Hva er den beste sykkelen?

[Bringisen]

Nei nei nei! Dere tror og tror, men jeg vet! Etter ca 400000km på 17 ulike bikes, er det selvfølgelig jeg som har det rette svaret! Man skal ha en BMW K1300S Dynamic!
Da får du i pose og sekk, og en sykkel som funker best til alt, men spesielt til sportslig kjøring og touring.

Blæh! :-)

For meg høres dette ut som en "vinglepetter" som ikke klarer å finne ut hva som er best

[Bringisen]

Mye sa jeg nok i tråden min lenger opp, men jeg kan jo være såpass objektiv at hvis jeg måtte velge EN sykkel som selges i dag som den mest perfekte sykkelen i mine øyne måtte det bli en BMW 1200GS.
Joda, den mangler sjel, men har det meste annet...tror jeg.

Ut fra hva jeg har lest av tester og omtaler fra andre så stemmer jeg på denne.

Hehe, feil kan man alle gjøre. Jeg måtte faktisk tilbake til BMW R1200GS fordi det var den eneste sykkelen jeg har hatt som kunne gi meg like mye sjel Den var den eneste som gjorde akkurat som jeg følte, tar meg med akkurat der jeg vil, gav meg alle de rette svarene og er lik meg selv på mange måter. Har aldri "snakket" så mye med noen sykkel som den, aldri vært så lei meg når den ble solgt. Noen visket meg en gang i øret at om jeg ville ha sykkel med sjel, så måtte jeg velge en Harley. Jeg gikk i fella og kjøpte en slik, dette var en av de størst tabbene jeg har gjort. Heldigvis var jeg tydeligvis ikke den eneste som gikk i fella, jeg solgte den nesten uten tap
Er det noen sykler som er sjelløse i mine øyne er det selvfølgelig sykler fra Asia. Blir sikkert satt på plass av noen og enhver nå, men jeg kan jo ikke hjelpe for hva jeg føler. Selv om disse syklene sikkert ikke er mye annerledes enn andre, og at jeg har hatt mange slike selv. Så tenker jeg på masseproduksjon av plast-tannpirkere med en gang man snakker Asiatiske motorsykler eller biler. Masseprodusert , vedlikeholdsfritt og kopiert. Jeg synes det er lite sjelløst. Dette har jeg vært uheldig å sagt før, fikk som hatten passer, men tar sjansen på en runde til.

[Bjerknez]

Mye sa jeg nok i tråden min lenger opp, men jeg kan jo være såpass objektiv at hvis jeg måtte velge EN sykkel som selges i dag som den mest perfekte sykkelen i mine øyne måtte det bli en BMW 1200GS.
Joda, den mangler sjel, men har det meste annet...tror jeg.

Ut fra hva jeg har lest av tester og omtaler fra andre så stemmer jeg på denne.

Hehe, så feil kan noen ta. Jeg måtte faktisk tilbake til BMW R1200GS fordi det var den eneste sykkelen jeg har hatt som kunne gi meg like mye sjel Den var den eneste som gjorde akkurat som jeg følte, tar meg med akkurat der jeg vil, gav meg alle de rette svarene og er lik meg selv på mange måter. Noen visket meg en gang i øret at om jeg ville ha sykkel med sjel, så måtte jeg velge en Harley. Jeg gikk i fella og kjøpte en slik, dette var en av de størst tabbene jeg har gjort. Heldigvis var jeg tydeligvis ikke den eneste som gikk i fella, jeg solgte den nesten uten tap
Er det noen sykler som er sjelløse i mine øyne er det selvfølgelig sykler fra Asia. Blir sikkert satt på plass av noen og enhver nå, men jeg kan jo ikke hjelpe for hva jeg føler. Selv om disse syklene sikkert ikke er mye annerledes enn andre, og at jeg har hatt mange slike selv. Så tenker jeg på masseproduksjon av plast-tannpirkere med en gang man snakker Asiatiske motorsykler eller biler. Masseprodusert , vedlikeholdsfritt og kopiert. Jeg synes det er lite sjelløst. Dette har jeg vært uheldig å sagt før, fikk som hatten passer, men tar sjansen på en runde til.

Altså, det er viktig for meg å presissere at mitt utsagn er tatt på egne premisser og er ikke ment som en fasit. Det er nettopp det som mange missforstår her tror jeg siden diskusjonene blir såpass heftige til tider.

Det er sterke ord og di at en i utgangspunktet super sykkel som GS1200 er sjeleløs, men den blir liksom litt for "moderne" og plastikk aktig. Joda, mulig det blir en slik på meg en eller annen gang når preferansene endrer seg, men foreløpig ikke.

Jeg sier heller ikke at en Harley hadde vert det rette for meg, men at jeg liker noen av syklene dems.

jeg snakker egentlig kun om mageføleser her for erfaringen min med forskjellige sykler er jo ganske tynn og faktisk nærmest fraværende. :)

Men hva som er "den beste sykkelen" blir uansett opp til hver enkelt å svare på da man må svare ut fra egne preferanser og erfaringer. Problemet kommer når noen ikke er enige med andres valg og da kommer diskusjonene. Hvis DU liker BMW 1200GS og nermest forguder denne, så er det revnene likegyldig hva andre sier om denne sykkelen. Hvis man dog er i tvil så trenger man på en måte en aksept for sitt valg og da blir man fort dratt inn i en diskusjon i negativ grad.

Nå vet ikke jeg hvem som har diskutert med hvem her og hvem som fyrte av vådeskuddet først da dette interesserer meg svært lite, så dette er skrevet kun på et generelt grunnlag. :)

Når det er sagt så skal det sies at jeg er LITT misunnelig på de som kjører rundt i en fullproppet 1200GS, for det er flotte sykler, helt klart :)

[JohnnyTh]

I går hadde jeg nok en litt mer dårlig dag en vanlig. Og det bare rant over. Jeg ser og hvor lett det er å bli oppfattet feil. Jeg vet jeg har kommet med en del kritiske spørsmål, spesielt om GS, og de var ment som det. Ikke drittslenging. Har jo sagt mange ganger jeg kunne tenkt meg en GS. Så hvorfor det da er nødvendig å trekke frem det negative om min egen, enda en gang aner jeg ikke.
Jeg er ikke i en slik heldig situasjon at jeg kan velge fra øverste hylle, men må vurdere økonomien i mitt sykkelvalg. Den jeg kjøpte, var den jeg føler jeg fikk mest sykkel for de 150 000kr jeg hadde å bruke på mc.

For meg er mc et verktøy som jeg kan bruke til å reise med. For det er den mest fantastiske måten å oppleve verden på. men når handelen skal gjøres så er det jo litt følelser med og. Når jeg kjøpte GTR'en så var det en del ting jeg ikke likte og jeg måtte la fornuften overstyre følelsene. Men er glad for det i dag. Da jeg har lært meg å like utseende og.

[poulet_cavalier]

Jeg har kjørt for lite og eid for få sykler til å nominere noe som helst til "best". Jeg valgte GS fordi jeg syns den var veldig lik TDM 900 bare bedre på alt.

Når jeg leser slikt som dette http://www.advrider.com/forums/showthread.php?t=881563 merker jeg at å måtte eie en GTR nok hadde vært til å holde ut - men jeg jeg er litt for lang i beina til å trives lenge av gangen på sportstourere/tourere.

Uansett ingen dårlig børse: http://www.klikk.no/motor/mc/article326622.ece

[JohnnyTh]

Jeg har kjørt for lite og eid for få sykler til å nominere noe som helst til "best". Jeg valgte GS fordi jeg syns den var veldig lik TDM 900 bare bedre på alt.

Når jeg leser slikt som dette http://www.advrider.com/forums/showthread.php?t=881563 merker jeg at å måtte eie en GTR nok hadde vært til å holde ut - men jeg jeg er litt for lang i beina til å trives lenge av gangen på sportstourere/tourere.

Uansett ingen dårlig børse: http://www.klikk.no/motor/mc/article326622.ece

Takk for det, veldig hyggelig av deg. Det er sjeldent sykkelen setter begrensninger på opplevelsene våre. Selvsagt så lenge man ser bort fra det mest ekstreme, som ekstrem fart eller ekstreme veier. Det finnes en på adv forumet som krysset Europa på kryss og tvers på en 125ccm scooter. Alt går.
Jeg kunne godt tenkt meg mindre knevinkel, men heldig vis så er jeg kort i beina så det er ikke det største problemet. Tror kroppen min er designet for sportstourere. Lang i armene og kort i beina.
En ting som var litt moro med en GTR i den turen du refererer til er hvor mye oppmerksomhet GTR'en fikk. Tydelig vis var de mye mer vant med ADV-type sykler i en del av de områdene jeg var i. Jeg traff ingen andre R eller Sportstourere (bortsett fra noe R i de største byene) men mange ADV sykler

[spidair]

Var så heldig at jeg fikk velge meg sykkel med helt åpne kort og uten andre inntrykk enn at den skulle passe for MEG og mitt bruk (altså før jeg leste denne tråden... (ironi) :) )



Beklager å måtte si det, men for meg, som nybegynner både her på forumet og som sykkel eier, virker denne tråden bare som en reir pissing konkuranse uten at man har klart for seg hvorfor man pisser i det hele tatt....

Spørsmålet, ihvertfall for meg, er hvorfor det blir slik... Hvorfor blir vi snurte når andre "rakker" ned på våre valg (det være seg motorsykkel, bil, hus, dame.... you name it!). Hvorfor er det ikke nok at våre valg er våre valg og så kan vi drite i hva andre syntes og mener?? Hvorfor søker vi hele tiden andres velsignelse i våre valg?

Her er en teori: En motor sykkel (og bil, hus, båt, ja sogar kona/mannen) koster en del penger vi ofte ikke har, eller burde ha tatt os, råd til... Derfor må det forsvares og rettferdiggjøres ovenfor oss selv (såklart!!), men helst også ovenfor andre... og det som heter kognitiv dissonans kicker inn...

Forklaring på fenomentet følger:

Det ble for noen år siden gjort en undersøkelse på en travbane der folk, naturlig nok, veddet på hester. En rekke folk ble spurt FØR de leverte inn sine bonger og ETTER at de hadde levert sine bonger om hvor sikre de var på sine valg. Det rare her var at de som IKKE hadde levert inn sine bonger enda var langt mer usikre på hvem hest som vant enn de som hadde levert, og betalt, sine bonger og hvorfor det? Skulle de i utgangs punktet ikke være like sikre både før og etter? Nei, for når de hadde levert bongene (og valget ikke kunne gjøres om) så kicker noe som heter kognitiv dissonans inn helt automatisk (vi liker ikke å ta feil og hjernen "korrigerer" derfor helt automatisk "fakta" til at feilen ikke var så grov lenger, selv om det medfører en god del "halv" sannheter og noen ganger direkte løgn, eller kraftig bøyd fakta, kort fortalt. Ta foreksempel en mann som har vært utro. Han vet at det å være utro mot sin kone er feil, om ikke for annet enn at de, han og kona, har en avtale om at sex skal være noe som kun de deler og han vet at når han nå har vært utro så har han brutt denne avtalen. Så hva gjør hjernen hans? Jo, helt automatisk begynner han å unnskylde det han har gjort. Tanker som at det faktisk var over tre uker siden han sist fikk pels på knaggen og at han derfor trengte et ligg nå vil, i det minste for mannen, "rettferdig" gjøre hans handling... ) Dessuten hadde de som spilte på hest brukt penger på sine valg, penger de ikke var NØDT til å bruke, men som de allikevel, pga kognitiv dissonans, mente de måtte forsvare... Merkelig fenomen, men det er slik vi er...

(Beklager at forklaringen ble så lang, men det tar litt tid for å forstå kognitiv dissonans...)

Så tilbake til "problemet": Vi bruker ALLE kognitiv dissonans, jeg også enda jeg er fullstendig klar over at jeg gjør det og mekanikken bak kognitiv dissonans. Det er en meget menneskelig egenskap som gjør at vi kan leve med våre mer eller mindre gode valg i livene våre og når noen kommer og river ned noen av de små unnskyldningene vi har laget oss føles det ofte litt sårt, fordi vi vet at det i det minste har et lite sannhets korn i seg... Kanskje GS'en ikke er så god i sving, kanskje ADV syklene ikke akser HELT som det blir påstått... vel dere skjønner hva jeg mener... :)

Tenk over det neste gang du har kjøpt noe, hva som helst over en gitt verdi, av ting du EGENTLIG ikke trengte å kjøpe... Selv kjøper jeg aldri en dritt over en viss verdi uten først å ha tenkt på det i tre dager eller mer, for da er som regel de "dummeste" grunnen til kjøpet byttet ut med mer fornyft og nytte og den kognitive dissonansen er mer eller mindre borte... Føl litt på hvor sikker du er på at det kjøpet er riktig både før og etter at du kjøte det og du vil raskt innse at du er langt sikrere ETTER at du kjøpte det enn før... :)

Beklager igjen for en litt rotete post, men jeg syntes at slikt er artig jeg da og håper jeg har klart å formidle hvorfor jeg syntes det er artig, samt også skrapt litt i grunnlaget for den sårheten som går igjen i denne tråden... Vet man om hvorfor er det mye lettere å styre klar av det er mitt motto... :) Helt fri fra å bruke kognitiv dissonans blir man ikke selv om man vet mekanikken bak, for du verden hvor mye jeg har flirt av meg selv når det går opp for meg at jeg faktisk bruker kognitiv dissonans for å unnskylde meg, om ikke for andre enn meg selv... ... he he

[Bjerknez]

Helt enig med spidair her. Nesten som jeg skulle sagt det selv :)

Når det er sagt, så er vel den VIRKELIGE vinneren i denne tråden en person og nemlig trådstarter som har klart og terge de aller fleste her inne ved å dra dem inn i en slik diskusjon som emnetittelen maner til :)

Så gratulerer med seieren TS :)

[ZZR-Erling]

Nei nei nei! Dere tror og tror, men jeg vet! Etter ca 400000km på 17 ulike bikes, er det selvfølgelig jeg som har det rette svaret! Man skal ha en BMW K1300S Dynamic!
Da får du i pose og sekk, og en sykkel som funker best til alt, men spesielt til sportslig kjøring og touring.

Blæh! :-)

Blir liksom litt trist dette her, etter så mange sykler, og så mange kjørte km.....og likevel kan en ta så feil..... .... Det blir litt slik som med damene på ski. Tenk på alle de som trener og trener, men aldri verken blir - eller kommer til å bli best...fordi det er Bjørgen....Men,men fortvil ikke verken du Erling eller Dere andre. Han måtte ned fra Tronen... til slutt.... Nordthug også... :-) :-)

Hehe!

Vel, nå kjører jeg "Gromgutten" da..





Slik det egentlig er: vi er en haug med entusiaster som ikke vil høre annet enn at vår bike er best, og sånn er det bare...hehe!

[JohnnyTh]

Var så heldig at jeg fikk velge meg sykkel med helt åpne kort og uten andre inntrykk enn at den skulle passe for MEG og mitt bruk (altså før jeg leste denne tråden... (ironi) :) )



Beklager å måtte si det, men for meg, som nybegynner både her på forumet og som sykkel eier, virker denne tråden bare som en reir pissing konkuranse uten at man har klart for seg hvorfor man pisser i det hele tatt....

Spørsmålet, ihvertfall for meg, er hvorfor det blir slik... Hvorfor blir vi snurte når andre "rakker" ned på våre valg (det være seg motorsykkel, bil, hus, dame.... you name it!). Hvorfor er det ikke nok at våre valg er våre valg og så kan vi drite i hva andre syntes og mener?? Hvorfor søker vi hele tiden andres velsignelse i våre valg?

Her er en teori: En motor sykkel (og bil, hus, båt, ja sogar kona/mannen) koster en del penger vi ofte ikke har, eller burde ha tatt os, råd til... Derfor må det forsvares og rettferdiggjøres ovenfor oss selv (såklart!!), men helst også ovenfor andre... og det som heter kognitiv dissonans kicker inn...

Forklaring på fenomentet følger:

Det ble for noen år siden gjort en undersøkelse på en travbane der folk, naturlig nok, veddet på hester. En rekke folk ble spurt FØR de leverte inn sine bonger og ETTER at de hadde levert sine bonger om hvor sikre de var på sine valg. Det rare her var at de som IKKE hadde levert inn sine bonger enda var langt mer usikre på hvem hest som vant enn de som hadde levert, og betalt, sine bonger og hvorfor det? Skulle de i utgangs punktet ikke være like sikre både før og etter? Nei, for når de hadde levert bongene (og valget ikke kunne gjøres om) så kicker noe som heter kognitiv dissonans inn helt automatisk (vi liker ikke å ta feil og hjernen "korrigerer" derfor helt automatisk "fakta" til at feilen ikke var så grov lenger, selv om det medfører en god del "halv" sannheter og noen ganger direkte løgn, eller kraftig bøyd fakta, kort fortalt. Ta foreksempel en mann som har vært utro. Han vet at det å være utro mot sin kone er feil, om ikke for annet enn at de, han og kona, har en avtale om at sex skal være noe som kun de deler og han vet at når han nå har vært utro så har han brutt denne avtalen. Så hva gjør hjernen hans? Jo, helt automatisk begynner han å unnskylde det han har gjort. Tanker som at det faktisk var over tre uker siden han sist fikk pels på knaggen og at han derfor trengte et ligg nå vil, i det minste for mannen, "rettferdig" gjøre hans handling... ) Dessuten hadde de som spilte på hest brukt penger på sine valg, penger de ikke var NØDT til å bruke, men som de allikevel, pga kognitiv dissonans, mente de måtte forsvare... Merkelig fenomen, men det er slik vi er...

(Beklager at forklaringen ble så lang, men det tar litt tid for å forstå kognitiv dissonans...)

Så tilbake til "problemet": Vi bruker ALLE kognitiv dissonans, jeg også enda jeg er fullstendig klar over at jeg gjør det og mekanikken bak kognitiv dissonans. Det er en meget menneskelig egenskap som gjør at vi kan leve med våre mer eller mindre gode valg i livene våre og når noen kommer og river ned noen av de små unnskyldningene vi har laget oss føles det ofte litt sårt, fordi vi vet at det i det minste har et lite sannhets korn i seg... Kanskje GS'en ikke er så god i sving, kanskje ADV syklene ikke akser HELT som det blir påstått... vel dere skjønner hva jeg mener... :)

Tenk over det neste gang du har kjøpt noe, hva som helst over en gitt verdi, av ting du EGENTLIG ikke trengte å kjøpe... Selv kjøper jeg aldri en dritt over en viss verdi uten først å ha tenkt på det i tre dager eller mer, for da er som regel de "dummeste" grunnen til kjøpet byttet ut med mer fornyft og nytte og den kognitive dissonansen er mer eller mindre borte... Føl litt på hvor sikker du er på at det kjøpet er riktig både før og etter at du kjøte det og du vil raskt innse at du er langt sikrere ETTER at du kjøpte det enn før... :)

Beklager igjen for en litt rotete post, men jeg syntes at slikt er artig jeg da og håper jeg har klart å formidle hvorfor jeg syntes det er artig, samt også skrapt litt i grunnlaget for den sårheten som går igjen i denne tråden... Vet man om hvorfor er det mye lettere å styre klar av det er mitt motto... :) Helt fri fra å bruke kognitiv dissonans blir man ikke selv om man vet mekanikken bak, for du verden hvor mye jeg har flirt av meg selv når det går opp for meg at jeg faktisk bruker kognitiv dissonans for å unnskylde meg, om ikke for andre enn meg selv... ... he he

Veldig bra skrevet og forklart. Alltid moro å lære noe. Tror jeg har hørt noe lignende på programmet Test hjernen på National Geographic. For min egen del tenkte jeg på kjøp av ny sykkel i 18 år, men syntes ikke jeg hadde råd til det. Men så strøyk mor mi med og da fikk jeg litt ekstra penger.
Hadde jeg vist det jeg vet i dag når jeg skulle kjøpe denne sykkelen så hadde det blitt... ja det hadde nok blitt en GTR igjen, men muligens en nyere enn 2010 modell.

[rerell]

Slik det egentlig er: vi er en haug med entusiaster som ikke vil høre annet enn at vår bike er best, og sånn er det bare...hehe!

På bana är det tvärtom; den hojen man har själv är absolut inte den bästa! Lååååångt ifrån. Om den vore bäst så har man ju inget att skylla på!
"Jojo, han kör snabbare än jag men om jag bara hade haft lika bra motor/dämpare/elektronik/bromsar/däck/olja/dekaler/whatever... DÅ ALLTSÅ!!"

Ergo, ingen av mina hojar är bäst. Låååångt ifrån! :)

[DrGreve]

Den dagen jeg påstår at min sykkel er best skal dere få fullmakt til å tvangsinnlegge meg inn på en psykiatrisk døgnplass umiddelbart.
Og når jeg leser hvordan bringisen beskriver sin sykkel i lyriske ordelag om sjel og fantastiske egenskaper, så blir jeg litt i tvil om han snakker om en mekanisk innretning eller kjerringa...

[ojda]

Det er vel liten tvil om at i disse dager er det flere
av oss som gleder oss mere til å se igjen sykkelen enn kona
Så han Bringisen er vel kansje ikke så spesiell som noen vil ha det til

[Kawagutten]

Det er helt klart at de fleste her har for liten tid til sin beste sykkel så denne tråden her er helt perfekt tidsfordriv til å jage bort pms`n :-)

Vi har alle forskjellige grunner og meninger så det er helt umulig at alle kan være enige.Og bra er det for ellers ville det blitt kjedelig her.

Og når vi kommer oss ut på veien er alt bra igjen

[jhn]

Jeg trodde ikke at en diskusjon om en mc skulle opprøre et gjeng med store skjeggete, noen unge og noen halvgamle menn.
Når jeg leser noe som under tvil kan tolkes som en fornærmelse e.l., så prøver jeg å tolke det så positivt som mulig, eller rett og slett drite i det
Alt jeg skriver her er en blanding av alvor og dårlig humor, av og til så dårlig at det ikke gjenkjennes som humor ... det velger jeg å tro gjelder for de fleste her.
Mye fornuftig blir sagt, det som ikke virker like fornuftig antar jeg for letthetsskyld er forsøk på humor
Livet blir mye behageligere på den måten.