Da har jeg ankommet Kroatia og skal feriere her et par uker før hjemturen nordover starter. En liten oppdatering av de siste etappene av turen så langt:
Etter Romania overnattet jeg i Pozarevac, en liten by rett sør for Beograd. Ingen annen grunn til at jeg overnattet her enn at det var blitt kveld og at det passet å stoppe der. Veldig kjekt med tjenester som Booking.com som på et øyeblikk finner høvelige overnattingssteder for en landeveisfarende. Valgte falt på et lite hotell midt i byen som tilbød parkering bak en port i bakgården. Her fikk jeg et fint rom og selv om jeg ankom etter kl 22 så svingte kjøkkenet opp med den middagen til meg, og det lokale ølet smakte fortreffelig. Frokosten var også helt topp, med egg og bacon, og et fat av lokale pølser og oster. Omregnet til n.kr. kom overnatting med måltider og et par øl på vel 340 kroner, og på kjøpet fikk jeg en helt utrolig gjestfrihet.
Fra Pozarevac fortsatte turen rett vestover. Første etappe gikk på motorvei, ellers ble det landeveier gjennom et utall landsbyer gjennom Serbia. Veikvaliteten var høyst varierende, grusveier og asfaltveier som var rene lappetepper. Tok det veldig forsiktig gjennom svinger jeg ikke så utgangen av, da det både kunne være stein/grus i kurvene og du kunne møte på hest og kjerre bak svingen. Jeg lot for det meste fru Google lose meg frem og det var mange ganger jeg virkelig lurte på om hun tulla med meg når jeg svingte inn på landeveier som var uskiltet og smale. Men det gikk helt fint og jeg fikk en flott kjøretur gjennom et variert og vakkert landskap.
Grensen til Bosnia ble krysset over elva Drina ved byen Brautnac. Det er helt uproblematisk å krysse grensene fra Romania og gjennom landene på Balkan, så lenge du har pass og papirer i orden. På tur inn i Serbia måtte jeg legge frem både vognkort og førerkort i tillegg til pass, inn i Bosnia ville de i tillegg se grønt forsikringskort. Politifolkene jeg traff på var hyggelige og de snakket greit engelsk.
Broen over Drina, sett fra Bosnia
Bosnisk sjekkpunkt
Før jeg fortsatte mot Sarajevo, som var dagens etappemål, tok jeg avstikkeren sørover ned til Srebrenica. Jeg stoppet ved den store grav- og minnelunden som er anlagt for de over 8000 som ble massakrert her i juli 1995. Serberne rensket bokstavelig Srebrenica for alle menn i stridførende alder, fra 15 år og oppover. Her ble gutter skilt fra sine mødre, menn fra sine koner, og ført bort for å henrettes i skogene rundt Srebrenica. Dette regnes som den verste krigsforbrytelsen i Europa etter andre verdenskrig. Jeg må innrømme det var sterkt å gå rundt på gravlunden og forsøke å ta innover seg det grusomme som skjedde her for bare 24 år siden.
Jeg kjørte videre en tur gjennom landsbyen Srebrenica, fortsatt var mange hus i landsbyen ikke renovert etter krigen og hadde synlige spor etter skyting.
Fra Srebrenica fortsatte jeg vestover mot Sarajevo. Trafikkbildet i Bosnia er en smule mer heftig enn det jeg har opplevd så langt på turen, jeg var vitne til flere forbikjøringer som var millimetere fra katastrofe. Jeg valgte derfor å legge meg i kø og være defensiv, det føltes tryggere.
Liten pause på tur mot Sarajevo
Ankom Sarajevo i lavt skydekke og regnvær, i tillegg bestemte fru Google å være vanskelig med meg og fortalte meg at jeg var ankommet hotellet når jeg sto midt i et lyskryss. Da var det å få liv i den gamle Tomtomen, men på den var det ikke lagt inn noe Hotel Herc. Heldigvis hadde jeg studert kartet litt på forhånd og hadde en rimelig peil på hvor hotellet lå, så etter noen runder i byen fant jeg et skilt som veiledet meg frem til hotellet. Etter å ha installert meg gikk jeg en tur ned i byen og skjønte raskt hvorfor Sarajevo omtales som Europas Jerusalem. Her ligger kirker og moskeer side om side, og byen bærer preg av å være en etnisk smeltedigel. Skulle gjerne vært her noen dager ekstra for å oppleve byen, som har mye spennende historie ved seg.
Broen hvor skuddene i Sarajevo falt i 1914, som ble inngangen til 1. Verdenskrig
Skuddskader i sentrum av Sarajevo, etter beleiringen 1992-96
Det var fortsatt regnbyger da jeg forlot Sarajevo, så regnjakka fra Biltema ble tatt på. Dette var min siste kjøredag på tur mot Kroatia. Jeg vurderte å ta straka veien mot Split, men valgte å holde meg til planen om å kjøre via Mostar, i håp om at regnet ville avta. Kjøringen til Mostar gikk greit, men det var tett trafikk hele veien. Det var litt synd skydekket var såpass lavt, for det var et kupert og mektig landskap med utsikt mot store fjell. I Mostar havnet jeg i en skikkelig turistfelle og ble geleidet inn mot betalt parkering. Egentlig helt greit da de lovte å passe godt på både sykkel og kjøreutstyr for meg, og det var deilig å kunne innta byen i bare shorts og sandaler. Mostar er en gammel by rik på historie, mest kjent er nok broen fra 1500-tallet som ble sprengt under krigen på 1990-tallet. Nå er broen bygd opp igjen og stuperne er tilbake til stor forlystelse for de mange turistene.
Fra Sarajevo tok jeg løs på de siste milene mot kysten og Kroatia. Første del på svingete landevei og siste del på motorveien som følger kysten. Grenseovergangen til Kroatia var fort gjort, kun å vise frem passet. Så var det å trekke billett på bomstasjonen for å kjøre på motorveien. Det er nok langt mer å se ved å følge landeveien langs kysten, men jeg var rimelig mettet på kjøring og mange inntrykk, så det å holde motorveien for å få tatt noen effektive km fristet mest. Tok av motorveien ved Trogir og betalte avgift ved avkjøringen. De siste km ned mot kysten og Trogir, hvor jeg skulle møte kona, var litt spesielle. Det som hadde vært en morsom ide om å kjøre fra Finnmark til «Syden» var nå en realitet, og her var jeg på plass, kun en uke etter flyet:-) og med 4970 km på telleren og svært mange opplevelser rikere.
Utsikt mot Trogir og Adriaterhavet
Så er det jo også slik at jeg skal hjem igjen, men først noen dager under solen, som også skal brukes til å tenke ut kjørerute hjem.
Sent from my iPad using Tapatalk
Ser fjellene er dekt av mørke skyer og det meldes heftig regnvær, så regnjakka fra Biltema får den store testen i dag
!
Da jeg kjørte gjennom Bosnia var jeg mest på vakt for trafikken, den var noe heftig, folkene jeg møtte var derimot svært trivelige 
Det kommer nok et referat snart 
