Bremseskiver handler om mer enn pent utseende og breddetoleranser. Viktigst er materialkvalitet, evne til å tåle høye temperaturer og evne til å tåle raske temperatursvingninger uten at det oppstår for mye spenn i skiven. Evnen til å lede varmen videre til kaldere områder av skiven er også viktig. Alle metaller utvider seg ved oppvarming, og trekker seg sammen når det kjøles ned. Bremseskiver utvider seg først i de områder som har kontakt med bremseklossene. Varmen ledes så inn i skiven. Her oppstår temperaturspenning, og det oppstår ganske store krefter i metallet. Videre utvider metallet i skiven radialt utover og innover på skiven, områder som heller ikke har kontakt med bremseklossene og derfor er kaldere. Også her oppstår spenn, og muligheter for at skiven "slår seg", altså ikke lenger er helt flat.
Skiver med for dårlig materialkvalitet/renhet kan ha områder i godset med små svakheter. Det er disse svakhetene som er farlige, her kan det plutselig oppstå sprekker.
Jeg tar ikke sjansen på slike skiver som jeg ikke vet hvilken kvaliteten til. Materialkvalitet og pris har en tett sammenheng, her som i andre områder. Prisen sier meg at kvaliteten kan være dårligere enn kvalitetskravet til motorsykkelprodusenten. Skivebrudd er potensielt meget farlig, og jeg vil overhode ikke risikere noe slikt. Jeg sparer heller på øl eller på bremseskiver for å si det på den måten!
Jeg ønsker ikke å oppleve sprekk i ei bremseskive på vei ned Trollstigen for å si det slik. Ved litt aktiv kjøring nedover her vil bremseskivene bli utsatt for veldig mye, både rask temperaturstigning, høy temperatur og hurtig avkjøling. Alt dette i rask rekkefølge. Sprekk i ei bremseskive kan medføre hjullåsning, i beste fall bare lugging. Alle som har kjørt her vet hva som kan skje, spesielt i områdene der du nødvendigvis bremser hardest
