Trottlerocker on, Lets roll!

[Ragnhild]

Kunne liksom ikke la vårværet være i dag, så jeg sala opp ørkendyret og la av gårde sånn ca når presten gikk på stolen

Tre lag ull under kjørejakka og to på føttene. Beina fikk stilongs og treningsbukse før kjørebuksa med fòr ble dratt over. Ekstra vindbukse havna i toppboksen og kameraet i tankbaggen
Tenkte jeg skulle kjøre til Koppang over Hjerkin og Atna og spise middag. Elgkarbonadene på Tiur’n kro smaker ekstra godt etter noen timer på sykkelen. Bare finværet nedover E6. Og må vel bare innrømme først som sist at sertifikatet levde farlig nesten hele turen. Vel hjemme sa iallfall kjørecomputeren at gjennomsnittshastigheta på dagens tredve mil var 70 km/t. At den ikke var høyere kommer vel helst av at knastedekk med pigg på tørr asfalt er en kombinasjon som kan føre til at man føler man kjører på en knivsegg. Og det kan være litt ubehagelig i noen situasjoner
Merka allerede på sletta forbi Melhus at det var vind, mye vind. Ørkendyret er jo høy og har mye vindfang, så han er vàr for vind. Og opp gjennom dalen var det noen kastevinder som gjorde at smilet ble litt stramt enkelte ganger.
Opp Soknedalen var det tørt og fint. Ofte er det der det er glatt når man kjører tidlig på våren, men det var fine forhold der også. Både sykkelen og jeg koste oss i svingene oppover der. Merker at jeg tør å legge sykkelen mer ned, også i lave hastigheter. Var et sted jeg så en som påsto at R12GS’n hadde større nedbrekksvinkel enn en R-sykkel. Mulig det. Får jeg potteskrap på ørkendyret er det verksted neste, hvis jeg slipper så billig unna. Uansett er jeg sikrere på sykkelen og lar ham kjøre mer som han selv vil. Han ”faller” inn i svingen og retter seg pent opp ut av svingen før han faller inn i neste. Bare herlig, og smilet var på plass hele veien. Til jeg kom på flata etter Oppdal sentrum. Der kom det ei vindkule og ville legge sykkelen flat i snøfonna. Måtte legge sykkelen på vinden, og håpe jeg kom i le før vi begge fikk et enda mer ublidt møte med Moder Natur. Fortsatte sånn et stykke, men fant ut at dette ville jeg ikke. Hadde nok klart å komme fram på ren trass, men det var ikke verdt det. Snudde litt lenger opp der, og kjørte ned til Cafe Ludvik på Oppdal. Rart, men elgkarbonadene var akkurat like gode der som på Koppang



På turen tilbake til Oppdal fant jeg ut at jeg foretrekker vind fra venstre. Lettere å legge sykkelen på vinden da, enn når den kommer fra høyre. Finner ikke noen logisk forklaring på fenomenet, men finner bare at vind fra høyre er no større herk enn vind fra venstre. Som om ikke sterk vind fra sida skulle være herk nok
På vei nedover fant jeg ut at vinden hadde økt betraktelig.
Denne vindpølsa hadde ikke vansker med å ligge vannrett i lufta



Turte nesten ikke å sette fra meg sykkelen, var redd han skulle velte på meg når jeg gikk av.



Og oppe i lia var det snøkov nok. Glad jeg snudde, hadde blitt et strev å kjøre opp Drivdalen til Hjerkin, og derfra ned til Folldal. Og om jeg hadde kjørt over Kvikneskogen hadde det blitt samme nøda. Var vind så det holdt oppe i høyden. Så selv om Kvikneskogen er tre hundre meter lavere enn Hjerkinn, er det værhardt nok den veien også.



Men siden det var tidlig på dagen og god vei. Kjørte jeg ned Meldalen fra Berkåk til Orkanger i stedet for å kjøre rakaste veien, E6. Et par mil lenger kanskje, men absolutt verdt omveien når man har tid. Tenkte litt på å kjøre ned fra Ulsberg til Meldal, men fant at den veien sikkert var isete og glatt, og at jeg ikke hadde lyst på det sammen med vinden som kom dansende ned lia.
En ting jeg lurer på er hvorfor vievesenet ikke bygde veien fra Ulsberg til Berkåk for 80 km/t, når de først herja nedover der. 70-sone og uoversiktlig har det jo vært i all den dag. Og nå som de har holdt på og bygd om krysset på Ulsberg og rota bare verre nerdi lia mot Berkåk og retta ut noen svinger, kunne de da i Herrens navn ha ordna sånn at veien tåler at buristene kan holde 80. Men, nei da, helt greit at tungtransporten ligger og lager køer og erter opp folk til forbikjøringer som kvalifiserer for brudd på det meste i veitrafikkloven. + at UP kan håve inn noen kroner mer til statskassa.
Fra Orkanger ble det nyveien og alle tunnelene på E39. Vindfullt nok mellom tunnelene, men buristene fikk pent legge seg bak likevel.
Snøfokket på Oppdal ga litt ekstraarbeid når jeg kom ned. Fram med vaskebøtta og tua. Et eller annet nek har tatt slangekoblinga fra vannkrana vi har i gården så det nytta lite å lete opp vannslangen
Måtte nok pent ta tua og få gravd av all dritten som følger med kjøring på vårparten. Tror jeg vasker sykkelen dobbelt så mye på våren som på høsten. Alt smeltevannet legger seg ekstra tykt over alt, og sykkelen ser enda verre ut etter en tur på vårparten i snøsmeltinga, enn etter en tur i regnvær senere på sesongen.

[cheron]

Herlig turreferat! Men gjør ikke at jeg får mindre lyst til å kjøre samt plages av denne vinteren her hjemme :) Men men, snart vår tur her nede og! :)

[AJ]

Herlig turreferat! Men gjør ikke at jeg får mindre lyst til å kjøre samt plages av denne vinteren her hjemme :) Men men, snart vår tur her nede og! :)

Helt enig!
Er litt misunnelig... må bare innrømme det... Her har det vært muligheter milevis fra det Ragnhild har hatt de siste dagene... Og det gjør meg rett og slett...

Gleder meg for øvrig til flere gode referater fra Bikerbabe'en så snart sesongen er i gang for fullt!

[rogg]

Godt å se at det livnar i lundar...Flott reportasje Ragnhild...

[Intruder]

Ragnhild er snuppa si , og makter å vekke kjønns........unnskyld
kjørelysta hos andre også ! :=D>

[Ragnhild]

En eller annen har sagt at en biker har bare en retning, han har ikke noe mål. Og det kan jeg langt på vei være enig i. Har gått hele uka og planlagt helgetur til Tigerstaden, men den turen ble avblåst torsdagskvelden. Helgeværet i det sentrale østlandsområdet så heller skralt ut for en tur på to hjul. Men fredagskvelden var det snakk om at været skulle lette på lørdagen. Og lørdagsmorran var veldig så lovende i Stiftsstaden. 2 minusgrader og antydning til sol. Som reserveløsning hadde jeg tenkt på en tur rundt Røros om ikke anna. Legger i vei sørover med godt mot og håp om cafèliv i Tigerstaden. Og det så jo lovende ut sørover. Klarna mer opp og asfalten var tørr og fin. Litt forutseende hadde dama vært, og dratt fram varmekjeldressen fra kjelleren og tatt den under kjøredressen. Hjalp godt på med Reimas ”Protection against cold”. Og selv med 5 minusgrader over Kvikneskogen og en snittastighet på over 70 over lengre strekninger holdt jeg godt på varmen.
På ørkendyret er det skuldre, lår og tær som er utsatt, og hvor kulda kjennes. Regner med at det etter hvert blir skvettlapper på begge sylindrene som tar unna mer sniktrekk på tærne. De har jo vært planlagt i et år nå, så da er de vel nært forestående Låra får også kjenne fartsvinden. Ørkendyret har jo ekstra bred tank og skuldre som tar unna mye vind, men på langturer som i dag kjennes det at vindavskjerminga kunne vært bedre for låra, ja. Har tenkt på en del alternativer, for å få vinden mer bort, uten å ha funnet den optimale løsninga enda.
R12GSA’n er bygd for store førere, men vindskjermen er designa for ferdsel i tempererte strøk. Når gradestokken bikker under et to sifra tall på plussida begynner skuldrene å merke at det er noe i påstandene om at luft i bevegelse har en avkjølende effekt. Og når det begynner å bli minusgrader kunne jeg nok tenkt meg skuldre som ikke stakk like langt ut som de jeg har gjør.
Turen nedover E6 var sånn sett begivenhetsløs. Motorsykkelkjøring blir jo på en måte rutine, og når man har kjørt samme strekningen noen ganger begynner man å kjenne veien og kan tillate seg å slappe av på en måte. Lite trafikk både sørover og nordover så tidlig på dagen. Nyveien i Soknedalen var tørr og fin. Absolutt en vederkvegelse å kjøre, sammenligna med den gamle. Før var det vått og glatt oppgjennom der, nesten uansett tid på året. Men nå er det tørt hele tida, og krabbefelt et langt stykke opp Vindalslia. Derfra til Berkåk er det jo bare kos. Fant at det var litt lite på tanken for å nå helt til Oslo, og fylte likegodt på Berkåk. Ofte er bensinen billigere på Berkåk enn i Trondheim når jeg drar forbi, men ikke i dag
Fortsatt bare godvær og kosekjøring opp til Ulsberg. Mellom Innset og Kvikne er det retta ut en del svinger gjennom noen flåg, slik at det er veldig så bra vei der. Og med nyere byggeteknikker blir veien tørrere, noe som er en absolutt fordel på denne tiden av året. Smeltevann som fryser på veien, kan gi nokså brå overraskelser som kan ende stygt ute i periferien. Men avkjørselen var islagt. Mulig at det var et lokalt mesterskap på skøyter i emning?


Forbi Kvikne var det grei kjøring, merka at det var vind og det føk litt enkelte steder, men ikke noe alvorlig. Men nærmere Kvikneskogen merka jeg at hastigheta ble mindre og så at underlaget var mer suspekt. Føk litt mer og smelta snø på veien kunne minne om is, og da blir jeg veldig så på tå hev og har plutselig mye bedre tid enn for bare fem minutter siden. Vinka forbi en varebil som lå bak. Kanskje ikke så veldig tett, men greit å slippe å ha noen på hekken i tilfelle føret ble glatt. Lå en buss bak ham, men han holdt god avstand, så han fikk ligge der bak. Ned fra Kvikneskogen var det greit nok, men antydning til smelta snø i bakliene gjorde at fartsgrensa ikke ble utfordra. Lenger ned ble det bedre, og fra Tynset var det bare herlighet og glede Tok igjen varebilen jeg slapp forbi oppi lia, halvveis til Alvdal.
Lengre ned begynte det å bli antydning til at det hadde snødd. Saltslaps på veien talte sitt tydelige språk.


På Alvdal ble det stopp for kakao og pølser fra termosen i toppboksen. En SMS til Jalmar fortalte det jeg frykta. Snø og slaps i hovedstaden med tilliggende herligheter. Mens jeg sto der og strakte bena fikk jeg telefon fra Sørlandet, det vil si dalstroka innafor, og der snødde det så det holdt. Og da begynte det å snø på Alvdal òg. Når jeg så snøværet komme trekkende opp dalen, var det ikke nødvendig å repetere Fjellvettregel nr 7.


Snudde og dro hjem til sola.
Regna med at det var bra vær over Røros, så jeg sikta på R30 fra Tynset og oppover. Og det stemte, kommet et stykke nord for Alvdal, og ble det tørr vei og sola kom så smått gjennom skydekket. Litt nord for Tynset traff jeg en flokk slaktedyr, 15 – 20 Hereford eller Herefordkryssninger på veien. Var en kar i bil som jaga på dem, og det kom en yngling med radio i hørselvernet ruslende bak.
Stoppa midt i mitt kjørefelt, mens dyra rusla forbi. Var et naut som ikke turde å gå forbi, men det ble til at han stakk opp i brøytekanten på høyresida mi. De andre hadde ikke skjønt det med at fotgjengere bør holde seg på venstre side av veien. Men de regna vel med at det er makt i mengde?
Oppover mot Røros var det noen steder det var is og snø i veibanen, men ikke så nye at det gjorde no. Traff et par onkler i bil, men de kjørte rett vei. Dvs motsatt av meg, så da var det vel ikke fartskontroll i dag heller.


Men det var NM på ski på Røros, så gjennomgangstraffikken ble leda utenom sentrum. Greit nok for meg. NM på ski kan jeg nyte på en TV-skjerm nær meg i en dagsrevysending. Da har jeg fått skisport så jeg klarer meg.
Fra Røros ble det R30 ned Gauldalen. Tenkte på å ta R31 over Tydalen. Kjempevei på sommerstid.


Men jeg regna med at nå hadde jeg hatt flaks så det holdt med føret så langt. Ingen grunn til å utfordre naturkreftene og tro på like godt føre fra Brekken til Tydalen. Kan ta den turen senere jeg.
Stopp i Ålen for mer kakao og termospølser.


Gauldalen er fin, passe lite trafikk og mer svinger enn rettstrekninger. Tett før Støren ble det enda en stopp. Øya begynte å gli ned, så da tenkte jeg at det var bedre med en frivillig stopp og en hvil med beinstrekk, enn et ufrivillig møte med Mor Norge. Strekningen Støren – Stiftsstaden er og blir en ren transportetappe. Går som lusa i tjærekosten nedover der. Mens det andre veien går så det koster etter, og man sitter og koser seg fordi man endelig har veien for seg selv. Og da er det jeg tenker at bikere har en retning de skal i , de har ikke et mål.

[Misha]

Jeg har bare en ting å si til dere som tar slike utflukter under slike forhold:


Keep it up!

[AJ]

Imponerende! Tydelig at vi har mye bra å se fram til når sesongen begynner for fullt - flere reisereportasjene fra Ragnhild er det absolutt grunn til å glede seg til!!

Så lurte jeg bare på en liten ting: denne tilleggsskjermen du har på sykker'n... kan du fortelle litt mer om den?
Hvor får du tak i slike? Hvordan er den festet? Virker den? I så fall, hvordan?, osv. osv. ...

[Ragnhild]

Takk, kjenner prestasjonsangsten river og sliter i magen allerede

AJ
Denne?


Leveres av Touratech til originalskjermen på R12GSA-en
Ja, den fungerer. Får turbulens og støy mer opp og over hjelmen. Er fremdeles nok av begge deler, men det er merkbar forskjell.
En annen fordel er at den tvinger blikket opp og dermed lenger fram.
Den er klemmes på øverste del av vindskjermen, og låses fast. Enkel å ta av og sette på igjen om behovet skulle være der.
Touratech leverer jo også stash til Yahama, mulig de har no som passer TDM'en?
http://shop.touratech.se/SE/Catalog/bmw ... 750-0.html[/b]

[AJ]

AJ
Denne?


Leveres av Touratech til originalskjermen på R12GSA-en
Ja, den fungerer. Får turbulens og støy mer opp og over hjelmen. Er fremdeles nok av begge deler, men det er merkbar forskjell.
En annen fordel er at den tvinger blikket opp og dermed lenger fram.
Den er klemmes på øverste del av vindskjermen, og låses fast. Enkel å ta av og sette på igjen om behovet skulle være der.
Touratech leverer jo også stash til Yahama, mulig de har no som passer TDM'en?
http://shop.touratech.se/SE/Catalog/bmw ... 750-0.html[/b]

Takker!
Tror jeg stikker innom Touratech og sjekker jeg, gitt!

[Ragnhild]

Starta dagen litt sakte. Har tenkt på en Harrytur hele ettervinteren, men været har gjort at den har blitt utsatt. Men denne helga tenkte jeg at kanskje. Men til morran lå skodda langt ned i fjella på Fosen og Munkholmen slet med å vise seg mellom skoddeflakene. Og værmeldinga fortalte at det skulle være regn og vind oppover Stjørdalen mot Meråker og på svensk side trua'n med sludd. Men tenkte at jeg fikk kjøre å se, og eventuelt snu hvis det ble for mye vann i lufta.
Var jo bra værmelding nedover Mørekanten, kunne jo være en mulighet hvis Sverige ble for vått og kaldt.
Dro på meg varmekjeldressen under kjøreklærne. Lite kos å kjøre når man er kald, så finlandshetta kom på under hjelmen.
Ørkendyret har virka litt lealøs i det siste, så han fikk noen pund ekstra i dekka før vi la ut på E6'n nordover mot Stjørdalen. E14 opp mot Meråker starta sånn:



Videre oppover virka det sleipt, og skodda var enkelte steder litt sjenerende. Knastedekka med pigg er ikke de beste på bar asfalt, så det ble å kjøre litt mer defensivt. Forbikjøringene ble planlagt og sikra med god sikt, for ørkendyret ble veldig så bevegelig i sideretningen når farta kom opp mot sertifikatgrensa. Men de dekka får stå på over påske, holder været kan det bli tur som krever dekk med grep.
Men når vi kom opp til svenskegrensa og ned forbi Storlien, ble det bare fryd og glede


Og med lite trafikk og svensk asfalt under hjula gikk det radig nedover mot Åre. I Åre ble det rast på en benk på jernbanestasjonen. Svenske rundstykker med Gildes grillpølser fra termosen var passe turmat i sola. Var enda tidlig på dagen når vi etter tankfylling fortsatte nedover E14 mot Østersund. Hadde en svak formening om at det burde være gjennomførbart å kjøre hjem over Funäsdalen og kanskje kjøre ned Tydalen. Og været lova jo at det kunne være mulig.
Litt nedafor Mattmar tok vi 321 på vestsida av Storsjøn. Kunne kjørt helt ned til Østersund og kjørt på østsida, men det det så litt langt ut på kartet, så vi tok 321 istedet for. Om mulig enda mindre trafikk. Og turens eneste MC traff vi et stykke lenger ned forbi Svenstadvik på 315 over til Vemdalen. En Harley som var ute på kosetur. Hva han tenkte når en "Norrbagge" feis forbi er ikke så godt å si. Vil iallfall tro at han kosa seg på sin tur.
Her ble det en ny stopp for beinstrekk og flere bilder.
Ørkendyret blir utrolig skitten, men ikke om jeg klarer å vise det på bilder. Skiten sitter liksom ikke på filmen. Men han kan være utrolig fotogen i vårsola


Riggen for sidekoffertene kan brukes til så mangt:


Videre ned til Hedeviken og opp til Funäsdalen var det samme gode kjøreværet og det ble faktisk varmt med termokjeledressen under kjøreklærne. Til Åre hadde jeg dratt et par av Norrønas vindvotter utapå kjørehanskene, men både de og finlandshetta havna i toppboksen i Åre. Kjørte resten av turen med tynne lærhansker og det var akkurat passe. Varmen i holkene ble også slått av.


I Funäsdalen ble det stopp for litt Harryhandel og bensinfylling. Svenske bensinpriser er ikke så mye å skrive om, men med en kurs på 85 Norske mot 100 svenske ble det iallfall ikke dårligere pris på bensinen. Og med samme godværet opp Herjedalen og ned til Brekken ble det tur over over fjellet til Tydalen
Her sett sørover mot fjella ved Femunden


Og nordvestover


Ånkli kosevei fra Svenskegrensa til Brekken og over fjellet til Stuggudalen, Tydalen og ned til Selbu. Lite trafikk og tørre veier, kan ikke ønske mer på en sånn dag. PÅ Hell rota jeg som vanlig med avkjørselen til Værnes og E6, så det ble gamle E6 til Hommelvika.
MC-kjøring handler mye om det som er rundt neste sving, hva man opplever og ser når et nytt landskap åpner seg. Noen ganger skulle man hatt et videokamera og kjørt hele turen på storskjerm når man kom hjem. Men som oftest er de beste bildene de du har i hodet. De som er festa på film gir bare et lite blikk inn opplevelsene.


Som dette ut Trondheimsfjorden over havna i Muruvika


Kart over dagens runde i EU


Ble nøyaktig 666 km fra jeg rulla ørkendyret ut av hiet, til han ble rulla inn igjen 11 timer senere. Erfaringsmessig blir det ca 6 mil på timen, når man tar seg passe lange stopp for beinstrekk sånn ca hver 10 - 12 mil. Og det holdt stikk i dag også.

[AJ]

Wow...
Også 666 km da, gitt...

[Ragnhild]

Ja, tripptelleren har en stygg uvane, den sladrer

[AJ]

Ja, tripptelleren har en stygg uvane, den sladrer

Vel, 666km. er djevelsk langt, for å si det slik...



Får meg til å tenke på Infernofestivalen i påskeuka, faktisk...
Skal dit sammen med datter og hennes samboer på torsdag og høre på skremmemetalband som mer enn gjerne slenger om seg med 666 og andre skumle symboler...

[Ragnhild]

Tror ikke jeg tar Apokalypsen så bokstavelig

[Intruder]

Kjøre så mye / langt i så få varmegrader gjør meg kald inni !
Grunnet dårlige håndledd blir heller ikke turene så lange,tyværr...

Men all ære til deg,tøffe Ragnhild!!

[Ragnhild]

Takk Intruder

[Ragnhild]

I går ville jeg bytte leverandør av værtjenester. Uansett hvor jeg var, var det austavindskuling så det holdt. Noen steder var den oppblanda med snø, sludd eller regn, men det som irriterte var de evindelige vindkulene som trua med å legge sykkelen flat og gi meg en visitt på legevakta om ikke på nærmeste sykehus.
Og da begynner man å lure på hva det er som får et voksent menneske til å kjøre en doning som er en potensiell fare for eget liv og helse. Og til å like å kjøre lange strekninger bare for å gjøre akkurat dèt?
Frihetsfølelse sier noen.
Ja, kan være enig i den, men det er ikke bare følelsen av frihet når sykkelen farer bortover asfalten som trekker. Det går dypere enn som så, har noe med å beherske en maskin og fysikkens lover, har noe med det å være deg selv uavhengig av alle andre. Og så kommer det ei vindkule og ødelegger hele opplegget


Hadde planlagt å besøke den fedrene heimen i påska. Og det er ikke bare enkelt når man skal rekke en båt som har faste avgangstider og som er 85 mil unna ens egen heim. På sommers tid har jeg kjørt hele strekningen i ett, med de obligatoriske stoppene for beinstrekk og energipåfyll i form av bensin, mat og drikke. Men fant at det kunne være lurt å dele turen i to, med tanke på at april er lunefull i værvalget, og kan finne på det meste av vær. Ble til at jeg sikta på Mosjøen eller Mo i Rana, alt etter hvor langt jeg kom og overnatting der. Værmeldinga for Saltfjellet var ikke den aller beste for onsdagen heller. Noe jeg også måtte ha i bakhodet når jeg planla turen oppover.
En biker har ikke noe mål, bare en retning, og da blir det lett til at utenforstående tror at det bare er å sette seg opp og kjøre. Går man litt inn i materien ser man at selv en vant MC-fører planlegger turene, iallfall litt. Går gjennom ruta i hodet, tenker over hva som skal være med, tenker på værforhold og litt 6. sans som utvikler seg etter noen mil på sykkelen.
Siden jeg hadde planlagt overnatting enten i Mosjøen eller på Mo, tok jeg ikke med sovepose. Og det var litt korttenkt. Min 6. sans burde sagt at dèn burde vært med okke som. For når jeg kommer et stykke ser jeg at muligheten er der for å kjøre over Saltfjellet og låne Veivesenets venterom for resten av natta. Men det fristet ikke uten sovepose. Ble til at jeg la meg inn på Bimbo på Selfors, rett utafor Mo.
Hadde et utmerket kjørevær nordover, riktig koste meg på veien.
Var litt grått fra morran når jeg starta fra Mo, men ikke no å bry seg om. Før jeg kom litt opp i Dunderlandsdalen og begynte å kjenne på vindkulene som kom som sluppet ut av en sekk. På Bolna var det stopp, vinden var lite behagelig å legge seg på og snøkovet var deretter. Snudde med håp om at det letta sørover, slik at det ble en behagelig tur ned igjen. Letta ikke akkurat, men vinden ga seg nedover i Rana og Hemnes. Var da jeg kom på at hadde jeg vært mer omtenkt og tatt med fullt utstyr kunne jeg ha kjørt over på natta før og unngått vind og snøkov. Og ikke minst fått den turen heim som jeg hadde planlagt.
I Korgen tenkte jeg på at jeg hadde jo ikke kjørt over Bleikvasslia og til Hattfjelldalen før, så det kunne jo være en tanke siden det ikke ble noen tur hjem. Oppover mot Bleikvasslia begynner det å slite og regne og vinden øker på. Fremdeles ikke ubehagelig, men nok til at den merkes.


Forbi Bleikvasslia går regnet over i sludd og jeg må innse at vindskjermen på ørkendyret ikke er til å se gjennom, men over. Den grodde over med snøslaps. Veien er fremdeles bar, og jeg kommer så langt at det blir veldig langt å snu og kjøre ned til E6 og kjente trakter. Lenger opp treffer jeg et gjørmehull.


Det er slutt på fast dekke, herfra var det grus og starten på grusveien var et lite innbydende sporete hull med halvveis oppløst veibane og halvsmelta snø. Kommer gjennom der uten de store overraskelsene. Men fant fort ut at halvtint grusvei med snø på ikke er vei for pingler. Ørkendyret er jo ikke så altfor godt egna for vinterleker, og med oppakning er han jo ikke langt unna 300 kg. Sporete grusvei med snøsørpe oppå er liksom ikke førstevalget mitt for å si det sånn. Tenkte fremdeles at det var himla langt ned til Korgen og at det ble snart et par timer ekstra kjøring å snu. Fortsatte derfor på 1. giret og forbante sluddet som gjorde at jeg ikke kunne ha visiret oppe. Midt oppe i en bakke er det et hjulspor jeg ikke ser og og her hiver sykkelen seg på tvers av veien. Uheldigvis hadde jeg ikke flytta Trottlerockeren, slik at den står i cruisingposisjon. Rent uforvarende legger jeg høyre håndledd ned, og drar dermed gassen på. Og før jeg får ensa meg nok til å dra inn clutch og brems og stoppa, kjører vi beint i autovernet. Sykkelen hvelver og jeg på rygg nedover. Godt å ha ryggskinna å lande på da ja. Fikk ikke sykkelen på meg, men spratt av før han hvelva.
Men under over alle under. En VW Passat stopper rett ved siden av og et eldre ektepar kommer ut og hjelper meg opp med sykkelen før jeg får slått opp i ordboka etter noen velvalgte ord. Ble faktisk så forfjamsa at jeg glemte å si ”Takk for hjelpa”.
Kona mente på at det var en tung doning jeg kjørte med, og lurte på hvorfor jeg ikke hadde kjettinger på. Hun ble beroliget når hun så dekka til ørkendyret. De ser formidable ut når han ligger sånn på sida. Fikk et litt nytt syn på sykkelen selv også. Han er diger, kan ikke nekte for no anna.




Får opp droget og fortsetter opp bakken. Kona i bilen som stoppa var sikker på at utfordringen lå i at det var glatt og at sykkelen ikke kom seg opp av den grunn. Derfor hu spurte om kjettinger. Men det som var, var at det var sporete og isete under snøslapset, slik at sykkelen valgte sine egne spor uavhengig av meg.
Trottlerockeren ble behørig flytta i en mer ufarlig posisjon før jeg fortsatte. Grusveien og sporene slutta ved Åkervika, og derfra og ned til Hattfjelldalen var det bar, men våt asfalt. Noen steder var det issvuller i svingene, men de gikk det greit å kjøre utenom.
Tenkte liksom at når jeg kom ned til E6 ved Trofors at det skulle bli grei kjøring nedover. E6 er jo relativt kjedelig, selv om strekningen opp til fylkesgrensen på Smalåsen er fin MC-vei, svingete og smal enkelte steder. Men den gang ei. Vinden som hadde sjenert hele veien, økte på og det sleit og småregna. Blir lite inspirerende kjøring når det er slik. På Smalåsen stoppa jeg like godt for en matbit og beinstrekk. Var brøyta ut såpass at det gikk å kjøre tilside ut av trafikken. Som var neglisjerbar det meste av dagen uansett.



På veien fra Korgen til Hattfjelldal, var det kanskje tre – fire biler, så det var flaks at en av dem passerte meg akkurat da jeg velta.



Lengre ned i Namdalen begynte det å regne, og på Trones ble det ny stopp for å dra på regnklær. Ga F i alt som het trafikk og lot dem ligge bak så mye de ville. Trailerne vifta jeg forbi, liker ikke å ha en sånn diger sak liggende bak meg. I allfall ikke slik forholda var nedover der. Før Grong ga regnværet seg, men det var fremdeles vått på veien og den hersens vinden ga seg ikke. Like lunefull som den hadde vært hele veien. Håpte at den ga seg rundt neste sving, men ikke. Nedover mot Steinkjær er det jo grei kjøring, men med vindkast som du ikke ser, men må være obs på, blir det lite av den oppskrytte frihetsfølelsen. Og sånn fortsatte det hele veien hjem. Var dyktig stiv, støl og ikke minst sliten når jeg trilla inn doningen i hiet sitt. Men hu var ikke lite stolt av hva a hadde klart på de siste 29 timene. 112 mil ble det på telleren og kjøring under forhold som i fjor hadde vært utenkelige, noe som økte selvrespekten og forståelsen av hvor egne grenser går. Og bytte leverandør av værtjenester står fremdeles for tur, selv om det i dag er bare velstand på værfronten. Vil tro at påsketuristene legger et ekstra grunnlag for fremtidig hudkreft i dag.

[Intruder]

Beundringsverdig,Ragnhild ! DU er ihvertfall ikke deprimert !

[MadMan]

Takk, kjenner prestasjonsangsten river og sliter i magen allerede

AJ
Denne?


Leveres av Touratech til originalskjermen på R12GSA-en
Ja, den fungerer. Får turbulens og støy mer opp og over hjelmen. Er fremdeles nok av begge deler, men det er merkbar forskjell.
En annen fordel er at den tvinger blikket opp og dermed lenger fram.
Den er klemmes på øverste del av vindskjermen, og låses fast. Enkel å ta av og sette på igjen om behovet skulle være der.
Touratech leverer jo også stash til Yahama, mulig de har no som passer TDM'en?
http://shop.touratech.se/SE/Catalog/bmw ... 750-0.html[/b]

Har bestilt en slik universal "Ragnhild" flip for å teste på TDM'n, har en høy skjerm jeg skal teste den på
Plus noe annet stæsj

[Ragnhild]

Har bestilt en slik universal "Ragnhild" flip for å teste på TDM'n, har en høy skjerm jeg skal teste den på
Plus noe annet stæsj

[MadMan]

Har montert og testa Ragnhild "flipen" og den virker veldig bra. Løfter lufta så den treffer akurat i toppen av hjelmen, holder borte turbulent luft og visiret stortset fritt for insekter