer ingen bosetninger de neste 300 km på vei mot Belomorsk. Etter tips fra Aleksander og Andrey stopper vi ved avkjøringen til Loukhi, hvor det er et veikryss med en liten bensinstasjon.Det er tydelig at utenlandske mc-turister ikke er hverdags her, betjeningen smiler og er nysgjerrige på hvem vi er. Tankene blir fylt opp og vi passer på å få i oss litt drikke selv, det er varmt og væsketapet merkbart i kjøredressen. Det blir ikke mange pausene resten av kjøreturen denne dagen, men når vi ankommer polarsirkelen må vi stoppe for å dokumentere hvor vi er. Vi er like langt nord som Saltfjellet, men når vi står i tjukkeste granskogen føles det ikke som vi er så langt nord likevel.

Ved Polarsirkelen
Bilde

Vi kjører inn i Karelia
Bilde

Tidlig kveld kjører vi av fra E105 og kjører østover retning Belomorsk hvor vi hadde bestilt rom for natten. Det er stor forskjell på veien vi er på nå sammenlignet med E105. Den er smal, svingete og full av hull i det som er igjen av asfalt, den som kjører noen annen MC enn ADV skal være en jævel i slalom for å unngå å slå nedi. Etter et par mil gjennom skogen får vi se Kvitsjøkanalen, vi kjører langs kanalen og forbi noen små landsbyer på vei opp til Belomorsk.

På tur inn mot Belomorsk
Bilde

Denne kanalen, sammen med naturlige vannsystemer og store innsjøer som Onega, knytter Kvitsjøen sammen med Østersjøen. Ideen til kanalen kom fra Peter den stores tid på 1700-tallet, men det var under Stailins regime planen ble satt i verk. Med tusenvis av straffefanger ble kanalen, på over 200 km, bygd med enkle redskaper på knappe to år fra 1931 til 1933. Det er estimert at 100 000 fanger døde under arbeidet med kanalen og det sies at vollene langs kanalen er fulle av skjeletter. Det var også nordmenn som deltok i dette slitet og som endte sin liv her, noen av disse var tvangssendt fra den norske kolonien i Tsypnavalok på Fiskerhalvøya, andre var kommunister som trodde de skulle få delta i den store revolusjonen. Russland bærer på mange tragiske skjebner, byggingen av Kvitsjøkanalen og resten av Gulag-systemet, er et dystert kapittel i russisk historie og fortsatt noe som mange russere har problemer med å forholde seg til.

Belomorsk er ikke store byen og den bærer preg av å være en provinsby som ikke har tatt del i den samme økonomiske utviklingen som en del større byer i Russland har gjort. Det er stor forskjell på sentrum og periferi i Russland, fattigdommen på landsbygda er synlig og arbeidsledigheten ofte høy. I det vi kjører opp foran hotellet vårt står midt i veien en synlig beruset mann og tømmer i seg ei stor flaske øl. Alkoholisme er fortsatt et stort samfunnsproblem i Russland. Hotellet heter Gandvik, et navn som høres veldig norsk ut, og som kan ha en kobling til den sentrale rollen dette området hadde i Pomortiden. Dette er også det eneste hotellet vi klarte å finne i byen. Det er enkel og grei standard på rommene, og til en pris på ca 400 kr. per rom med frokost, så er dette ingen ting å klage på. Middagen de har å tilby i restauranten er også rimelig og god. Og russisk pils smaker fantastisk, i alle fall etter en lang og varm dag som dette.

Utsikten fra hotellrommet
Bilde

Til Petrozavodsk
Vi kommer oss opp i rett tid også denne dagen. Frokosten er ikke mye å skryte av, den blir servert av en bestemt dame som gir oss tilmålt mengde grøt og brød. Kaffe er ikke å oppdrive, altså ingen optimal start på dagen for to nordboere. På utsiden av hotellet møter vi en finne som kommer kjørende på en offroad BMW jeg ikke har sett før. Han snakker godt engelsk og forteller han har kjørt fra Finland stort sett på grusveier og har med vilje unngått hovedveien E 105, så her møter vi en ekte eventyrer. Han har bygd om og tilpasset motorsykkelen, med blant annet større tank, for å kunne bruke den utenfor allfarvei. Vi takker for praten og ønsker hverandre en trygg og god reise videre.

BMW`n til vår finske venn
Bilde

Hotell Gandvik
Bilde

En av grunnene til at jeg ville besøke Belomorsk var for å se hvor Kvitsjøkanalen starter. Vi tok derfor på morgenen en kjøretur i omlandet til byen og kjørte ut til kanalens første sluse. Det var en sørgelig kvalitet på veien ut dit og vi følte sterk sympati med rutebussjåføren som humpet med sin slitne buss bortover veien. Vi kjørte over slusen, det var ingen båt som lå inne der da vi passerte, men gjerder og kamera gjorde sitt til at vi valgte å ikke fotografere selve slusen. I Russland regnes også sluser som strategiske mål og vi var ikke så veldig gira på å bli anholdt av det lokale FSB for spionasje. Selve sluseanlegget var noe mindre enn det jeg hadde forestilt meg, men det illustrerer noe av paradokset med hele det store kanalprosjeket som kostet så enormt mange menneskeliv. Planen var jo at kanalen skulle bli en særdeles viktig transportåre mellom Finskebukta og Kvitsjøen, men den ble for smal og alt for grunn til at større båter kunne bruke den. Vi knipser noen bilder av kanalen i motsatt retning av slusen, før vi kjører videre tilbake til Belomorsk og ut langs Onegabukta for å få kjenning med Kvitsjøen.

Starten av Kvitsjøkanalen ved sluse nr. 1
Bilde

Noen bilder fra Onegabukta innerst i Kvitsjøen ved Belomorsk
Bilde

Bilde

Bilde

Bilde

Bilde

Vi legger Belomorsk bak oss og tar den smale landeveien gjennom skogen tilbake til E 105, hvor vi sikter oss inn på Petrozavodsk som dagens mål. Det er ikke lange etappen vi skal kjøre i dag, ikke mer enn drøye 300 km, og med en marsjfart i 110/120 går milene raskt unna. Det er ikke så mye spennende å se, så fremt man ikke har en forkjærlighet for granskog, og det er enkelte uendelige rettstrekninger, da er det godt å ha litt musikk å sette på i hjelmen. Vi tar noen pauser på et par av de få veikroer langs veien, for å strekke på beina og slukke tørsten i varmen. Det merkes at vi kommer sørover, trafikken er noe større og vi møter faktisk noen andre på mc. Det vinkes og hilses, og ikke bare fra de på mc, men også fra lastebiler og vi møtes med smil og nikk når vi stopper langs veien. En av de andre byene i Karelen jeg hadde lyst til å besøke var Medvezjegorsk, som ligger helt i nordenden av den store Onegasjøen. Vi svinger derfor av E 105 og kjører de 7-8 km ned til byen ved Onega. Det blir ikke lange stoppen, men vi tar noen bilder i sentrum før vi setter kursen sørover igjen.

Rådhuset i Medvezjegorsk
Bilde

Vi nærmer oss Petrozavodsk
Bilde

Ut på ettermiddagen kommer vi inn mot Petrozavodsk, hovedstaden i Republikken Karelen og en by med i overkant av 300 000 innbyggere. Petrozavodsk ligger helt nede ved Onegasjøen og har en stor havn for både gods og passasjertrafikk. Her sommer kommer det blant annet om sommeren store elvebåter med turister som reiser fra Moskva og St. Petersburg på de mange kanaler, elver og innsjøer i det sentrale Russland. Trafikken er merkbart større og mer intens jo nærere byen vi kommer. Vi forsøker å stoppe på et par bensinstasjoner før byen, men med lange køer til pumpene velger vi å fortsett. Så når vi kjører inn i byen blinker det i tomtank-indikatorene, heldigvis får vi fylt opp på en stasjon i utkanten av bykjernen. Det hadde ikke vært særlig artig å stå fast i sentrumstrafikken med bensintom mc. Med Tom Tom gps går det greit å finne frem til hotellet, Eirik sin Garmin hadde ikke kart for Russland. Vi har booket oss inn på Hotel Karelia, som er et av byens største hoteller og med sentral beliggenhet. Det som også gjorde utslaget for dette valget var at de også har inngjerdet parkering. I innsjekkingen blir det i turfølget et øyeblikks panikk i det Eirik ikke finner passet sitt, ble det hentet ut fra resepsjonen på hotellet i Belomorsk? (Alle må levere inn pass for registrering på overnattingssteder) Heldigvis var det bare lagt i en av de mindre brukte lommene i KLIM-jakka:-) Det er fortsatt tidlig kveld, så etter en kort hvil på rommet møtes vi igjen for en spasertur i byen. Petrozavodsk har en veldig fin promenade langs innsjøen og på en fin fredag kveld som dette er det mange ute for å nyte livet. Det blir noen utepils denne kvelden og en bedre middag på en av byens eldste restauranter.

Noen bilder fra Petrozavodsk
Bilde

Bilde

Bilde

St. Petersburg
Det er litt mer skyer på himmelen når vi starter ut fra Petrozavodsk, det er meldt regn denne dagen og vi er litt spente på om vi berger unna før vi kommer oss inn til St. Petersburg. Dagens etappe er på 420 km og vi skal fortsatt holde oss på E 105 helt til vi når inn på ringveiene til millionbyen. Utkjøringen fra Petrozavodsk går veldig greit, det er lørdag morgen og ikke alt for mye trafikk tidlig på dagen. Veibanen er ny og fin, med mange meter klaring ut til sidene og vi ser jevnlig flere arbeidslag som er ute og rydder busk og kvist på veiskuldra. Jeg har kjørt strekningen Murmansk - St. Petersburg med buss for mange år siden, og da var store deler av veien svært dårlig, som et vaskebrett. Det er helt klart mye som har gått riktig vei i Russland og bare sett ut i fra veistandarden så er det ikke vanskelig å forstå Putins popularitet.

Fin og oversiktlig vei i Karelen
Bilde

Bilde

Det var mye tungtrafikk og det ble mange forbikjøringer denne dagen
Bilde

I Russland er det veldig vanlig med salg av varer lang veien, her er det multebær som tilbys
Bilde

En liten video fra Karelen, mens trafikken ennå er rolig


Etter hvert som vi nærmer oss St. Petersburg blir trafikken stadig tettere og vi opplever flere hårreisende forbikjøringer. Turens definitivt mest nervepirrende øyeblikk kommer på denne etappen, da vi med stor møtende trafikk ser at en BMW X5 legger seg ut i vårt kjørefelt, vi antar at den skal legge seg inn tilbake i sitt felt, men det skjer ikke. Blikket til damen bak rattet på den store BMW`n glemmer jeg ikke, hun så vettskremt ut i det hun legger seg ut på vår høyre side, slik at vi må kjøre mellom to motgående biler i høy fart. Det hele skjer så fort at vi rekker ikke tenke på alternativene, er vi midt i en vill russisk trafikkvideo eller? Heldigvis kjører Eirik såpass tett bak meg at damen ikke rekker å avskjære han med sin kamikaze-forbikjøring, vi holder stø kurs og ber en rask bønn i det vi er passerer galskapen. Etter en opplevelse som dette ble det debrifing over en hotdog og en kopp kaffe på neste bensinstasjon.

En liten pitstop før vi entrer millionbyen St. Petersburg
Bilde

Skylaget begynner å tetne til, vi skulle få føle på sommerregnet på siste etappe
Bilde

Vi hadde lenge sett at det lå an til at vi skulle få litt regn på denne etappen, det hadde vært et tett skylag i horisonten sørover helt fra vi kjørte ut av Petrozavodsk, og på de siste 7-8 milene inn mot St. Petersburg ble alle sluser åpnet fra oven. Å kjøre i regn er en ting, men å kjøre i tett regnvær på motorveien inn mot en russisk millionby, er en heftig opplevelse for en Finnmarking som til vanlig bor 50 mil unna nærmeste lyskryss. Heldigvis roet trafikken seg noe med regnværet og vi slapp å oppleve flere nervepirrende øyeblikk, men det var fullt fokus på veibane og medtrafikanter. Jeg hadde før denne turen investert i en ny Rukka-dress og følte meg trygg på at jeg skulle holde meg tørr. Så da jeg kjente regnvannet trenge gjennom jakka ble jeg mildt sagt noe skuffet. Det jeg ikke hadde fått med meg var at gore-tex membranen var sydd i innerjakka, og den hadde jeg jo tatt av tidlig under turen på grunn av varmen. Mulig finnene har en logisk forklaring på dette, men for meg virker dette lite lurt. Buksa som var av en annen Rukka-modell hadde imidlertid ikke membranen i innerforet, så på beina var jeg helt tørr. Vel inne i storbyen snirkler vi oss gjennom tett trafikk og lar gps`n finne frem til hotellet vårt. Det er et mylder av hoteller å velge i her også. Jeg hadde plukket ut et hotell jeg hadde bodd på tidligere, som jeg viste hadde grei parkeringsordning og som hadde fin beliggenhet. Også i Russland har de asiatiske turistene gjort sitt inntog, og selvsagt fikk vi en busslass kinesere sammen med oss i innsjekkingen på hotellet. Passet mitt var vått siden jeg ikke hadde lagt det i en vanntett lomme på superdressen min, så det måtte forsiktig brettes ut for kopiering i resepsjonen. Vel oppe på rommet ble det tørking av pass og innreisedokument med hårføner.

Hotel Oktinskaya (til høyre), ved bredden av elven Neva som renner gjennom St. Petersburg
Bilde

St. Petersburg og marinens dag
Vi hadde lagt inn to overnattinger i St. Petersburg, både for å få en kjørefri dag og selvsagt for å få et inntrykk av Russlands nest største by. Det er en enorm by som gir et massivt inntrykk, spesielt etter dager langs landeveien. St. Petersburg har i dag vel 5 millioner innbyggere og har en historie som strekker seg tilbake til Peter den stores grunnleggelse i 1703. Sentrumskjernen er på UESCOS verdensarvliste og består av arkitektur med palasser, katedraler og andre majestetiske bygg fra 1700- og 1800-tallet. Da Peter den store grunnla byen hentet han inn kjente arkitekter fra vest-europa og ville at denne byen skulle bli Russlands vindu mot vest. Det er en vakker by og en by som i dag forener det klassiske og moderne Russland. Tilfeldigvis var dagen vi hadde til by-sightseeing også marinens dag i Russland, dagen for å ære alle tidligere og nåværende soldater i marinen. Det innebar blant annet at selveste Putin var på besøk og at eleven Neva hadde stort flåtebesøk. Da vi gikk av bussen i sentrum var det tett av folk og veldig mange kledd opp i ulike uniformer, både unge og gamle. Etter Putins inntog i russisk politikk har landet, og spesielt de siste 10 årene, fått en ny nasjonalistisk æra. Det betyr at på dager som dette brukes det enormt med ressurser for å styrke folkets stolthet over Russland. Perioden etter Sovjetunionens fall opplevde mange russere som ydmykende, spesielt da Jeltsin regjerte. Tiden etter Putin kom til makten har derimot vært preget av ny optimisme på alle fronter, den russiske bjørnen har reist seg. I anledning marinens dag var det overflyvning med alt fra helikoptre til store bombefly, til og med jagerfly som ble tanket av store tankfly mens de fløy lavt over byen. Vi ruslet langs Neva og tok en titt på de mange marinefartøy som lå ankeret opp ute i elva, og tok inn over oss den store folkefesten som var stelt i stand. Det var ikke lett å finne ledige bord på spisesteder, men vi klarte etter hvert å kapre en plass slik at vi fikk stilnet både sult og tørst.

Noen bilder fra St. Petersburg under marinens dag
Bilde

Bilde

Bilde

Bilde

Bilde

Bilde

Bilde

Den opprinnelige planen var at vi skulle skille lag etter St. Petersburg, men turen hadde gått så fint og selskapet var jo veldig trivelig, så jeg bestemte meg for å bli med Eirik videre til Tallin. Jeg fikk booket meg ei ferje over til Helsinki på ettermiddagen. Det er ikke mer enn 370 km til Tallin, så det burde gå greit å rekke avgangen kl. 18.30. Kvelden i St. Petersburg ble avrundet med middag og noen pils, og vi fikk med oss et storstilt fyrverkeri over millionbyen til ære for marinen.

Fra Russland til Finland via Estland
Det ble tidlig frokost denne dagen slik at vi skulle ha god tidsmargin på turen til Tallin. Været var kjempefint og vi startet ved godt mot ut fra hotellet. Vi hadde lagt inn ei rute ut av byen som skulle ta oss ut på den store ringveien rundt St. Petersburg, og satset på at utkjøringen gikk like greit som turen inn til byen hadde vært.

Klart til start fra St. Petersburg
Bilde

Det var mandag morgen og rimelig tett trafikk inne i byen, men vi klarte fint å komme oss inn på veien langs Neva østover og ut av sentrum. GPS er kjekke greier, men mine kart var ikke oppdatert på veiarbeid og omlegging av veien, så noen overraskelser fikk vi uten at det skapte store problemer. Vel ute på motorveien gikk trafikken i fin flyt og det var bare å prøve å henge med i kjøremønstret.

Video fra utkjøringen fra St. Petersburg


Vi la St. Petersburg bak oss og kom etter hvert inn på vanlig landevei igjen. Det er mye trafikk over grensen mellom Russland og Estland, også på en sommerdag som dette, men kjøringen gikk veldig greit med fine veier og en del interessant kulturlandskap å se på underveis. Vi var innstilte på å rekke ferjene til Stockholm og Helsinki, så vi heftet ikke bort tiden med mange stopp. Men da vi ankom Ivangorod, på grensen til Estland, ble det en siste pause på en russisk bensinstasjon. Exiten fra Russland ble her markert med is og kaffe. Vi hadde nå vært en uke på reise i en bitte liten del av verdens største land, inntrykkene var mange og nå satt vi der begge litt ettertenksomme og forsto at turen vår nå var helt på tampen.

Siste tankstopp i Russland for denne gang
Bilde

Vi hadde vært litt spente på hvordan grensepasseringen skulle gå, om det var mye kø og om det var andre prosedyrer for passering enn nordpå. Det var litt kø da vi kjørte inn på det russiske kontrollpunktet, men det gikk over all forventning og etter en halv time kunne vi rulle over grenseelva Popovka og inn i Estland. På Estisk side ble vi vinket inn en og en i forskjellige sluser, og her var de mest opptatt av å sjekke rammenummer mot vognkortet. Noe som sikkert er en forordning i forhold til all smuglingen av kjøretøy som har vært inn til Baltikum de siste årene. Vel gjennom alle kontroller ble det en kort fotostopp i Narva, som byen heter på Estisk side av Popovka, før vi fortsatte videre mot Tallin.

Det er gamle festninger på begge sider av grensen mellom Estland og Russland, elven Popovka renner mellom disse
Bilde

Fra Narva gikk det rake veien retning Tallin, kun med en kort middagsstopp på ei veikro. Veiene i Estland har også høy standard og her er de også glade i fart, vi ser noen friske forbikjøringer, men etter noen dager på russisk landevei så er vi ikke helt lettskremte. Før innkjøringen til Tallin måtte vi stoppe på motorveien og koordinere kjørerutene våre, det visste seg nemlig at ferjene våre gikk fra to ulike terminaler. Det ble til at jeg først fulgt Eirik inn til terminalen for Stockholmsferja. Vi hadde ikke mer av tiden før ombordkjøringen skulle starte, så det ble ingen lang avskjed med hverandre. Et godt håndtrykk og klapp på skuldra, og takk for denne gang. Hele turen hadde vært flott på alle måter og Eirik var en topp reisekompis. Vi samstemte i at det måtte ble flere turer.

Det er et stort havneområde i Tallin og to store ferjeterminaler, etter litt feilkjøring fant jeg til slutt terminalen hvor ferja til Helsinki lå. Her ble det en liten halvtime venting, i lag med 7-8 andre på mc, før jeg trillet ombord på ferja.

Klar til ombordkjøring
Bilde

Tallin fra sjøsiden
Bilde

Overfarten til Helsinki tok drøye to timer. Det var fint å sitte på dekk og jeg hadde også stor underholdning i Karaokebaren på båten. Finlendere er et alvorlig folkeslag, men de er veldig glade i karaoke. Her var det en kar som virkelig prøvde å imponere, godt påseilet, og med heller tvilsomme hoftevrikk, fikk han stor applaus fra publikum. I Helsinki havn var det ingen form for kontroll, bare å kjøre rett i land. Jeg tok en kort stopp i sentrum. Klokken var ikke mer enn litt over 20.00 og jeg var ikke særlig lysten på en natt i den finske hovedstaden. Valget for natten falt på Lahti, den kjente skibyen, som ligger 11 mil nordøst for Helsinki. På motorveien ut var det 120 fartsgrense og da gikk milene raskt den kvelden.

Kort stopp i Helsinki, domkirken i bakgrunnen
Bilde

Finland på langs
Finland er ikke akkurat verdens mest spennende land å ferdes med motorsykkel i. Det er mange innsjøer og uendelige skoger, lange rettstrekninger som aldri tar slutt, men det er også idylliske steder og trivelige småbyer. Jeg bruker to dager på å komme meg nordover og hjem, gjennom Finland. Den nest siste dagen av turen ble en etappe på 920 km, noe som gikk overraskende greit. Da var hjemlengselen begynt å melde seg og Super Teneren langet ut i godt driv.

Siste natt på turen ble teltet brukt, i Kemijærvi
Bilde

Tilbake i Norge igjen
Bilde

Det var litt spesielt å krysse grensen i nord og inn i Norge igjen. Det ble 3800 km på ei uke, ei uke med mange inntrykk og artige opplevelser, og med et svært hyggelig reisefølge. Russland er et spennende land å reise i, det er veldig forskjellig fra Norge på mange måter og alt er helt klart ikke like bra, men det russiske folket er bare utrolig trivelige og hjelpsomme. Det er heller ikke så komplisert å reise i Russland som mange tror, det er et moderne land og språklig berger du lenge med engelsk og litt god vilje. Så det er bare å begynne å planlegge! Jeg er nok neppe ferdig med å kjøre mc i Russland.

Brukeravatar
AJ
Administrator
Innlegg: 37744
Registrert: 30 sep 2006, 18:46
Motorsykkelen din: KTM 1290 SA S, ('18), Moto Guzzi v7 850 Special 100 year Anniversary
Sted: Lunner på Hadeland
Kontakt:

Re: Ketils mc-liv - Referat fra Russlandstur

Legg inn av AJ »

Du verden... Dette var skikkelig god lesing to dager før jeg selv starter årets MC-sesong :twothumbs: !
Imponerende reiseskildring med flotte bilder fra mange steder man ikke har hørt om tidligere.
Det er bare å bøye seg i hatten ;) :notworthy:
________________________________________________________________________
De som ønsker å bidra økonomisk til driften av forumet kan benytte et av alternativene her.

MC'er:
Suzuki GSX 1100 EF, 1985 (1991), Yamaha TDM 900, 2006 (2006 - 2010), Triumph Tiger 1050 SE, 2010 (2010 - 2012), Moto Guzzi Stelvio 8V, 2012 (2012 - 2015), KTM 1290 Super Adventure, 2015 (2015 - 2018), KTM 1290 Super Adventure S, 2018 (2018 - -->), KTM 390 Duke, 2021 (2021 - 2023), Moto Guzzi V7 850 Special 100 Anniversary (2023 - -->)
KTM 1290 SA S - nok en god grunn til oppmaskinering Bilde

Brukeravatar
schnellfahrer
Innlegg: 139
Registrert: 13 jul 2012, 18:16
Motorsykkelen din: Yamaha XT1200ZE 2017
Sted: Skien

Re: Ketils mc-liv - Referat fra Russlandstur

Legg inn av schnellfahrer »

Herlig lesing! Tommel opp!
Yamaha Super Tenere XT1200ZE
x - Honda CBF1000
x - Honda VFR700

Svar