Av og til lurer jeg på hvorfor i all verden jeg, som er over femti og for lengst burde vært voksen, sitter og blogger.
Som en annen fjortis ?
Hva er det som gjør at folk bruker timer på å skrive om hverdagslige hendelser, legge ut dårlige bilder ( og noen gode) sånn at "hele verden" kan se dem,
presenterer historier fra gamle dager, historier som både er pyntet på og redigert inne i en dårlig hukommelse, til noe man tror andre kan finne interessant eller til og med morsomt ? Hæ ?
Det siste kan av naturlige årsaker ikke fjortisene gjøre.
For min del handler det om å få oppmerksomhet. Om andre har edlere motiver vet jeg ikke. Tror jeg ikke heller.
Noen tjener penger på blogginga si, om jeg skulle tjene penger på min blogg måtte nok NAV inn med tilskudd
Det fine med å blogge på et forum er at mange kan se den, enten de nå snubler over den for første gang eller ser at den er blant de siste innleggene.
Det er flere her på forumet som er gode til å kommentere i andres blogger.
Jeg er nok langt fra en av de flinkeste i klassen der, men prøver av og til å komme med en kommentar hvis emnet interesserer meg eller
at jeg tror jeg kan bidra med noe.
De andre bloggerne setter nok like stor pris som meg på kommentarer i sine blogger, jeg har i hvert fall registrert etpar stykker som ser ut til å kvikne
til når de får et lite livstegn fra oss andre.
Etter hvert som man skriver blir bloggen rene minneboka, bedre enn å lagre bilder på harddisk eller minnepenn.
For der blir de bare liggende uansett til ingen nytte, akkurat som et gammelt fotoalbum nederst i bokhylla.
Her er ett fra side 48 i bloggen min, fra Norgestreffet 2012
Edit: Jeg prøvde å kopiere og lime inn bildet, men det gikk ikke. Bla heller opp på s 48
![Knegg :knegg](./images/smilies/knegg.gif)
De svake øyeblikkene er de beste øyeblikkene.