En gang i forrige årtusen, det må ha vært i 9ende klasse, hadde jeg en lærer som het Tore.
Han var egentlig ikke lærer, og hadde vel en pedagogikk som gikk ut på å klipe i ørene, men jeg lærte uansett veldig mye av han.
Det hadde seg sånn at vi var tre gutter som hadde valgt motorlære som valgfag og skolen hadde ikke noen kvalifiserte lærere i faget,
Derfor leide de inn Tore, som var bilmekaniker og solgte Renault.
Bortsett fra at han var en smule hissig, var han en kjempegrei fyr.
Tore hadde med seg en komplett Volvo B16 motor, og sløydsalen ble "verkstedet" vårt.
Vi hadde ingen lærebøker så vidt jeg husker, men Tore brukte tavla når det var noe han måtte vise oss med tegninger.
Motoren ble plukket i småbiter gjennom vinteren, og alle delene studert og forklart for oss.
Når motoren var helt demontert, var det ventilsliping, måling av lagere, cylindere, stempel og ringer, innstilling av tenning osv
etter hvert som vi skrudde den sammen igjen.
Og bruk av riktig verktøy, både handverktøy, måleverrktøy, momentnøkkel og tenningsverktøy.
Av og til tok Tore oss med nedover til verkstedet sitt.
En gang justerte vi ventilene på en bil, en annen gang tenninga.
Og hele tida fikk vi høre om Renaultens fortreffeligheter, særlig Renault 16 som Tore hadde..
Noen år senere hadde jeg en Renault 16, men den var høyst upålitelig.
Jeg måtte f eks ofte ut for å slå på lysene, en knyttneve i panseret gjorde ofte nytta.
Verre var det når forgasseren flomma over på tur til å rekke båten til jobben.
Merkelig, det skjedde nesten aldri på hjemtur
Skoleåret med Tore som lærer vekket for alvor interessen min for motorer og annet mekanisk mikkmakk.
Og den kunnskapen vi fikk av han sitter enda.
De svake øyeblikkene er de beste øyeblikkene.
](./images/smilies/grrr.gif "Stanger hodet i veggen"){kind=small}
.