(Konk 2017) Keukenhof. For oss som er glad i blomster!
- erik m
- Innlegg: 547
- Registrert: 30 aug 2012, 23:43
- Motorsykkelen din: jawa CZ 350 56 og BMW r1100rs 93
- Bosted: Oslo
(Konk 2017) Keukenhof. For oss som er glad i blomster!
Så var årets første langtur unnagjort. Tre stikkord: kaldt og vått, men allikevel en flott opplevelse!
1. Klar til avgang! På Hjortneskaia var det bare to sykler som skulle ombord på Kielferja; oss og en svenske på Virago med topplass. Pakningene var etter min oppfatning stroppa litt tilfeldig på kryss og tvers med strikker, men han skulle kanskje ikke så langt?
-"jag ska først til Hvite-Russland, och så kanskje lite längre." Oi!
Pakket for Hviterussland!
En trävlig kille!
1. Klar til avgang! På Hjortneskaia var det bare to sykler som skulle ombord på Kielferja; oss og en svenske på Virago med topplass. Pakningene var etter min oppfatning stroppa litt tilfeldig på kryss og tvers med strikker, men han skulle kanskje ikke så langt?
-"jag ska først til Hvite-Russland, och så kanskje lite längre." Oi!
Pakket for Hviterussland!
En trävlig kille!
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
Sist redigert av erik m den 03 des 2017, 01:08, redigert 5 ganger totalt.
Re: Keukenhof. For oss som er glad i blomster!

Bra start !
Det kommer vel mer!!!!
"Do the right thing"
- erik m
- Innlegg: 547
- Registrert: 30 aug 2012, 23:43
- Motorsykkelen din: jawa CZ 350 56 og BMW r1100rs 93
- Bosted: Oslo
Re: Keukenhof. For oss som er glad i blomster!
2. Color Fantasy er jo en opplevelse i seg sjøl. Deilig og stor pizza og flott show. Tok det pent i baren med tanke på neste dag.
Om morgenen var det regn i Kiel. Merinoull under skinnjakke og kevlarbukser, og regndress utapå. Spent på om vi begge greide å klatre opp på sykkelen i alt dette. Men det gikk! Vi hadde bestemt oss for å unngå motorveier og da blei det 60 mil og 6 timers effektiv kjøring. I teorien. Første stopp hadde vi booka oss inn i Bad Zwischenahn som var temmelig nøyaktig halvveis. Jodda, det var regn, ja! Men den kraftige sidevinden var hakket verre! Og skulle det ikke være en slags membran i disse støvla? Vel vel, det blei ikke akkurat den deilige opplevelsen gjennom blomstrende epletrær i sol og fuglesang, og hver gang vi møtte en trailer som tok av for vinden to sekunder, fikk vi et skikkelig trøkk når nord-vesten smalt tilbake. Jeg kjente henda som holdt med om livet klemte til hver gang! Det blei noen kaffepauser både på gasthofer og på Elbeferja, og det som var estimert en tre timers tur blei nærmere seks. Og alt etter tre kvarter spurte jeg forsiktig om det var tid for en kafferast? Det ble brølt et JA!!! fra baksetet så hun var sikker på at jeg skulle få det med meg. Inn i første Dorf'en, kjapp bestilling og mens Marit klamra kalde hender rundt en varm kopp ga jeg en diskre fotmassasje under bordet.
Dette tegna ikke bra for en femdagers tur... men da hun kikker opp, får min porselensfrelste reisekamerat øye på en hel vegg full av mugger! Og alt så straks litt lysere ut. Autobahn var definitivt ikke med i turopplegget, klar melding fra administrasjonen i baksetet, og sjøl hadde jeg lært at Hamburg er det lurt å ligge unna. Men i Tyskland går det utmerka Bundesstrassen (vi ville kalle det riksveier) stort sett parallellt, og ferga over Elbe fra Glückstadt er en "Gemütlich überfahrt mit Wurst und Kaffee!"
Derfra gikk det til Landhaus Haake i bad Zwischenahn. (lenka under).
Himmelsk å komme fram til en varm dusj og en lang og herlig middag med kaffe både før og etter. Og en tidlig kveld.
https://www.google.no/maps/uv?hl=no&pb= ... oioIlgEwCg
Om morgenen var det regn i Kiel. Merinoull under skinnjakke og kevlarbukser, og regndress utapå. Spent på om vi begge greide å klatre opp på sykkelen i alt dette. Men det gikk! Vi hadde bestemt oss for å unngå motorveier og da blei det 60 mil og 6 timers effektiv kjøring. I teorien. Første stopp hadde vi booka oss inn i Bad Zwischenahn som var temmelig nøyaktig halvveis. Jodda, det var regn, ja! Men den kraftige sidevinden var hakket verre! Og skulle det ikke være en slags membran i disse støvla? Vel vel, det blei ikke akkurat den deilige opplevelsen gjennom blomstrende epletrær i sol og fuglesang, og hver gang vi møtte en trailer som tok av for vinden to sekunder, fikk vi et skikkelig trøkk når nord-vesten smalt tilbake. Jeg kjente henda som holdt med om livet klemte til hver gang! Det blei noen kaffepauser både på gasthofer og på Elbeferja, og det som var estimert en tre timers tur blei nærmere seks. Og alt etter tre kvarter spurte jeg forsiktig om det var tid for en kafferast? Det ble brølt et JA!!! fra baksetet så hun var sikker på at jeg skulle få det med meg. Inn i første Dorf'en, kjapp bestilling og mens Marit klamra kalde hender rundt en varm kopp ga jeg en diskre fotmassasje under bordet.
Dette tegna ikke bra for en femdagers tur... men da hun kikker opp, får min porselensfrelste reisekamerat øye på en hel vegg full av mugger! Og alt så straks litt lysere ut. Autobahn var definitivt ikke med i turopplegget, klar melding fra administrasjonen i baksetet, og sjøl hadde jeg lært at Hamburg er det lurt å ligge unna. Men i Tyskland går det utmerka Bundesstrassen (vi ville kalle det riksveier) stort sett parallellt, og ferga over Elbe fra Glückstadt er en "Gemütlich überfahrt mit Wurst und Kaffee!"
Derfra gikk det til Landhaus Haake i bad Zwischenahn. (lenka under).
Himmelsk å komme fram til en varm dusj og en lang og herlig middag med kaffe både før og etter. Og en tidlig kveld.
https://www.google.no/maps/uv?hl=no&pb= ... oioIlgEwCg
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
Sist redigert av erik m den 03 des 2017, 17:01, redigert 14 ganger totalt.
- erik m
- Innlegg: 547
- Registrert: 30 aug 2012, 23:43
- Motorsykkelen din: jawa CZ 350 56 og BMW r1100rs 93
- Bosted: Oslo
Re: Keukenhof. For oss som er glad i blomster!
3. Neste dag var regnet borte, men vinden enda et hakk kraftigere! Og landevei - Bundesstrasse i Tyskland - er litt av hvert. På sitt beste slanger den seg gjennom skog og mark, forbi hyggelige landsbyer og trivelige kroer, men mye er også firefelts vei til forveksling lik Autobahn. Men ikke lenge etter vi kryssa over til Nederland, endra den karakter. Lange, smale kanaler med eneboliger og rekkehus, frodige haver og små bruer med opptrekk for høye småbåter. Mange nederlendere bor faktisk i små hus i landsbyer, og det er mange steder lange strekker med skog. I de enkelte, mer vindskjerma områdene sto kirsebærtrær i full blomst, og tulipaner i alle slags bed og fargekombinasjoner ga en forsmak på reisemålet vårt.
Så dukker det opp et lite hjemmelagd skilt som pekte inn en parallellvei. Lett å skjønne: en rykende kaffekopp! Kunne like godt vært et skilt med påbudt kjøreretning. Etter en knapp kilometer duker det opp et bakeri, og ei trivelig kone bak disken i noe som nok egentlig var en liten bondegård. Litt språkproblemer var raskt overvinni da hun skjønte vi var norske (og ikke tyske...), og to store wienerbrød kom på fat sammen med kaffekoppene. Og jaggu kikka sola fram også. Vi satte oss på benken foran huset, men dama kom ut og viste oss den private uteplassen i hagen - og så spanderte hun to skiver med fersk honningkake - den var husets spesialitet og stolthet, og smakte himmelsk. Livet var herlig. Først etterpå gikk det sakte opp for oss at vi hadde fått spesialbehandling - egentlig var dette en butikk, kaffen var familiens egen! Skiltet vi hadde sett viste nemlig til en kafe et stykke lenger inn langs veien. Men den var stengt, så vi får si vi hadde flaks.
Så dukker det opp et lite hjemmelagd skilt som pekte inn en parallellvei. Lett å skjønne: en rykende kaffekopp! Kunne like godt vært et skilt med påbudt kjøreretning. Etter en knapp kilometer duker det opp et bakeri, og ei trivelig kone bak disken i noe som nok egentlig var en liten bondegård. Litt språkproblemer var raskt overvinni da hun skjønte vi var norske (og ikke tyske...), og to store wienerbrød kom på fat sammen med kaffekoppene. Og jaggu kikka sola fram også. Vi satte oss på benken foran huset, men dama kom ut og viste oss den private uteplassen i hagen - og så spanderte hun to skiver med fersk honningkake - den var husets spesialitet og stolthet, og smakte himmelsk. Livet var herlig. Først etterpå gikk det sakte opp for oss at vi hadde fått spesialbehandling - egentlig var dette en butikk, kaffen var familiens egen! Skiltet vi hadde sett viste nemlig til en kafe et stykke lenger inn langs veien. Men den var stengt, så vi får si vi hadde flaks.
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
Sist redigert av erik m den 03 des 2017, 19:03, redigert 6 ganger totalt.
- erik m
- Innlegg: 547
- Registrert: 30 aug 2012, 23:43
- Motorsykkelen din: jawa CZ 350 56 og BMW r1100rs 93
- Bosted: Oslo
Re: Keukenhof. For oss som er glad i blomster!
4. Gjennom Holland har trafikken roa seg, og vi kjører langs kanaler som slynger seg fra landsby til landsby, småhus med velstelte hager, det er hekker klipt i alle fasonger, blomster og fuglesang. Men kaldt! Det er tydelig at blomstringen som hadde begynt i både bed og frukttrær hadde fått en brå og voldsom død denne våren 2017, men så lenge det er opphold er det liv laga for mc-folk!
Målet var Bastion Hotel i Leiden, en knapp halvtimes kjøring sør for Keukenhof. https://www.google.no/maps/uv?hl=no&pb= ... oioIoQEwCg
Her skal vi ha to overnattinger, og det er godt å tenke på at morgendagen er det beina som skal gjøre jobben! Nederlenderne er, akkurat som tyskerne, kjent for å ta seg godt av sultne turister. Og Bastion skuffa ikke!
Målet var Bastion Hotel i Leiden, en knapp halvtimes kjøring sør for Keukenhof. https://www.google.no/maps/uv?hl=no&pb= ... oioIoQEwCg
Her skal vi ha to overnattinger, og det er godt å tenke på at morgendagen er det beina som skal gjøre jobben! Nederlenderne er, akkurat som tyskerne, kjent for å ta seg godt av sultne turister. Og Bastion skuffa ikke!
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
Sist redigert av erik m den 02 des 2017, 13:59, redigert 1 gang totalt.
- erik m
- Innlegg: 547
- Registrert: 30 aug 2012, 23:43
- Motorsykkelen din: jawa CZ 350 56 og BMW r1100rs 93
- Bosted: Oslo
Re: Keukenhof. For oss som er glad i blomster!
5. BLOMSTERHAGEN
Etter en god frokost - og kaffe! er det bare drøyt 20 minutter langs en stille og trivelig vei til vi endelig er ved målet- Keukenhof! Men hva gjør man, når man vil slippe å dra på to hjelmer og diverse som ikke får plass i koffertene? Denne fant jeg på Nomaden, koster 945,- og har hjulpet meg mange ganger: https://e9d1bca91983ef5bedc6-2daa87dc39 ... 014209.jpg
Litt plundrete, men kjekt å fortsatt ha alt på plass når vi kommer tilbake. Særlig på en plass som har et skilt som sier noe sånt som "Tøm bilen før tyven gjør det!"
Etter en god frokost - og kaffe! er det bare drøyt 20 minutter langs en stille og trivelig vei til vi endelig er ved målet- Keukenhof! Men hva gjør man, når man vil slippe å dra på to hjelmer og diverse som ikke får plass i koffertene? Denne fant jeg på Nomaden, koster 945,- og har hjulpet meg mange ganger: https://e9d1bca91983ef5bedc6-2daa87dc39 ... 014209.jpg
Litt plundrete, men kjekt å fortsatt ha alt på plass når vi kommer tilbake. Særlig på en plass som har et skilt som sier noe sånt som "Tøm bilen før tyven gjør det!"
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
- erik m
- Innlegg: 547
- Registrert: 30 aug 2012, 23:43
- Motorsykkelen din: jawa CZ 350 56 og BMW r1100rs 93
- Bosted: Oslo
Re: (Konk 2017) Keukenhof. For oss som er glad i blomster!
6. Hva er Keukenhof?
Kortversjonen er blomster og blomster og enda flere blomster! En litt mer prosaisk versjon er at dette er ei enorm salgsmesse for Nederlands blomsterprodusenter. Her forsøker de å overbevise oss om at akkurat DE har verdens vakreste tulipaner. For oss som bare kommer for å kikke (trodde jeg) er det, vel, litt vanskelig å beskrive med ord. Men litt harde facts:
Opprinnelig en kjøkkenhage for det lokale greveslottet (som må ha hatt litt av en husholdning for å trenge en kjøkkenhage av denne størrelsen!) Like utafor den lille byen Lisse, rett vest for Amsterdam og Schihpol og nær kysten er over 7 - sju - millioner tulipaner utstilt i blomstringen fra midten av april til midten av mai. Som også var grunnen til at vi tok sjansen på en så tidlig langtur. Her er det alle mulige sammensetninger av blomster. I lange, snorrette rader i hjørner og i slynger Blomster langs sjarmerende kanaler med sakte vann og blomster rundt kunstinstallasjoner
Blomster i overflod Og noe mer smålåtent!
Kortversjonen er blomster og blomster og enda flere blomster! En litt mer prosaisk versjon er at dette er ei enorm salgsmesse for Nederlands blomsterprodusenter. Her forsøker de å overbevise oss om at akkurat DE har verdens vakreste tulipaner. For oss som bare kommer for å kikke (trodde jeg) er det, vel, litt vanskelig å beskrive med ord. Men litt harde facts:
Opprinnelig en kjøkkenhage for det lokale greveslottet (som må ha hatt litt av en husholdning for å trenge en kjøkkenhage av denne størrelsen!) Like utafor den lille byen Lisse, rett vest for Amsterdam og Schihpol og nær kysten er over 7 - sju - millioner tulipaner utstilt i blomstringen fra midten av april til midten av mai. Som også var grunnen til at vi tok sjansen på en så tidlig langtur. Her er det alle mulige sammensetninger av blomster. I lange, snorrette rader i hjørner og i slynger Blomster langs sjarmerende kanaler med sakte vann og blomster rundt kunstinstallasjoner
Blomster i overflod Og noe mer smålåtent!
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
Sist redigert av erik m den 03 des 2017, 21:13, redigert 1 gang totalt.
- FredrikE24
- Innlegg: 5037
- Registrert: 24 apr 2016, 18:53
- Motorsykkelen din: BMW K1200RS
- Bosted: Nordre Follo
Re: (Konk 2017) Keukenhof. For oss som er glad i blomster!
Utrolig!!
Dette får slottsparken i Oslo til å blekne gitt!

- AJ
- Administrator
- Innlegg: 39846
- Registrert: 30 sep 2006, 18:46
- Motorsykkelen din: KTM 1290 SA S, ('18), Moto Guzzi v7 850 Special 100 year Anniversary
- Bosted: Lunner på Hadeland
- Kontakt:
Re: (Konk 2017) Keukenhof. For oss som er glad i blomster!
Ja, dette overgår også overlegent svenskene, som har mange flotte blomsterparker.
Imponerende! Rett og slett.
_________________________________________________________________________
De som ønsker å bidra økonomisk til driften av forumet kan benytte et av alternativene her.


De som ønsker å bidra økonomisk til driften av forumet kan benytte et av alternativene her.
- erik m
- Innlegg: 547
- Registrert: 30 aug 2012, 23:43
- Motorsykkelen din: jawa CZ 350 56 og BMW r1100rs 93
- Bosted: Oslo
Re: (Konk 2017) Keukenhof. For oss som er glad i blomster!
7. Men Keukenhof er mye mer.
Det er dette her med nederlendere og vann.
Vann med svaner Vann uten svaner Og vann til å drømme ved Da har vi altså tulipaner, vann og... ja hva var det med Holland igjen? Ja også vindmøller da. Fine, gamle vindmøller. Som virker! Og som du kan få kom inn i, og opp i, og derfor, i stedet for å ta bilde AV, et bilde FRA Og så er det forfriskninger over alt og av alle slag, fra iskrem- vaffel- og pølsebuer, til treretters. Og sukkerspinn! Og så er det et lekeland for oss som aldri blir helt voksne, og en mini-zoo der barna (de egentlige barna, altså) kan komme inn og klappe dyra.
Men først og fremst - blomster, i bøtter og spann!
Det er dette her med nederlendere og vann.
Vann med svaner Vann uten svaner Og vann til å drømme ved Da har vi altså tulipaner, vann og... ja hva var det med Holland igjen? Ja også vindmøller da. Fine, gamle vindmøller. Som virker! Og som du kan få kom inn i, og opp i, og derfor, i stedet for å ta bilde AV, et bilde FRA Og så er det forfriskninger over alt og av alle slag, fra iskrem- vaffel- og pølsebuer, til treretters. Og sukkerspinn! Og så er det et lekeland for oss som aldri blir helt voksne, og en mini-zoo der barna (de egentlige barna, altså) kan komme inn og klappe dyra.
Men først og fremst - blomster, i bøtter og spann!
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
- erik m
- Innlegg: 547
- Registrert: 30 aug 2012, 23:43
- Motorsykkelen din: jawa CZ 350 56 og BMW r1100rs 93
- Bosted: Oslo
Re: (Konk 2017) Keukenhof. For oss som er glad i blomster!
8. Orkidehuset.
Midt i parken ligger et digert hus, en blanding av drivhus og levende museum. Keukenhof har vært år et nytt tema for hele parken, og i år er temaet "Nederland"! Ikke så veldig vanskelig å gi inntrykk av i en enorm tulipanpark, kanskje? Men inne i dette orkidehuset skal vi altså få et inntrykk av hvordan nederlenderne vil at vi skal oppfatte dem. Og det var ganske overraskende for meg:
Midt i parken ligger et digert hus, en blanding av drivhus og levende museum. Keukenhof har vært år et nytt tema for hele parken, og i år er temaet "Nederland"! Ikke så veldig vanskelig å gi inntrykk av i en enorm tulipanpark, kanskje? Men inne i dette orkidehuset skal vi altså få et inntrykk av hvordan nederlenderne vil at vi skal oppfatte dem. Og det var ganske overraskende for meg:
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
- AJ
- Administrator
- Innlegg: 39846
- Registrert: 30 sep 2006, 18:46
- Motorsykkelen din: KTM 1290 SA S, ('18), Moto Guzzi v7 850 Special 100 year Anniversary
- Bosted: Lunner på Hadeland
- Kontakt:
Re: (Konk 2017) Keukenhof. For oss som er glad i blomster!
Blomster med alle sine farger og fasonger er uten tvil fine saker :) .
Husker fortsatt godt hvor betatt vi ble av hvordan østerrikerne dekorerer bygninger med fargerike blomster da vi var på tur der nede for noen år siden.
Vakkert og innbydende :) .
Nederland er jo kjent som et blomsterland og Keukenhofreferatet har helt klart gjort at jeg fristes til å ta en en tur ned dit
.
Husker fortsatt godt hvor betatt vi ble av hvordan østerrikerne dekorerer bygninger med fargerike blomster da vi var på tur der nede for noen år siden.
Vakkert og innbydende :) .
Nederland er jo kjent som et blomsterland og Keukenhofreferatet har helt klart gjort at jeg fristes til å ta en en tur ned dit

_________________________________________________________________________
De som ønsker å bidra økonomisk til driften av forumet kan benytte et av alternativene her.


De som ønsker å bidra økonomisk til driften av forumet kan benytte et av alternativene her.
- erik m
- Innlegg: 547
- Registrert: 30 aug 2012, 23:43
- Motorsykkelen din: jawa CZ 350 56 og BMW r1100rs 93
- Bosted: Oslo
Re: (Konk 2017) Keukenhof. For oss som er glad i blomster!
9. Lang dags ferd mot aftensmat.
Må bare...
et par til fra orkidehuset: Vi rakk jo ikke rundt til alt i denne digre bygningen, det var rett og slett for mye. og deilig å komme ut igjen, sola skinte og overalt var det... har jeg nevnt det? Og så er jeg også nødt til å ta med at Japan har donert 400 kirsebærtrær til parken. Det kan være ENDA en utrolig opplevelse i blomstringa. Men også her hadde den plutselige vårkulda høsta unna, og nå er det flere kronblad på bakken enn på trærne. Men fortsatt får vi et lite inntrykk av hvordan det har vært, før vi rusler ut og gleder oss til å la sykkelen gjøre resten av jobben hjem. Denne kvelden er fin, endelig er det mulig å nyte aftensmaten ute. Og en kald en!
Må bare...
et par til fra orkidehuset: Vi rakk jo ikke rundt til alt i denne digre bygningen, det var rett og slett for mye. og deilig å komme ut igjen, sola skinte og overalt var det... har jeg nevnt det? Og så er jeg også nødt til å ta med at Japan har donert 400 kirsebærtrær til parken. Det kan være ENDA en utrolig opplevelse i blomstringa. Men også her hadde den plutselige vårkulda høsta unna, og nå er det flere kronblad på bakken enn på trærne. Men fortsatt får vi et lite inntrykk av hvordan det har vært, før vi rusler ut og gleder oss til å la sykkelen gjøre resten av jobben hjem. Denne kvelden er fin, endelig er det mulig å nyte aftensmaten ute. Og en kald en!
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
- erik m
- Innlegg: 547
- Registrert: 30 aug 2012, 23:43
- Motorsykkelen din: jawa CZ 350 56 og BMW r1100rs 93
- Bosted: Oslo
Re: (Konk 2017) Keukenhof. For oss som er glad i blomster!
10. Heimat.
Neste morgen våkner vi igjen til regn som pisker mot ruta. Plan A hadde vært å ta en sveip et stykke østover i Tyskland, og følge noen av de fine turistveiene. Tyskland var det første landet i Europa som starta med turistveier, og mange nordmenn kjenner jo den første, kongen over alle turistveier; Romantische Strasse gjennom hele Bayern til Füssen ved Alpenes begynnelse. I 2017 er det over 100 turistveier i Tyskland.
Frokosten var som alltid på turen gedigen, og kaffen etterpå letta betraktelig på humøret. Men neste vindkast mot rutene gjorde det helt klart - det blei plan B! Kortest mulig og unngå motorvei på gps'n sendte oss, med en kaffe- og tørkepause i løpet av 5 timer over grensa, og i Meppen tok vi inn på Parkhotel Hackmann, gikk rett i en varm dusj og ned til enda en herlig middag. https://www.hotel.de/Hotel/Detail?hs_de ... hmid=99009
Det var et flott uteområde, men været frista lite til å nyte det, for å si det forsiktig. Det blei tidlig kveld.
Neste morgen var det opphold! Kald vind og lite sol, men allikevel. Hotellet lå i et lite skogholt, og jeg fikk meg en rask rusletur mens damen brukte nødvendig klargjøringstid på badet før frokost. Disse frokostbuffeene, altså! Og kaffen etterpå!!! Regnguden holdt fortsatt pause, og Tomtom hadde så den godhet å sende oss på B213 gjennom en av Tysklands mange nasjonalparker; Wildeshausen Geest. https://en.wikipedia.org/wiki/Wildeshausen_Geest.
Må skryte enda litt mer av dette landet som mange bare raser gjennom, eventuelt med sykkel på tog sørover: dette var landet som OPPFANT nasjonalparker, og det er fullt av dem! Kanskje fordi det var det første landet som bygget opp enorme industriområder som Ruhr for over 100 år siden, og dermed skjønte at sånn måtte det ikke gå med hele landet? Samt forståelsen for rekreasjon for de som jobba lange dager i kullfyrte fabrikker? Uansett, dette er et fantastisk land å oppdage på to hjul. I hvertfall sommerstid! Og det skulle vi ha en god del fantasi for å tro det var nå. Men skogen var herlig og veien nesten uten trafikk, helt til vi fikk se noen biler parkert på begge sider i skogkanten med varselblinker på. Jeg måtte konsentrere meg om å forsiktig kjøre slalom, mens Marit kunne fortelle om en blodig rådyrskrott og en diger bulk i den ene bilen. En viktig påminning!
Resten av dagen gikk greit, men drømmen om å sitte ute og nyte kaffe og isbegre på fortausrestaurantene i de mange små koselige bindingsverksbyene ble bare det. En drøm. Alle kaffepausene ble innomhus med kalde fingre rundt varme kopper til vi var så nogenlunde opptint og klar for neste etappe. Det ble seint før vi kom fram til Parkhotel Matthias i Gnarrenburg, med kort avstand til Elbefergen og en passe kort etappe til neste overnatting som var tenkt nær Eckernførde.
Neste dag - fortsatt ikke regn! Vi tok sjansen på en liten omvei, til Jork som ligger ved bredden av Elbe, et par mil vest for Hamburg. Dette er sentrum for den store blomstringsfestivalen; denne delen av Tyskland som kalles Altes Land er berømt for eple- og kirsebærblomstringen som går Hardanger en høy gang. Og her gjør de det maksimale ut av det, med svære opptog, hestevogner med blomster og lørdagskvelden kåring av blomstringsdronningen, med utsjenking av cider som smaker som saft men sparker som et esel, og masse musikk, dans og folklore. På lørdagskvelden. Men vi kjørte gjennom på torsdag, og det var ikke mange blomster igjen på trærne, våren hadde også her fått en brå slutt. Lurer på hvordan frukthøsten ville bli? Men veien langs bredden av Elbe gjennom Stade til fergeleiet er fin, sjøl uten blomstring - flotte gamle hus, sauer som beiter på diket og sjarmerende små landsbyer. Grunnen til at det heter Det Gamle Landet, Altes Land, er at det var her de første nederlenderne slo seg ned da de begynte å kolonisere det vi i dag kjenner som Friesland tilbake på 1100-tallet. Rimelig gammelt land, altså. Vest-Friesland ligger i Nederland, mens Øst-Friesland er tysk. Og de begynte oppe langs Elbe med å grave ut kanaler og kolonisere myrlandet. Dette er nok Vesteuropas mest fruktbare land, og særlig grønnsaker dominerer store områder. Spargelland, Aspargesland, er et annet begrep kjent for tyskerne, og rosinen i pølsa er fruktområdet helt øverst. Skjønt nederlendere, de regner seg først og fremst som frisere, og frisisk er et helt eget språk som har lite felles med verken tysk eller nederlandsk.
Joda, det er et vakkert område, men for oss var målet nå Elbfähre, og komme oss nedenunder til ei varm pølse og ditto akkurat ja, kaffe. Men så er det altså Stau! Tre stillestående kilometer med bilkø. Helt sikkert et eller annet som har skjedd i Elbetunnellen i Hamburg, og da skjer altså dette. Men kjører ikke vi mc? Jovisst! Og vi glir forsiktig forbi hundrevis av sure bilister, fram til ferga og blir vinka ombord som sistemann akkurat i det den legger fra. Rett ned i byssa, vi er redda!
https://de.wikipedia.org/wiki/Elbf%C3%A ... Wischhafen
Neste morgen våkner vi igjen til regn som pisker mot ruta. Plan A hadde vært å ta en sveip et stykke østover i Tyskland, og følge noen av de fine turistveiene. Tyskland var det første landet i Europa som starta med turistveier, og mange nordmenn kjenner jo den første, kongen over alle turistveier; Romantische Strasse gjennom hele Bayern til Füssen ved Alpenes begynnelse. I 2017 er det over 100 turistveier i Tyskland.
Frokosten var som alltid på turen gedigen, og kaffen etterpå letta betraktelig på humøret. Men neste vindkast mot rutene gjorde det helt klart - det blei plan B! Kortest mulig og unngå motorvei på gps'n sendte oss, med en kaffe- og tørkepause i løpet av 5 timer over grensa, og i Meppen tok vi inn på Parkhotel Hackmann, gikk rett i en varm dusj og ned til enda en herlig middag. https://www.hotel.de/Hotel/Detail?hs_de ... hmid=99009
Det var et flott uteområde, men været frista lite til å nyte det, for å si det forsiktig. Det blei tidlig kveld.
Neste morgen var det opphold! Kald vind og lite sol, men allikevel. Hotellet lå i et lite skogholt, og jeg fikk meg en rask rusletur mens damen brukte nødvendig klargjøringstid på badet før frokost. Disse frokostbuffeene, altså! Og kaffen etterpå!!! Regnguden holdt fortsatt pause, og Tomtom hadde så den godhet å sende oss på B213 gjennom en av Tysklands mange nasjonalparker; Wildeshausen Geest. https://en.wikipedia.org/wiki/Wildeshausen_Geest.
Må skryte enda litt mer av dette landet som mange bare raser gjennom, eventuelt med sykkel på tog sørover: dette var landet som OPPFANT nasjonalparker, og det er fullt av dem! Kanskje fordi det var det første landet som bygget opp enorme industriområder som Ruhr for over 100 år siden, og dermed skjønte at sånn måtte det ikke gå med hele landet? Samt forståelsen for rekreasjon for de som jobba lange dager i kullfyrte fabrikker? Uansett, dette er et fantastisk land å oppdage på to hjul. I hvertfall sommerstid! Og det skulle vi ha en god del fantasi for å tro det var nå. Men skogen var herlig og veien nesten uten trafikk, helt til vi fikk se noen biler parkert på begge sider i skogkanten med varselblinker på. Jeg måtte konsentrere meg om å forsiktig kjøre slalom, mens Marit kunne fortelle om en blodig rådyrskrott og en diger bulk i den ene bilen. En viktig påminning!
Resten av dagen gikk greit, men drømmen om å sitte ute og nyte kaffe og isbegre på fortausrestaurantene i de mange små koselige bindingsverksbyene ble bare det. En drøm. Alle kaffepausene ble innomhus med kalde fingre rundt varme kopper til vi var så nogenlunde opptint og klar for neste etappe. Det ble seint før vi kom fram til Parkhotel Matthias i Gnarrenburg, med kort avstand til Elbefergen og en passe kort etappe til neste overnatting som var tenkt nær Eckernførde.
Neste dag - fortsatt ikke regn! Vi tok sjansen på en liten omvei, til Jork som ligger ved bredden av Elbe, et par mil vest for Hamburg. Dette er sentrum for den store blomstringsfestivalen; denne delen av Tyskland som kalles Altes Land er berømt for eple- og kirsebærblomstringen som går Hardanger en høy gang. Og her gjør de det maksimale ut av det, med svære opptog, hestevogner med blomster og lørdagskvelden kåring av blomstringsdronningen, med utsjenking av cider som smaker som saft men sparker som et esel, og masse musikk, dans og folklore. På lørdagskvelden. Men vi kjørte gjennom på torsdag, og det var ikke mange blomster igjen på trærne, våren hadde også her fått en brå slutt. Lurer på hvordan frukthøsten ville bli? Men veien langs bredden av Elbe gjennom Stade til fergeleiet er fin, sjøl uten blomstring - flotte gamle hus, sauer som beiter på diket og sjarmerende små landsbyer. Grunnen til at det heter Det Gamle Landet, Altes Land, er at det var her de første nederlenderne slo seg ned da de begynte å kolonisere det vi i dag kjenner som Friesland tilbake på 1100-tallet. Rimelig gammelt land, altså. Vest-Friesland ligger i Nederland, mens Øst-Friesland er tysk. Og de begynte oppe langs Elbe med å grave ut kanaler og kolonisere myrlandet. Dette er nok Vesteuropas mest fruktbare land, og særlig grønnsaker dominerer store områder. Spargelland, Aspargesland, er et annet begrep kjent for tyskerne, og rosinen i pølsa er fruktområdet helt øverst. Skjønt nederlendere, de regner seg først og fremst som frisere, og frisisk er et helt eget språk som har lite felles med verken tysk eller nederlandsk.
Joda, det er et vakkert område, men for oss var målet nå Elbfähre, og komme oss nedenunder til ei varm pølse og ditto akkurat ja, kaffe. Men så er det altså Stau! Tre stillestående kilometer med bilkø. Helt sikkert et eller annet som har skjedd i Elbetunnellen i Hamburg, og da skjer altså dette. Men kjører ikke vi mc? Jovisst! Og vi glir forsiktig forbi hundrevis av sure bilister, fram til ferga og blir vinka ombord som sistemann akkurat i det den legger fra. Rett ned i byssa, vi er redda!
https://de.wikipedia.org/wiki/Elbf%C3%A ... Wischhafen
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
Sist redigert av erik m den 09 des 2017, 23:45, redigert 3 ganger totalt.
- Barbarozza
- Innlegg: 560
- Registrert: 21 apr 2011, 15:57
- Motorsykkelen din: Kawasaki ZZR1400
Re: (Konk 2017) Keukenhof. For oss som er glad i blomster!
Mye blomster
fin tur, fine bilder og ja, Tyskland er en perle, man må bare velge å kjøre riktig. Det er virkelig mye fin landevei som gir god følelse uansett sykkel og jeg har kryssa både på den østlige og vestlige siden av landet. Skulle du trenge å kjøre 10-15 mil ekstra kan du også legge inn en time eller to på Autobahn. Nå som tog er uaktuelt er landeveiskjøring alternativet, omstill huet til at ferien starter i øyeblikket du sitter på sykkelen. Anbefaler gjerne Trelleborg over Rugen med morgenferje eller kveldsferja til Rostock. Jeg kjørte Krkonose, Tatra og Karpatene før vi brakk syd og inn i syd alpene i år i Slovenia. Suveren landeveiskjøring gjennom Polen, Tjekkia, Slovakia og Ungarn. Avslutta med Vric , Mangart, Nochalmenstrasse osv. 90 % landeveiskjøring 
Siden du hadde dato å forholde deg til, så risikerer du noe dårligere vær en juni og utover. Men for all del...jeg har kjørt hele Østerrike Tyskland i regn i tre dager i juli så været får vi bare godta. Ser ut til at dere kosa dere på tur, og det er jo hele poenget med det hele.
Siden du hadde dato å forholde deg til, så risikerer du noe dårligere vær en juni og utover. Men for all del...jeg har kjørt hele Østerrike Tyskland i regn i tre dager i juli så været får vi bare godta. Ser ut til at dere kosa dere på tur, og det er jo hele poenget med det hele.
Memento mori
- erik m
- Innlegg: 547
- Registrert: 30 aug 2012, 23:43
- Motorsykkelen din: jawa CZ 350 56 og BMW r1100rs 93
- Bosted: Oslo
Re: (Konk 2017) Keukenhof. For oss som er glad i blomster!
He he - ja tre dager med juliregn er nå en ting. Men iskaldt regn i begynnelsen av mai, i temperaturer som bare ligger såvidt over frysepunktet... det er noe annet for en langtur. Men for det meste var det tross alt en herlig tur!
- erik m
- Innlegg: 547
- Registrert: 30 aug 2012, 23:43
- Motorsykkelen din: jawa CZ 350 56 og BMW r1100rs 93
- Bosted: Oslo
Re: (Konk 2017) Keukenhof. For oss som er glad i blomster!
11. Hoy Herberge, Eckernförde og trygt (?) ombord på ferga.
Vi bestilte overnatting på booking.com, det gikk ofte litt fort i svingene. Særlig denne siste gangen, da jeg fant et stille og fredelig sted som bare tok 50 euro for et dobbeltrom - rundt halvparten av det vi ellers hadde betalt, riktignok uten frokost inkludert her. Etter at jeg hadde booka om morgenen, begynte jeg å lure på hva et Hoyherberge var, egentlig. Bildet på mobilen viste et greit rom, men det var ganske utydelig. Så slo skoletysken inn - det betydde jo høyhotell! Høy som i tørka gras, altså! Og en nærmere kikk på bildet fikk fram at det ikke var sengetøy, men soveposer - som ikke vi hadde med - som lå oppå høyet i en slags seng... var det innlosjering på en iskald låve? Vel, den som overlever regn og kulde fikk se. Siste kaffe- og tørkepausen gjorde vi raskt unna ved Rendsburg, nå ville vi bare komme fram. Vi gikk ut mens det fortsatt pøste ned, klatra opp på sykkelen, jeg vreid rundt nøkkelen, trykka på startknappen og... panelet gikk i svart. Vi satsa på at lokalbefolkninga ikke forsto norsk. Men de forsto nok innholdet i uttrykka våre. Dyvåte og kalde, vekslende mellom forbannelse og svart fortvilelse åpna jeg sikringsboksen. og fant gudsjelov synderen med en gang! Etterpå gikk det greit på småveiene fra Glückstadt retning Waabs like nord for Eckernförde der dette høyhotellet skulle ligge. Inntil vi runda en sving på den smale veien og så at vi lå bak en enorm høyvogn trukket av saktegående traktor. Det var en lang og oversiktlig vei, og langt framme så jeg en semitrailer med en uendelig rekke biler bak komme i motgående. Det var iskaldt og vått, og jeg ville fram før det blei mørkt. På rein refleks var det å gire ned, full guff og forbi traktoren på to sekunder. Den gamle sykkelen hadde fortsatt aks'en i behold, ja! I mitt hue var dette en operasjon med svært god margin. Sånn var det definitivt ikke i hue bak; to stålklør hogg til gjennom 4 lag med mc-klær, og det freste!
Da vi kom fram hadde regnet igjen gitt seg, stive og kalde fikk vi brekt oss av sykkelen, og jeg ba om et smil til kameraet. Kanskje ikke HELT fra hjertet?
Så var det dette høyherberget, da. Gudsjelov, det jeg hadde booka var ikke inne på låven, det var et familierom, og det var altså ei sånn hytte. Den hadde til og med en liten panelovn! Lykken hadde vært bedre enn forstanden. Og enda bedre; inne på låven hadde verten tent opp i vedovnen i fellesrommet for oss, de eneste gjestene. Ikke mange vettuge folk som dro på hyttetur i dette været, nei! Og neste dag slo plutselig været helt om! Vi glei vakkert inn til Eckernförde i strålende solskinn, typisk det på vei til ferga! Men vi hadde god tid, og tok en pause på strandpromenaden til denne østkystperlen av en tysk småby. Det var så varmt at vi et øyeblikk trudde vi hadde kommet til Hellas! Jeg kasta jakka, og tok et strandbilde i bare ullundertøy, Kevlar og fleece - var nesten så det frista med et bad! Men bare nesten, jakka kom fort på igjen. Så varmt var det ikke. Marit beholdt den på Vi er i det minste klar for en iste, og setter oss på en benk. Så kommer ei gruppe downsungdom med ledsagere og slår seg ned på benken ved siden av. Ei av jentene kikker veldig på meg. Sjarmerer denne gamle gubben et sånt møfrø? Marit flytter seg, jeg tar vekk hjelmene og hun setter seg forsiktig ved siden av meg. Jeg passer på ikke å se på henne og legger hånda mi mellom oss. Jeg får et raskt håndtrykk, og hun løper hvinende vekk, smiler fra øre til øre. Og så skjønner jeg hva som skjedde: en meget sjalu unggutt ser rasende etter henne mens han kaster sand opp i lufta. Kvinnelist, altså!
Aller siste etappei solskinn fram til Norwegenkai i Kiel. Der er vi eneste mc lenge. Så dundrer det på kaia, og 15 Harleyer gjør entre med litt ekstra gasspådrag i lavgir... og for noen typer: Satans Adler er det som ankommer. Skikkelig fæle folk, altså, de røyker rød Prince, og en tar til og med et par slurker av en ølboks! Bak på den første sykkelen henger et dødningehode som ser bakover, og de røde øya er bremse- og baklys! Hue er av plast riktignok, men allikevel. Jeg spør høflig om å få ta et bilde, og Roadmaster'n snerrer WARUM??? Fordi den er så... jeg holdt på å si søt, men greier å rette til FIN i siste øyeblikk. Og jeg får innvilget søknaden. Jeg forsøker litt smalltalk og spør hvor de skal? Lillihammer! Og han snur seg, konversasjon over. Ja ja, ifølge Yr.no har det falt 10 cm snø på morran der. Kan ikke bli lett å få velta fasttæla gravstøtter, og knapt få tent fystikker til å brenne ned et lite kapell engang? Vi blir plassert blant ørnene i en krok på trailerdekk, og Marit føler seg ikke stor midt i denne gjengen. Helt til jeg får forklart forskjellen mellom Hells Angels og en gjeng herrer med kjedelige kontorjobber som leiker satanister i helgene.
Og vi får en fin siste kveld med gedigent show og shopping.
Og kan endelig nyte et par kalde uten å fryse.
Turen får et lite etterspill. Tomtom400 dogger på innsida av skjermen. Jeg svinger oppom MCOslo og begynner å forklare. -Få se på'n! Han tar en rask kikk, åpner en skuff og hiver'n nedi. så gir han meg en eske: Tilbakekalling av serien. her har du toppmodellen, 450'n, slit'n med helsa!
Jeg var fornøyd!
Det var mye kulde, vind og regn, og jeg spør litt engstelig Marit om det var verdt turen? Ett strålende smil tilbake, gjett om!
Men NESTE langtur skal gå i sommertemperatur! Eller i det minste bytte skinn og dongeri med gore-tex'n!
Vi bestilte overnatting på booking.com, det gikk ofte litt fort i svingene. Særlig denne siste gangen, da jeg fant et stille og fredelig sted som bare tok 50 euro for et dobbeltrom - rundt halvparten av det vi ellers hadde betalt, riktignok uten frokost inkludert her. Etter at jeg hadde booka om morgenen, begynte jeg å lure på hva et Hoyherberge var, egentlig. Bildet på mobilen viste et greit rom, men det var ganske utydelig. Så slo skoletysken inn - det betydde jo høyhotell! Høy som i tørka gras, altså! Og en nærmere kikk på bildet fikk fram at det ikke var sengetøy, men soveposer - som ikke vi hadde med - som lå oppå høyet i en slags seng... var det innlosjering på en iskald låve? Vel, den som overlever regn og kulde fikk se. Siste kaffe- og tørkepausen gjorde vi raskt unna ved Rendsburg, nå ville vi bare komme fram. Vi gikk ut mens det fortsatt pøste ned, klatra opp på sykkelen, jeg vreid rundt nøkkelen, trykka på startknappen og... panelet gikk i svart. Vi satsa på at lokalbefolkninga ikke forsto norsk. Men de forsto nok innholdet i uttrykka våre. Dyvåte og kalde, vekslende mellom forbannelse og svart fortvilelse åpna jeg sikringsboksen. og fant gudsjelov synderen med en gang! Etterpå gikk det greit på småveiene fra Glückstadt retning Waabs like nord for Eckernförde der dette høyhotellet skulle ligge. Inntil vi runda en sving på den smale veien og så at vi lå bak en enorm høyvogn trukket av saktegående traktor. Det var en lang og oversiktlig vei, og langt framme så jeg en semitrailer med en uendelig rekke biler bak komme i motgående. Det var iskaldt og vått, og jeg ville fram før det blei mørkt. På rein refleks var det å gire ned, full guff og forbi traktoren på to sekunder. Den gamle sykkelen hadde fortsatt aks'en i behold, ja! I mitt hue var dette en operasjon med svært god margin. Sånn var det definitivt ikke i hue bak; to stålklør hogg til gjennom 4 lag med mc-klær, og det freste!
Da vi kom fram hadde regnet igjen gitt seg, stive og kalde fikk vi brekt oss av sykkelen, og jeg ba om et smil til kameraet. Kanskje ikke HELT fra hjertet?
Så var det dette høyherberget, da. Gudsjelov, det jeg hadde booka var ikke inne på låven, det var et familierom, og det var altså ei sånn hytte. Den hadde til og med en liten panelovn! Lykken hadde vært bedre enn forstanden. Og enda bedre; inne på låven hadde verten tent opp i vedovnen i fellesrommet for oss, de eneste gjestene. Ikke mange vettuge folk som dro på hyttetur i dette været, nei! Og neste dag slo plutselig været helt om! Vi glei vakkert inn til Eckernförde i strålende solskinn, typisk det på vei til ferga! Men vi hadde god tid, og tok en pause på strandpromenaden til denne østkystperlen av en tysk småby. Det var så varmt at vi et øyeblikk trudde vi hadde kommet til Hellas! Jeg kasta jakka, og tok et strandbilde i bare ullundertøy, Kevlar og fleece - var nesten så det frista med et bad! Men bare nesten, jakka kom fort på igjen. Så varmt var det ikke. Marit beholdt den på Vi er i det minste klar for en iste, og setter oss på en benk. Så kommer ei gruppe downsungdom med ledsagere og slår seg ned på benken ved siden av. Ei av jentene kikker veldig på meg. Sjarmerer denne gamle gubben et sånt møfrø? Marit flytter seg, jeg tar vekk hjelmene og hun setter seg forsiktig ved siden av meg. Jeg passer på ikke å se på henne og legger hånda mi mellom oss. Jeg får et raskt håndtrykk, og hun løper hvinende vekk, smiler fra øre til øre. Og så skjønner jeg hva som skjedde: en meget sjalu unggutt ser rasende etter henne mens han kaster sand opp i lufta. Kvinnelist, altså!
Aller siste etappei solskinn fram til Norwegenkai i Kiel. Der er vi eneste mc lenge. Så dundrer det på kaia, og 15 Harleyer gjør entre med litt ekstra gasspådrag i lavgir... og for noen typer: Satans Adler er det som ankommer. Skikkelig fæle folk, altså, de røyker rød Prince, og en tar til og med et par slurker av en ølboks! Bak på den første sykkelen henger et dødningehode som ser bakover, og de røde øya er bremse- og baklys! Hue er av plast riktignok, men allikevel. Jeg spør høflig om å få ta et bilde, og Roadmaster'n snerrer WARUM??? Fordi den er så... jeg holdt på å si søt, men greier å rette til FIN i siste øyeblikk. Og jeg får innvilget søknaden. Jeg forsøker litt smalltalk og spør hvor de skal? Lillihammer! Og han snur seg, konversasjon over. Ja ja, ifølge Yr.no har det falt 10 cm snø på morran der. Kan ikke bli lett å få velta fasttæla gravstøtter, og knapt få tent fystikker til å brenne ned et lite kapell engang? Vi blir plassert blant ørnene i en krok på trailerdekk, og Marit føler seg ikke stor midt i denne gjengen. Helt til jeg får forklart forskjellen mellom Hells Angels og en gjeng herrer med kjedelige kontorjobber som leiker satanister i helgene.
Og vi får en fin siste kveld med gedigent show og shopping.
Og kan endelig nyte et par kalde uten å fryse.
Turen får et lite etterspill. Tomtom400 dogger på innsida av skjermen. Jeg svinger oppom MCOslo og begynner å forklare. -Få se på'n! Han tar en rask kikk, åpner en skuff og hiver'n nedi. så gir han meg en eske: Tilbakekalling av serien. her har du toppmodellen, 450'n, slit'n med helsa!
Jeg var fornøyd!
Det var mye kulde, vind og regn, og jeg spør litt engstelig Marit om det var verdt turen? Ett strålende smil tilbake, gjett om!
Men NESTE langtur skal gå i sommertemperatur! Eller i det minste bytte skinn og dongeri med gore-tex'n!
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.