Rart dette, men av de utallige sykler som jeg har eid. Ikke bare sykler, men også biler. Så blir jeg fort lei av dem ganske fort. Og sånt er jo kostbart i lengden.
Men denne Grisoen er det helt omvendt med. Jeg blir bare mer og mer fornøyd med den, ettersom km. kommer.
Nydelig sykkel som ikke er best på noen verdens ting, annet enn att den vekker ett eller annet i meg.
Det må være motoren som gjør det? Med sin moment, vibrasjoner og ikke minst, lyden. Selv Dronninga er fornøyd som påsitter. Skal vel nevnes at tresmaken kommer ved ca. 20 mil sånn omtrent, og det gjelder oss begge to.
Og tørst er den også. Men at jeg har vært inne på tanken om å bytte? Ikke tale om. Det er som å banne i kirken.
I dag ble det en tur på 27 mil. Ikke så langt, men langt nok på dette dyret. Om ikke turen ble så lang, så er det sto kosen større.
Så med sine små bakdeler som vibrasjoner, som får høyre hånd og fot til å sovne. Og med sitt storforbruk av fuel. Og en sal som avgir tresmak etter allerede 20 mil. Dette er noe man får med på kjøpet. Og igjen, bytte sykkel? Tror nok ikke det.
.
.
.
. 
