21 juli med god værmelding. La turen nordover langs Numedalslågen og Uvdal. Tor Egeland-land. Her kjører jeg sjelden, men tenkte at det var på tide å kjøre Imingfjell. Har aldri passet seg sånn at den biten har blitt kjørt før, merkelig nok
På turer jeg kjører alene blir det flere stopp når jeg ser skilt som forteller om severdigheter i nærheten. Tok av inn til Nore stavkirke, og fikk tatt bilder og en tur med søt guide som hadde mye å fortelle om kirka og riktig gamle dager.
Kirka ser jo riktig så nasjonalromantisk ut der den ligger. I dag har vi bare 28 bevarte stavkirker igjen i landet. En gang i tida var det 1000-2000 av dem. Umulig å tallfeste... Kanskje man skulle prøve å komme seg innom alle som er igjen? Har jo vært innom noen få.
Denne kirka er bygd en gang etter 1167. 1723, over inngangsdøra er da våpenhuset ble bygd på.
Fikk ikke lov å ta bilder inne...
I de riktig gamle dagene satt fiffen på egne benker som de hadde "kjøpt". Den mer gemene hop satt ute på sida og så ikke engang presten. På veggene var der malt piktogrammer så "arbeiderklassen" som hverken skjønte latin eller kunne lese likevel kunne forstå litt. På andre sida måtte de gifteklare mennene sitte, oppe på et galleri. Der var et eget rom det kvinner som nettopp hadde født og var urene kunne komme inn og få nattverden uten å skitne til hos menigheten. Og jeg lurte litt på noen små luker i veggen. Der kunne de spedalske skrifte og ta i mot nattverden uten å komme inn.
En merkelig tradisjon var at når presten gikk i penalet måtte nypresten gifte seg med enka etter gammelpresten. Litt andre tider enn nu... Og prestefrua hadde et eget "bur" hu satt i. Kanskje der uttrykket "bur-ugle" kommer fra
Småslitent utvendig, særlig på den eldste delen.
Videre opp mot Geilo og et stykke forbi Rødberg tok jeg av mot Imingfjell og Austbygde. Veien opp var fin, en del svinger og vips er man over tregrensa. Innover Imingfjell var det fin vei og deilig luft. Utkanten av Hardangervidda, vel 1100 meter over havet og ikkeno skau å se. Bare lekkert.
Dessverre kan man ikke si at veien nedover Tessungdalen mot Austbygde var noen højdare... Selv med lang fjæringsvei var det mye hump og hiv. Lengst nede i Tessungdalen lå denne lille "fossen". Nasjonalromantisk vann på tur mot havet.
Men på andre sida av vegen oppdaget jeg at min barnelærdom kanskje ikke hadde vært heilt stuerein... Greit at Kjell Aukrust var alvdøling. Også greit at Aukrustene har røtter i Lom også. Fremdeles med på at da "Flåklypa" ble laget skulle historien beskrive personligheter og hendelser i Bøverdalen i Lom. Men så kommer sjokket; Når Ben Redic Fy Fazan blir skremt av å kjøre over "Farlig norsk hengebru" så må jo denne brua ligge i Bøvedalen vel??? Men nei, laggu fant jeg "Farlig norsk hengebru" her nede i Tessungdalen
Hmmm
Etter Austbygde ble det inn mot Rjukan og vegen oppunder Gaustadtoppen, for n`te gang i år. På tur ned mot Tuddal tok jeg en tur ut i terrenget for å få utsikt og kaffekos.
På hjemturen ble det selvsagt sløyfa om Gransherad og Jondalen før et kjedelig Europaveg-legg siste biten hjem.
Enda en nydelig dagstur, 60 finfine mil
:
)
