(Konk 2017) Keukenhof. For oss som er glad i blomster!

Her kan du boltre deg med så mye tekst og bilder du bare vil fra korte og lange turer - alene eller sammen med andre.
Link gjerne bilder fra eksterne bildedatabaser.
Brukeravatar
erik m
Innlegg: 547
Registrert: 30 aug 2012, 23:43
Motorsykkelen din: jawa CZ 350 56 og BMW r1100rs 93
Sted: Oslo

Re: (Konk 2017) Keukenhof. For oss som er glad i blomster!

Legg inn av erik m »

He he - ja tre dager med juliregn er nå en ting. Men iskaldt regn i begynnelsen av mai, i temperaturer som bare ligger såvidt over frysepunktet... det er noe annet for en langtur. Men for det meste var det tross alt en herlig tur!

Brukeravatar
erik m
Innlegg: 547
Registrert: 30 aug 2012, 23:43
Motorsykkelen din: jawa CZ 350 56 og BMW r1100rs 93
Sted: Oslo

Re: (Konk 2017) Keukenhof. For oss som er glad i blomster!

Legg inn av erik m »

11. Hoy Herberge, Eckernförde og trygt (?) ombord på ferga.
Vi bestilte overnatting på booking.com, det gikk ofte litt fort i svingene. Særlig denne siste gangen, da jeg fant et stille og fredelig sted som bare tok 50 euro for et dobbeltrom - rundt halvparten av det vi ellers hadde betalt, riktignok uten frokost inkludert her. Etter at jeg hadde booka om morgenen, begynte jeg å lure på hva et Hoyherberge var, egentlig. Bildet på mobilen viste et greit rom, men det var ganske utydelig. Så slo skoletysken inn - det betydde jo høyhotell! Høy som i tørka gras, altså! Og en nærmere kikk på bildet fikk fram at det ikke var sengetøy, men soveposer - som ikke vi hadde med - som lå oppå høyet i en slags seng... var det innlosjering på en iskald låve? Vel, den som overlever regn og kulde fikk se. Siste kaffe- og tørkepausen gjorde vi raskt unna ved Rendsburg, nå ville vi bare komme fram. Vi gikk ut mens det fortsatt pøste ned, klatra opp på sykkelen, jeg vreid rundt nøkkelen, trykka på startknappen og... panelet gikk i svart. Vi satsa på at lokalbefolkninga ikke forsto norsk. Men de forsto nok innholdet i uttrykka våre. Dyvåte og kalde, vekslende mellom forbannelse og svart fortvilelse åpna jeg sikringsboksen. og fant gudsjelov synderen med en gang! Etterpå gikk det greit på småveiene fra Glückstadt retning Waabs like nord for Eckernförde der dette høyhotellet skulle ligge. Inntil vi runda en sving på den smale veien og så at vi lå bak en enorm høyvogn trukket av saktegående traktor. Det var en lang og oversiktlig vei, og langt framme så jeg en semitrailer med en uendelig rekke biler bak komme i motgående. Det var iskaldt og vått, og jeg ville fram før det blei mørkt. På rein refleks var det å gire ned, full guff og forbi traktoren på to sekunder. Den gamle sykkelen hadde fortsatt aks'en i behold, ja! I mitt hue var dette en operasjon med svært god margin. Sånn var det definitivt ikke i hue bak; to stålklør hogg til gjennom 4 lag med mc-klær, og det freste!
Da vi kom fram hadde regnet igjen gitt seg, stive og kalde fikk vi brekt oss av sykkelen, og jeg ba om et smil til kameraet. Kanskje ikke HELT fra hjertet?
kald stopp.jpg

Så var det dette høyherberget, da. Gudsjelov, det jeg hadde booka var ikke inne på låven, det var et familierom, og det var altså ei sånn hytte.
familierom.jpg
Den hadde til og med en liten panelovn! Lykken hadde vært bedre enn forstanden. Og enda bedre; inne på låven hadde verten tent opp i vedovnen i fellesrommet for oss, de eneste gjestene. Ikke mange vettuge folk som dro på hyttetur i dette været, nei!
fyr i ovnen.jpg
Og neste dag slo plutselig været helt om! Vi glei vakkert inn til Eckernförde i strålende solskinn, typisk det på vei til ferga! Men vi hadde god tid, og tok en pause på strandpromenaden til denne østkystperlen av en tysk småby. Det var så varmt at vi et øyeblikk trudde vi hadde kommet til Hellas!
Hellas.jpg
Jeg kasta jakka, og tok et strandbilde i bare ullundertøy, Kevlar og fleece - var nesten så det frista med et bad!
kaster jakka.jpg
Men bare nesten, jakka kom fort på igjen. Så varmt var det ikke. Marit beholdt den på
klar for et bad1.jpg
Vi er i det minste klar for en iste, og setter oss på en benk.
på strandpromenaden.jpg
Så kommer ei gruppe downsungdom med ledsagere og slår seg ned på benken ved siden av. Ei av jentene kikker veldig på meg. Sjarmerer denne gamle gubben et sånt møfrø? Marit flytter seg, jeg tar vekk hjelmene og hun setter seg forsiktig ved siden av meg. Jeg passer på ikke å se på henne og legger hånda mi mellom oss. Jeg får et raskt håndtrykk, og hun løper hvinende vekk, smiler fra øre til øre. Og så skjønner jeg hva som skjedde: en meget sjalu unggutt ser rasende etter henne mens han kaster sand opp i lufta. Kvinnelist, altså!

Aller siste etappei solskinn fram til Norwegenkai i Kiel. Der er vi eneste mc lenge. Så dundrer det på kaia, og 15 Harleyer gjør entre med litt ekstra gasspådrag i lavgir... og for noen typer: Satans Adler er det som ankommer.
djevelens ørner.jpg
satans ørner2.jpg
Skikkelig fæle folk, altså, de røyker rød Prince, og en tar til og med et par slurker av en ølboks! Bak på den første sykkelen henger et dødningehode som ser bakover, og de røde øya er bremse- og baklys! Hue er av plast riktignok, men allikevel. Jeg spør høflig om å få ta et bilde, og Roadmaster'n snerrer WARUM??? Fordi den er så... jeg holdt på å si søt, men greier å rette til FIN i siste øyeblikk. Og jeg får innvilget søknaden.
søt.jpg
Jeg forsøker litt smalltalk og spør hvor de skal? Lillihammer! Og han snur seg, konversasjon over. Ja ja, ifølge Yr.no har det falt 10 cm snø på morran der. Kan ikke bli lett å få velta fasttæla gravstøtter, og knapt få tent fystikker til å brenne ned et lite kapell engang? Vi blir plassert blant ørnene i en krok på trailerdekk, og Marit føler seg ikke stor midt i denne gjengen.
ørneflokken.jpg
Helt til jeg får forklart forskjellen mellom Hells Angels og en gjeng herrer med kjedelige kontorjobber som leiker satanister i helgene.
Og vi får en fin siste kveld med gedigent show og shopping.
Og kan endelig nyte et par kalde uten å fryse.

Turen får et lite etterspill. Tomtom400 dogger på innsida av skjermen. Jeg svinger oppom MCOslo og begynner å forklare. -Få se på'n! Han tar en rask kikk, åpner en skuff og hiver'n nedi. så gir han meg en eske: Tilbakekalling av serien. her har du toppmodellen, 450'n, slit'n med helsa!
Jeg var fornøyd!

Det var mye kulde, vind og regn, og jeg spør litt engstelig Marit om det var verdt turen? Ett strålende smil tilbake, gjett om!
Men NESTE langtur skal gå i sommertemperatur! Eller i det minste bytte skinn og dongeri med gore-tex'n!
the end.jpg
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.

Svar