Vi kom hjem fra fjellet i går ettermiddag, 1.påskedag, 10 varmegrader, sol og bare veier.
Været de siste dagene av påska var helt fortreffelig, med varme, snesmelting, overvann på is og myrer og sne som råtna i et vannvittg tempo. Det måtte bare bli starten på mc-sesongen.
sesongstart20195.jpg
Klar ??
Jeg var litt i tvil om sykkelen ville starte, har ikke lada batteriet på hele vinteren selv om jeg har tenkt flere ganger at det burde vært gjort.
Minuskabelen ble skrudd fast, setet på plass og på med kjøreklær.
Trilla sykkelen nesten helt ut av garasjen. Bare i tilfelle det var for lite strøm.
Litt flaks skal man ha, det var akkurat nok til noen få omdreininger på motoren, og så smalt beistet i gang.
Like våryr som en nyforelska 16-åring på moped la jeg ivei etter hovedveien.... og kjente et kraftig savn av en hvinende 4-cylindret, luftkjølt motorsykkel med 4/1-anlegg og eksospotte som slutter rett foran bakakselen og lyd som en F16.
Etter ett minutt kom jeg tilbake til 2019 og tenkte, Ok Jompa. Du har gjort et valg. Slepp ned skuldrene og nyt turen.
sesongsart20193.jpg
Kåfjord rett vest for Alta. Enda hvitt i fjellsidene
Tok først en runde oppover dalen og kjente litt på sykkelen, og ganske snart kom godfølelsen og roen sigende inn over meg.
Etterpå bar det ned til mer urbane strøk.
Som sagt var veiene bare, og tørre uten antydning til grusrester.
De lokale entreprenørene sløser ikke med strøsanda om vintern, de er alt for glade i lommeboka si til det.
Jeg møtte 5 eller 6 andre sykler på turen, kom hjem etter en og en halv time med et stort glis.
Fin sesongstart.
sesongstart2019.jpg
Hjemme igjen.
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
De svake øyeblikkene er de beste øyeblikkene.