Ketil`s MC-logg - Mimrer fra sesongen 2020

Din egen Forum-blogg! Om MC-livet ditt og annet du vil dele med andre.
Svar
Sattphalat
Innlegg: 208
Registrert: 20 mai 2018, 10:19
Min motorsykkel: Tiger Boxser 200, Honda ncx 750

Re: Ketil`s MC-logg - Mimrer fra sesongen 2020

Legg inn av Sattphalat »

Jeg håper jeg klarer å få rullet meg en tur nordover til sommeren. Ikke minst inspirert av bloggen din.
Forsøker å bestikke barna til å ta med frua på sommerferie så jeg kan bli borte en stund. Finnmark er langt unna.
Hvordan er været der oppe rundt sankthanstiden? Slutten av juni ?


Sent from my iPad using Tapatalk Pro

Brukeravatar
Jompa
Moderator
Innlegg: 6236
Registrert: 08 jan 2011, 14:52
Min motorsykkel: Harley Davidson Electra Glide Classic
Sted: Alta

Re: Ketil`s MC-logg - Mimrer fra sesongen 2020

Legg inn av Jompa »

Ustabilt.
Det kan være alt fra sludd og sne til noen og 20 grader
De svake øyeblikkene er de beste øyeblikkene.

Sattphalat
Innlegg: 208
Registrert: 20 mai 2018, 10:19
Min motorsykkel: Tiger Boxser 200, Honda ncx 750

Re: Ketil`s MC-logg - Mimrer fra sesongen 2020

Legg inn av Sattphalat »

Jompa skrev:Ustabilt.
Det kan være alt fra sludd og sne til noen og 20 grader
Godt norsk sommervær med andre ord :-)


Sent from my iPad using Tapatalk Pro

Brukeravatar
Ketil
Innlegg: 443
Registrert: 07 jun 2012, 11:00
Min motorsykkel: BMW1250GSA 2019, Kawazaki Gpz 1100 1983
Sted: Pasvik

Re: Ketil`s MC-logg - Mimrer fra sesongen 2020

Legg inn av Ketil »

Sattphalat skrev: 22 feb 2021, 20:57 Jeg håper jeg klarer å få rullet meg en tur nordover til sommeren. Ikke minst inspirert av bloggen din.
Forsøker å bestikke barna til å ta med frua på sommerferie så jeg kan bli borte en stund. Finnmark er langt unna.
Hvordan er været der oppe rundt sankthanstiden? Slutten av juni ?


Sent from my iPad using Tapatalk Pro
Du må være forberedt på å møte vær i ulike varianter ja :thumleft Men når det er sagt så har jeg hatt utrolig mange fine turer i juni, når nettene er på det lyseste og myggen ennå ikke har kommet. Det er også litt forskjell å ferdes helt ute ved kysten i havgapet, hvor været skifter brått, til å være inne på vidda med innlandsklima.

Velkommen til Finnmark :thumleft

Brukeravatar
Ketil
Innlegg: 443
Registrert: 07 jun 2012, 11:00
Min motorsykkel: BMW1250GSA 2019, Kawazaki Gpz 1100 1983
Sted: Pasvik

Re: Ketil`s MC-logg - Mimrer fra sesongen 2020

Legg inn av Ketil »

Jompa skrev: 22 feb 2021, 20:10 :thumleft Jeg kjenner at jeg «burde» ta en tur til Hamningberg.
Grusveiene i de finske skogene er ikke min greie, har ikke sykkel som egner seg heller.
Fin bildeserie :thumleft
Hamningberg er alltid flott, og jeg har en viss forståelse for at grusveier i finske skoger ikke er for alle :lol

ZZR-Erling
Innlegg: 4960
Registrert: 23 mar 2012, 20:07
Min motorsykkel: En passe blanding
Sted: Midt i smørøyet

Re: Ketils mc-liv - På liten grustur i Øvre Pasvik

Legg inn av ZZR-Erling »

Ketil skrev: 15 jun 2018, 14:23 Med utsikter for opp mot tosifret temperatur sist lørdag pakket jeg for en overnattingstur i Øvre Pasvik. Dette er et område jeg er relativt godt kjent, men i helga fant jeg ut at jeg skulle prøve ut en skogsbilvei jeg var med bil for mange år siden. Det er mange grusveier i Pasvik og de fleste av dem ble laget da skogbruket var den store næringsveien i Pasvik. De fleste veiene blir delvis vedlikeholdt da de fører inn til populære utfartsområder. Men grusveien jeg hadde sett meg ut er blant de som har forfalt og som kan være utfordrende å forsere med vanlig bil, tenkte den kunne være fin å få testet ut mine nye Karoo Street :D

Bilde

Her på tur innover retning Øvre Pasvik Nasjonalpark

Første del av turen gikk langs fylkesvei 885 sørover i Pasvikdalen, en vei som nylig kom på 8. plass i kåringen av Norges dårligste veier. Denne veien er i seg selv en utfordring med vanlig bil og mc, da den er full av hull, humper og langsgående sprekker. Men med en Super Tenere med god fjæringsvei er det derimot ikke noe problem :D Noen kilometer sør for Vaggetem tok jeg av fra 885 og kjørte innover skogsbilveien mot Ødevann. Første del av veien er av bra kvalitet og godt gruset, men etter noen km er det satt opp et par store steiner som delvis sperrer veien og som markerer at derifra kjører du på eget ansvar.

Bilde

På tur innover

Veien videre innover skogen har mer variert kvalitet og enkelte steder er den i ferd med å gro helt igjen. Det gikk helt greit å kjøre og artig å utfordre seg på grusen. Dekkene opplevdes trygge og tillitsvekkenede på vanlig grus, men i partier med våt jord/gjørme var de ekstremt glatte da sporene i dekkene ble fylt igjen. Her har nok grovere knastedekk vær bedre.

Bilde

Bakdekket tettet igjen i gjørma, her var det ikke mye feste.

Målet for lørdagens tur var å kjøre inn til veien ender og slå leir ved et skogsvann som ligger ved grensen mot nasjonalparken. Jeg fant frem til en gammel leirplass hvor jeg kjørte helt ned til vannkanten. I og med at sommermyggen ikke er klekket ut ennå og værmeldingen så fin ut, valgte jeg å bruke en gapahuk. Det er noe eget ved å sove nesten under åpen himmel og ligge i soveposen med utsikt mot vakker natur.

Bilde

Bilde

Øvre Pasvik nasjonalpark er kjent for sin urskog, dette er faktisk det største gjenlevende urskogsområdet i Norge. Å vandre i dette området er en spesiell opplevelse. Terrenget er lettgått og du vandrer mellom flere hundre år gamle trær hvor skogen har fått lov til å leve og dø naturlig. Det nærmeste store vannet her heter Ødevann, og navnet passer godt, dette er skikkelig ødemark. Like ved Ødevann ligger Revsaksskaret som er en canyon sprengt ut på slutten av istiden. Den er en revne i skogen på en liten kilometer, omkranset av bratte klipper som ikke er vanlig å se i Pasvik, og med et mørkt vann med ukjent dybde i bunnen av kløfta. Jeg gikk langs hele skaret og ble sittende en god stund på en av klippene og undre over naturens drama som skapte denne canyonen, for over 10 000 år siden.

Bilde

Bilde

Revsaksskaret

Det ble noen kilometer gjennom skogen den kvelden før jeg kom tilbake til campen min. Det er ingen spøk å orientere i Pasvik, tett skog avbrutt av myrer og vann, og ingen fjell som holdepunkter, gjør at det er lurt å ha en gps i lomma. Her er det mange erfarne turfolk som har gått seg vill. Tilbake i campen ble det middag over primus og en pils, før jeg tok fiskestanga og ruslet en tur rundt vannet. Det ble ikke mange kastene, men ei lita gjedde ble fristet av sluken min. Vindstille og lav kveldssol bidro til vakre speilbilder av skogen i vannflaten.

Bilde

Søndag morgen våknet jeg opp til overskyet vær med utsikt til at det kunne bli noe regn. Etter en morgenkaffe ved vannkanten pakket jeg sammen og lastet på sykkelen. Planen denne dagen var å returnere tilbake til hovedveien og kjøre noen km sørover på 885 til Gjøkåsen, for å ta grusveien til Grensefoss helt sør i Pasvik. På tur ut av Ødevannsveien stoppet jeg ved Gjøkvannet og Gjøkvasskoia. Denne koia var bolig for skogsarbeidere og kokke i mange tiår, når skogsdriften i Pasvik var på sitt største. Nå er det lenge siden skogsarbeiderne har forlatt koia og forfallet er tydelig. Det er synd at slike bygg ikke tas bedre vare på, de er et viktig kulturminne og det er mye historie i disse veggene.

Bilde

Gjøkvasskoia

Grusveien inn til Grensefoss har en langt bedre standard. Den brukes mye av Forsvaret som patruljerer grensen mot Russland og de har et observasjonstårn inne ved Grensefoss. I tillegg er det en god del turister og turfolk som kjører til veiens ende for å gå stien inn til treriksrøysa, hvor Russland, Finland og Norge møtes.

Bilde

På tur inn mot Grensefoss.

Jeg har mange ganger vandret stien inn til treriksrøysa, så for meg var ikke det aktuelt, men i området ved Grensefoss hadde jeg ikke vært så mye før. Jeg kjørte så langt det var mulig å kjøre og parkerte nede ved Pasvikelva, hvor det var utsikt mot strykene til Grensefoss. Pasvikelva er Norges mest vannførende vassdrag etter Glomma. Den ble før og etter krigen utsatt for flere kraftutbygginger, så på strekningen fra Enaresjøen og ut til utløpet ved Kirkenes er det hele 7 kraftverk; 5 russiske og 2 norske. Alle de store fossefallene i Pasvikelva ble utnyttet, så når vi i dag snakker om Grensefoss er det dessverre ikke lenger noen foss der, men et russisk kraftverk som regulerer hvor mye vann som slippes ut gjennom strykene. Til tross for massiv kraftutbygging er det likevel en bra bestand av ørret i Pasvikelva, og elva er velkjent for sin storørret.

Bilde

Utsikt mot Grensefoss, stryket til venstre i bildet, og det norske vakttårnet på Grenseberget til høyre i bildet.

Jeg tok med fiskestanga og ruslet langs elva opp mot stryket, i håp om å få tatt en ørret. Det ble vanskelig å komme til ved stryket, da grenselinjen mellom Norge og Russland går på tvers av stryket, og risikoen for å bli tatt for å fiske på russisk side var stor i og med at soldatene i tårnet garantert hadde meg i fokus på kikkertene sine. Kaster du sluken over på russiske side, krenker du russisk territorium og må regne med en bot på flere tusen kroner. Jeg gikk under reingjerdet og beveget meg helt inn til grenselinja, så nære grensen det er lov å gå. Jeg har bodde dette området i 20 år, og jeg har reist veldig mye i Russland, det er likevel fortsatt spesielt å stå så nære grensen og filosofere over den store forskjellen i historie og kultur denne grensen representerer.

Bilde

Det er 4 meter mellom den norske (gule) og den russiske grensestolpen, og grensen går på nøyaktig 2 meter.

Bilde

Grensegaten fortsetter over stryket og på en øy i elva. Herifra følger grensen djupålen i Pasvikelva.

Jeg tok noen kast i elva mens jeg spaserte tilbake til der jeg hadde parkert, men noen ørret ble det ikke denne gangen. Så da ble det bare brødskiver og kaffe til lunsj, ikke ille det heller når du kan spise ute i slike omgivelser. Det var på tide å tenke på hjemveien og siste stopp på turen var å kjøre innom Nyrud som er endepunktet for fylkesvei 885. Nyrud ligger innenfor Pasvik naturreservat som er spesielt kjent for sin fuglebestand, og som et viktig hekkeområde for vadefugl. Bebyggelsen på Nyrud består av et gårdsanlegg fra 30-tallet som i dag huser Norges minste politistasjon, i sommerhalvåret er det to politifolk som har tjeneste her. Deres offisielle oppdrag er å utøve politimyndighet i forhold til grensekrenkelser og være et slags utmarkspoliti. Mange mener derimot politiet på Nyrud siden de ble etablert der på 50-tallet, har hatt i oppgave å følge med lokalbefolkningen med tanke på spionasje. Jeg har vanskelig for å tro at dette er en del av deres mandat i dag, men man kan jo fundere litt på hvorfor det sitter to politi her i ødemarken når det ellers i landet er mangel på tjenestemenn.

Fra Grensefoss kjørte seg tilbake på grusveien retning Gjøkåsen, men tok av mot Hestefoss og kjørte "tyskerveien" langs elva ned til Nyrud. Her traff jeg på en av de nye politibetjentene ute og slo av en prat med han. Hyggelig kar fra Vestfold som var svært glad for å tilbringe et halvår som ødemarkspoliti. Det ble ikke tatt noen bilder på Nyrud, men i videoen under her ankommer jeg Nyrud på slutten av filmen. Kjørte med Gopro-kamera på denne helga i tilfelle jeg skulle være heldig å treffe på en bjørn. Ble ingen bjørn på film dessverre, men noen gigabyte grusvei har jeg derimot:-)



På tur fra Nyrud kjørte jeg en liten avstikker ned til Pasvikelva igjen for å ta bilde av den gjenværende brukonstruksjonen av brua som tyskerne fikk bygd her under krigen. Brua ble bygd for å koble Pasvikveien til det finske veinettet lenger sør. Da tyskerne trakk seg ut høsten 1944 sprengte de brua, og siden har forvridde stålkonstruksjoner stått opp av elva som et slags krigsminne.

Bilde

Nyrudbrua slik den ser ut i dag

Bilde

Fra norsk side på Nyrud ser du rett over til et russisk vakttårn.

Resten av hjemturen ble tatt i et jafs, med slalåmkjøring mellom de verste humpene på fylkesvei 885. Til slutt noen få ord om Metzeler Karoo Street. Det ble ikke mer enn knappe 200 km denne helga, med det ble kjørt på mye forskjellig underlag, alt fra asfalt til partier med gjørme. På asfaltkjøring viser de svært gode egenskaper og jeg følte ingen begrensinger i forhold til Metzeler Tourance Next, helt på høye vil jeg si. På gruskjøring ga de meg både trygghet og selvtillit til å utfordre meg selv, mer enn det jeg har turt før på grus. Her er det stor forskjell fra mine gamle Tourance Next, som også var kurante på lett gruskjøring, men Karoo Street oppleves å være i en annen divisjon. Så førsteinntrykket er helt klart veldig positivt, de fungerer supert på både asfalt og grus. Jeg hørte litt plystring fra framdekket når jeg passerte 80 km/t, men dette var ikke sjenerende og i alle fall ikke et problem når ørepropper brukes. Har tidligere hatt Heidenau K60 på en Vstrom og de var det mye mer lyd av. Så det blir spennende å teste resten av sesongen når det blir lengre turer, og spesielt å se hvordan slitestyrken er.

Nice!

MT10SP har hverfall bedre markklaring enn K1300S som er LAV.
Its not how fast you ride, its how you ride fast. :thumleft

Brukeravatar
Ketil
Innlegg: 443
Registrert: 07 jun 2012, 11:00
Min motorsykkel: BMW1250GSA 2019, Kawazaki Gpz 1100 1983
Sted: Pasvik

Re: Ketil`s MC-logg - Mimrer fra sesongen 2020

Legg inn av Ketil »

En MT10SP er kanskje ikke ideel for skogsbilvei, men det er jo bare å ta det med ro. Setter du derimot på et sett TKC 80 så blir den jo helt rå :twothumbs:

Gammelsmurfen
Innlegg: 73
Registrert: 09 nov 2020, 19:05
Min motorsykkel: Honda Transalp XL650V

Re: Ketil`s MC-logg - Mimrer fra sesongen 2020

Legg inn av Gammelsmurfen »

Fantastisk flott 2-3 år gammelt innlegg av Ketil der :thumleft , dette er også et eksempel på at forum-programvare er mye mer egnet til å skrive innlegg hvor man fletter tekst og bilder. Det er jo komplett umulig å gjøre på facebook, der er forum en soleklar vinner selv om det kan være andre ting som er litt mer knotete ;-)

Brukeravatar
Ketil
Innlegg: 443
Registrert: 07 jun 2012, 11:00
Min motorsykkel: BMW1250GSA 2019, Kawazaki Gpz 1100 1983
Sted: Pasvik

Re: Ketil`s MC-logg - Mimrer fra sesongen 2020

Legg inn av Ketil »

Gammelsmurfen skrev: 23 feb 2021, 20:19 Fantastisk flott 2-3 år gammelt innlegg av Ketil der :thumleft , dette er også et eksempel på at forum-programvare er mye mer egnet til å skrive innlegg hvor man fletter tekst og bilder. Det er jo komplett umulig å gjøre på facebook, der er forum en soleklar vinner selv om det kan være andre ting som er litt mer knotete ;-)
Tusen takk Gammelsmurfen :thumleft Ja, ikke er bare forum-formatet bedre egnet for å skrive lengre innlegg, men det er også mye lettere å finne og lese seg tilbake på gamle innlegg som dette. Jeg synes det er veldig fint å kunne gå tilbake og lese fra turer jeg gjorde for flere år siden.

Brukeravatar
rolf-arne
Innlegg: 603
Registrert: 20 aug 2018, 20:28
Min motorsykkel: Pan European 1100
Sted: Nordvågen,Nordkapp
Kontakt:

Re: Ketil`s MC-logg - Mimrer fra sesongen 2020

Legg inn av rolf-arne »

Jompa skrev: 22 feb 2021, 20:10 :thumleft Jeg kjenner at jeg «burde» ta en tur til Hamningberg.
Grusveiene i de finske skogene er ikke min greie, har ikke sykkel som egner seg heller.
Fin bildeserie :thumleft
Ja Hamningberg veien er flott og jeg gleder meg til det blir sesong for meg - da tror jeg første langtur blir dit.

Ketil du skal ha stor takk for filmene og bildene ... skal nok over til Sær-varanger til sommer`n også.
Nyskjærrig - lurer på hva som er bak neste sving - når det er fastslått - så blir man rastlaus og lurer på hva som er bak den neste -- å sånn går livet - av og til tar nyskjærrigheta pause og da kan man avspore ei stund - til å bli kjent med folk og gjøre betjentskaper om til vennskap -- og ikke minst kan kroppen ha sine gode stunder og da gjelder det å enten nyte livet eller få noe gjort. Det siste skyves det ofte på, skal man være ærlig..

Brukeravatar
Ketil
Innlegg: 443
Registrert: 07 jun 2012, 11:00
Min motorsykkel: BMW1250GSA 2019, Kawazaki Gpz 1100 1983
Sted: Pasvik

Re: Ketil`s MC-logg - Mimrer fra sesongen 2020

Legg inn av Ketil »

rolf-arne skrev:
Jompa skrev: 22 feb 2021, 20:10 :thumleft Jeg kjenner at jeg «burde» ta en tur til Hamningberg.
Grusveiene i de finske skogene er ikke min greie, har ikke sykkel som egner seg heller.
Fin bildeserie :thumleft
Ja Hamningberg veien er flott og jeg gleder meg til det blir sesong for meg - da tror jeg første langtur blir dit.

Ketil du skal ha stor takk for filmene og bildene ... skal nok over til Sær-varanger til sommer`n også.
Da får du gi lyd i fra deg, så vi får tatt en kaffekoppBilde


Sent from my iPhone using Tapatalk

Svar