BMW K1300S, fordi den er en videreføring av min nåværende sykkel, kardang og kåpe er for meg et ganske stort krav!
BMW R1200GS, jeg må få prøvd en først, fin å laste opp med ting, særlig med tanke på alu-kassene, de touring koffertene jeg har på K1200RSen er litt upraktiske når det kommer til jobb-bruk, men det funker.
BMW K1300GT, har kjørt mye på en slik, og det er en fantastisk komfortabel og ikke minst sprek sykkel, som kan fungere svært godt til mitt bruk.
BMW der altså..! Rett og slett fordi jeg liker dem, og deres noe annerledes måte å lage ting på, som i det daglige funker særs godt(blinklysene på min K1200RS er simpelthen en lek å bruke). Er det noe jeg kommer til å savne ved å gå over til en tverrstilt K-modell er den smoothe lyden i drivverk og motor. Den langstilte motoren i min sykkel er montert som i en bil, med egen girkasse med tørrclutch i mellom, ingen vinkeldrev ut på akselen. K1300GT høres ut som en anleggsmaskin når man kjører i forhold.
Har kjørt både Honda, Ducati, Suzuki og Yamaha, og jeg blir liksom ikke like fornøyd. Det som forundrer meg er hvordan den gamle K1200RSen min er å kjøre svinger med, og hiver man den ut på motorveien er det et lokomotiv. På svingene virker den litt overstyrt, den bare VIL enda lenger ned og gå hardere i svingene. Spesielt en Yamaha jeg kjørte, så måtte man kjempe litt for å gjøre det samme. En ulempe med K1200RSen er at fothvilere er plassert litt lavt. Subbe med fothvilere har blitt ren rutine, selv til og fra jobb. Å flytte rumpa litt på setet hjelper mye
. 
. 
