Reiste på påsketur til Østerike et år, dro på palmesøndag. Lørdagen måtte jeg på jobb (ja noen må ta jobben, når andre har fri noen ganger) da jeg dro på jobb om morgenen lå det 10 cm snø på veien. Heldigvis smeltet det i løpet av dagen Vi reiste fra ca. fem mil nord for Oslo, da vi passerte Gøteborg var det tre varmegrader, det var litt kaldt på beina, knea, og fingrene, men motoren er fin å varme kalde fingre på.
Noen pauser må man jo ha, men det er timer på sykkelen som avgjør om du greier dagsetappene dine.
God tur!
Geiroe skrev: 12 apr 2019, 21:09
Noen pauser må man jo ha, men det er timer på sykkelen som avgjør om du greier dagsetappene dine.
God tur!
Så sant så sant- kulda tenker jeg ikke så mye på- for en med termostat som ikke helt er som andre kan det fort bli for varmt. Og så har man jo en kropp - som helst ikke vil av og på - men finner seg godt til rette på.
Ellers tenker jeg nå at 1. mai må jo være en perfekt dag å starte på , siden det er midt i uka så regner jeg med lite? trafikk , håper er vel kanskje et bedre ord.
GOD tur , skal bli..
Nyskjærrig - lurer på hva som er bak neste sving - når det er fastslått - så blir man rastlaus og lurer på hva som er bak den neste -- å sånn går livet - av og til tar nyskjærrigheta pause og da kan man avspore ei stund - til å bli kjent med folk og gjøre betjentskaper om til vennskap -- og ikke minst kan kroppen ha sine gode stunder og da gjelder det å enten nyte livet eller få noe gjort. Det siste skyves det ofte på, skal man være ærlig..
Oisann DA var avreisedagen - PLUTSELIG mye nærmere - årsak - posten fikk frem eksosanlegg på rekordtid - ligger på posten nå. Da må det bli en lang dag /kveld og tur i morgen for å teste. Så må noe gjøres ferdig , før man kan dra og så - slenge med det man tror man får bruk for og så traske man av sted... Akkurat avbestilt hurtigrutebilletten, så om et par daga så kjøre man opp til Nordkapp for så å sette kursen sørover, mandag - tirsdag i Oslo - på MC-Oslo - hente en lader så ut i Europa. Ja NÅ begynner maven å bli urolig, steike kor det røre på sæ......
Nyskjærrig - lurer på hva som er bak neste sving - når det er fastslått - så blir man rastlaus og lurer på hva som er bak den neste -- å sånn går livet - av og til tar nyskjærrigheta pause og da kan man avspore ei stund - til å bli kjent med folk og gjøre betjentskaper om til vennskap -- og ikke minst kan kroppen ha sine gode stunder og da gjelder det å enten nyte livet eller få noe gjort. Det siste skyves det ofte på, skal man være ærlig..
ENDELIG - årets første "tur" unnagjort - skrudde sammen det siste av plastikk i dag tidlig - litt små kjøring og så selv om kulingen var tilstede så blei det en tur til Skarsvåg - 7 mil t/r og sammens med småkjøringa så blei det 15 mil i dag - i tillegg til kaffeprat på hurtigruta.. Ja dagen gikk med til motor sykkel.
SÅÅ spent og ivrig var man at man helt glemte av medisin posen på Apoteket - så da blir Europa turen startet etter Apotekbesøk på mandag. Har fått streng beskjed av han doktor å ta all medisin - REGELMESSIG. Det er også noe - til en sånn skippertaks gutt som jeg er. Her går det i rykk og napp--- bortsett når man kjører noe med motor - da blir det som regel med et napp- i starten og et napp når motor stoppes. Det i mellom tåler ikke mer utførlig beskrivelse, punktum . Med det så får dere ha en god kveld - i morgen skal det pakkes ferdig-- og brukes litt bensin....fortsatt god helg.
Nyskjærrig - lurer på hva som er bak neste sving - når det er fastslått - så blir man rastlaus og lurer på hva som er bak den neste -- å sånn går livet - av og til tar nyskjærrigheta pause og da kan man avspore ei stund - til å bli kjent med folk og gjøre betjentskaper om til vennskap -- og ikke minst kan kroppen ha sine gode stunder og da gjelder det å enten nyte livet eller få noe gjort. Det siste skyves det ofte på, skal man være ærlig..
Ja hei igjen
det er ikke alt som går etter plan - denne bloggen var en av de tingene som ble forsaket i de forrige 56 dagene.
Jeg som fersk mc kjører måtte gi slipp på en del av det jeg skulle gjøre , og det første jeg måtte prioritere var å lære meg å kjøre MC - det gikk noen mil før jeg mestret det enkle , det gikk noen flere mil så mestret man mer , nå etter 19500 km så har jeg lært sykkelen å kjenne- og ikke minst meg selv. Ekvipasjen fungerer ganske bra i lag, det er få overraskelser.
Nå endelig hjemme , hmm endelig - nja egentlig ikke , men det er godt å sitte der alt fungerer som det man er vandt til - godt å komme hjem til rotet - 29 april så stakk jeg bare i fra alt, hus og alt annet fikk stå på vent.
Turen har vært mye og kan oppsummeres med "læringsrakett ( ingen kurve er bratt nok), mange trinnet", tur liv i mange fasetter, opplevelser, fra alle deler av livet, naturen, folk, motorsport, mc miljø andre land, ja jeg sa folk - ja det står frem som det viktige.
Det som huskes er kaffe koppen med 2 eldre herrer i Karlshamn , eller praten over iskrem i Søderhamn med tre lokale mc- gutter fra 30- godt over 60 , til samkjøring i Nord-Irland med et franskt par , til Iron Butt 1000 - med 140 ryttere som kjørte halve Storbritannia rundt innen 24 timer. NorthernRockers ( en gjeng på nærmere 200 cafe raceres), på Squires Cafe,Leeds .. ja altså jeg kan skrive om folk side opp og side ned, bare herlig å sette seg ned med fremmede og på få sekunder har en venskapelig prat om alt og ingenting.
For meg - DET er livet.
ja de fleste vet jo at MC ikke har vært det store i livet mitt - men det begynner å endre seg , race som Northwest 200- Isle of Man TT , Southern 100 - har gjort noe med det - men best er alikevel å kjøre selv -- enda så huskes hver eneste av de 19500 km meter , kanskje ikke i riktig rekkefølge eller i sann distanse , men de huskes - og de føles , jeg sitter nå ganske så ømt ? Jada , jeg vet at jeg har noe der bak som man bruker å sitte på, hysj - ikke minn meg på det, det glemmes hver eneste natt , helt til den første timen er unnagjort...på morran dagen etter.
Når jeg får summa meg litt så skal jeg dele med dere litt mer av mine refleksjoner og erfaringer... men no er og blir det natt- selv om det er lyst ute så skal jeg finne senga, legge noen pinna i ovn- ja det er så fordømt kaldt i Finnmark - når man for kun få dager siden kjørte i 37 grader i Calais... men det er no tørt så det er no ei slags trøst.
Nyskjærrig - lurer på hva som er bak neste sving - når det er fastslått - så blir man rastlaus og lurer på hva som er bak den neste -- å sånn går livet - av og til tar nyskjærrigheta pause og da kan man avspore ei stund - til å bli kjent med folk og gjøre betjentskaper om til vennskap -- og ikke minst kan kroppen ha sine gode stunder og da gjelder det å enten nyte livet eller få noe gjort. Det siste skyves det ofte på, skal man være ærlig..
19500 km.. Et fåtall av oss kjører så mye på et helt år. Imponerende!
I tillegg er dette er unnagjort på en enkelt tur, på knappe to måneder, før St Hans, på din første langtur! Ennå mer imponerende! Dette står det respekt av
Kjekt med livstegn igjen. Jeg har mange ganger lurt på hvor langt du kom før det ble bråstopp Siden ikke noe livstegn kom antok jeg at reisen din fikk en brå slutt..
Gleder meg til et fyldig referat med bilder når du har fått roet ned igjen
Nyskjærrig - lurer på hva som er bak neste sving - når det er fastslått - så blir man rastlaus og lurer på hva som er bak den neste -- å sånn går livet - av og til tar nyskjærrigheta pause og da kan man avspore ei stund - til å bli kjent med folk og gjøre betjentskaper om til vennskap -- og ikke minst kan kroppen ha sine gode stunder og da gjelder det å enten nyte livet eller få noe gjort. Det siste skyves det ofte på, skal man være ærlig..
Fantastisk å høre at turen gikk bra og du er vel hjemme.
En respektabel distanse du har kjørt, det er til sammenligning, omtrent akkurat like langt fra huset mitt i Rosendal til Magadan i Russland. Altså der veien slutter lengst nordøst mot Stillehavet :)
Gleder meg veldig til å høre mer om denne turen din :)
Ja vel da så får jeg bruke litt tid på å beskrive turen , det gikk altså 8 uke og 2 tima , ca 20000,- i drivstoff på sykkelen- hvor mye gubben kosta i drift - nei det - de kvitteringene har vi latt være der de ble utskrevet.
Men noen positive småting - midjemålet har gått ned med 4 cm (kanskje litt til, har ikke sjekka etter at jeg kom hjem) om jeg hadde noe padding rundt hoftene før så finnes det ingenting der no, formelig så du sitt på bein... PS må gjøre noe med salen- klare jo bare 3-5 timer i strekk, på 5 timen må du fylle allikevel så hvorfor bry seg med det..
Positiv ting nr … jeg har etter hvert lært min sykkel å kjenne - blei etter hvert så pass som sykkelist at æ turte å sette på 2 norske flagg på sykkelen. No trur jeg at jeg kan kjøre nogenlunde godt... puh...
Positivt og litt negativt er at jeg til og med har begynt å trives på sykkelen, det negative må vel forklares.. når det blir så artig å kjøre sykkel at jeg glemmer eller ikke bryr meg om å ta bilder- ja da ….. jeg skulle jo på fototur - ikke reint leke deg på sykkel tur. Men må bare innrømme at kjøringa og sykkel har vokst , det e på en måte greit at jeg ikke har gjort dette før - hadde ikke gjort noe annet da.
Lært , ja lært masse - viktigst du treng ikke så mye med deg, hiv halvparten -- og kjøp no for H.... ikke så mye det skal jo være med hjem- det er langt -- ja det blei J.....langt
De tre første dagene ble lange, og kalde, sove noen tima langs med veien. Første natta på en opplagringsplass for tømmer litt sør om Luleå og så på en lager plass i et skogholt noen mil sør om Stockholm, det går greit når man har det travelt med å komme seg vekk fra snø og nærmere varmen.. Hadde jeg startet dagen etter hadde det blitt med starten- da var alle veiene hjemme hvite--- I mai kunne jeg da ha begynt.
Ja det er mange som har flirt når jeg har sagt at jeg rømte hjemmefra - men det er jo det jeg har gjort - starta en ny form for liv 29 april...
fra Stockholm til Danmark hadde jeg en flott tur og kom til en venn av meg 1. mai og ble der i 3 dager. Når jeg da startet på del 2 av turen så ble det sightseeing fra København til Rømø , hadde booket teltplass, men det blåste så mye at æ tok ei hytta i stedet.
I nærheten av RØMØ ligger RIBE , en flott plass , som jeg har lagt på minne, der skal jeg bo om jeg har turen forbi en annen gang.
Så var jeg plutselig kommet til Søndag og søndagsturen gikk fra Rømø,Danmark , gjennom Tyskland og ned til Nederland, til en camping i området Harlingen. Det blei en del rundt om kring på turen - tok ferga over elva EMS innenfor Emden.
Nederland ble utforsket på kryss og tvers , med basen ved Harlingvliet, 1. dagen var en tur rundt Illjessmer - og foto apparatet fikk klikka litt...
Tirsdag - så ble det tur innover , blant annet til fabrikken der kjørebuksa mi var lagd, MACNA, en reperasjon ble gjort- men plastikken holdt ikke så lenge - så i dag har jeg sydd inn borrelås, eller er buksa flott. Dagen endte ved Antwerpen , og etter litt leiting etter åpen camping , så campa jeg vilt i en skog.
Ja så nært en så stor by , da får man erfare litt, på natta måtte jeg jo opp å lense litt, og da jeg skulle inn i teltet igjen så var det noe som rørte seg i buskastet, nja je lurte no litt og prøvde å tenke etter hvilke dyr dem har i skogene i Nederland - blei egentlig svar skyldig.
Testa ut det som rørte på seg med å kaste en liten pinne bort dit, men da jeg skule til å kaste pinne to , så så jeg til min undring sigarettgloen , lyse opp . Ja da hadde det slått seg til en uteligger( som om ikke jeg også var det akkurat da) under en presenning 4 meter fra teltet og sykkelen uten å ha sett det.
Ja ja, jeg la meg no til å sove i den oppfatning av at folk e som regel greie, selv om dem sover under åpen himmel( var jeg noe bedre der og da?) men jeg er jo tidlig oppe så klokka 6 var jeg på tur videre , og forlot en snorkende ukjent der i skogen.
Ja da var man på vei og hadde en plan for å bruke 2-3 dager ned til kanalen - Dunkerque eller Calais .. men sånn ville ikke værgudene det, regnet begynnte litt vest av Antwerpen og holdt seg helt til Dunkerque. På veien så ble det bestilt en ferge billett med avgang kl 1300 gikk egentlig fint å kjøre i regn - men nå da jeg er kommet på ferga over kanalen så sier vi stopp for denne gangen.
Det er en ting jeg ikke har nevnt - jeg gjorde mange stopp både på denne delen av turen og i fortsettelsen - på disse stopp - kommer man i prat med folk - og det har UDELT vært hyggelige samtaler med flotte mennesker unge som gamle - fra alle nasjoner. Disse mennesker sitter i minnet - det er kanskje det viktigste med hele turen - bli kjent med folk - akkurat som med dere her på MC-siden -
Ha ei god natt, alle sammen
Nyskjærrig - lurer på hva som er bak neste sving - når det er fastslått - så blir man rastlaus og lurer på hva som er bak den neste -- å sånn går livet - av og til tar nyskjærrigheta pause og da kan man avspore ei stund - til å bli kjent med folk og gjøre betjentskaper om til vennskap -- og ikke minst kan kroppen ha sine gode stunder og da gjelder det å enten nyte livet eller få noe gjort. Det siste skyves det ofte på, skal man være ærlig..
Trivelig å lese om slike "hjemmesnekra" turer hvor man tar ting helt på sparket, sover i telt uten å bry seg om utsikt, natur etc. Bare klinker opp teltet bak en lagerbygning, rett ved siden av en uteligger
Jeg skulle ønske at jeg selv var så lite kritisk og "urban" til tider, men det er jeg ikke. Når alt kommer til alt så liker jeg komfort. Jeg elsker tanken på teltliv, fange maten selv, lage mat på primus etc. men de få gangene jeg har prøvd dette så har det blitt med den første natten bare.
3-4 timer i salen i strekk er jo rett og slett beundringsverdig. Det hadde jeg aldri klart, uansett sykkel tror jeg. Mye kan skyldes en ustabil rygg, men jeg blir rett og slett veldig støl og stiv i kroppen etter en god time på salen. Etter halvannen time er jeg nesten nødt til å gå av sykkelen i noen minutter. Dog er ikke dette noe som bryr meg.
Det var like før jeg bestillte meg en tur til USA i fjor sommer og leie motorsykkel og kjøre Gran Canyon etc. Men når jeg så dagsetappene og hvor lange dem var så ble jeg usikker. En gjenomsnittlig dagsetappe på 10-15 mil er jo ikke rare greine og jeg er ikke VELDIG interresert i guidede turer. Det blir liksom litt "uekte" ... på en måte...
Alpene har jeg heller aldri følt noe trang til å oppsøke. jeg vet ikke hvorfor, men jeg trives best her hjemme egentlig...
For en tur! Tar lærdom av det du skriver og hiver ut flere ting av mine kofferter. Kjøper vaskemiddel i stedet etter råd fra AJ. Tenker ellers på det du skriver om foto. Jeg har jobba som fotograf tidligere og har på diverse ferieturer (ski - fjellturer) latt være å ta med kamera i det hele tatt. Jeg merker at det stjeler alt for mye fokus. Tar med et lite kompaktkamera nordover nå, men veit ikke hvor mye det blir brukt. Er jeg på motorsykkeltur eller på fototur? Og så det med folk du møter; har nok mye med din personlighet å gjøre, men jeg merker det samme. Opplever sjelden sånt når jeg tar bilen. Gleder meg til fortsettelsen :-)
Reise dag 10 var det blitt , og starten var fra Antwerpen , Hoogereide. Planen var å bruke 2-3 dager på turen til Dunkirke , men med regn nesten fra start av så ble det til at man kjørte og kjørte , og det tar jo ikke akkurat lang tid, å kjøre Belgia på tvers, eller rettere sagt på skrått...
Belgia var ganske så flatt - det` fikk jeg med meg , ellers var det mye asfalt og tung himmel og mye vann på de drøye 2 timene turen tok. Og da var jeg allerede en bit inn i Frankrige , ved Dunkirk. Midtveis i Belgia så bestillte og betalte jeg billett på ferga over kanalen, mens jeg tanka opp.
Har innebygd en "frykt" for å kjøre for langt , så jeg tok av en avkjøring for tidlig og fikk se enda ei av de 4? havneterminalene. Men det var egentlig greit å finne frem. Vel fremme så begynnte det å hølje ned, så det med å være vel fremme ble en liten overdrivelse. Ja både jeg ,sykkel og henger var relativt hele - Det relative går mest på hengeren som etterlot seg en skjerm på motorveien i Nederland , dagen før. En eller annen har sveist jern på støpejern og det holdt noen mil - til Nederland.
Men ellers så kan det være på sin plass å si at dette var første gang man var våt på denne turen. Det skulle bli fler, og den andre om ikke så lenge!
Like før ferga ankom så lysna det opp og sola begynnte og varme. Klær fikk tørka seg på terminalen og på ferga- ferga tok 3 timer og klærne var ganske tørr. Det siste tørka opp ute, ved ankomst Dover- for der var det et strålende vær - og ikke minst temperatur , noe over 20 grader.
Dover - ja det var en varm velkomst - og man tynte så mye som mulig ut av sola for å få tørka mest mulig. Når vi slapp til på bil/sykkel dekket så kom jeg meg gjennom køa av trailere , ved å snike meg rundt feil vei. Og blei vinka frem som takk ? for å være effektiv?
Tollerene og politi viste ingen interesse for en stakkars våt motorsykkelist , så på knappe 10 minutt var jeg på vei opp bakken - på Jubilee-road.
Jubilee- road - er egentlig A2 - men er heller dårlig og smal et stykke , kanskje det er derfor A2 ikke begynner før man er kommet et stykke på vei. Men det senka ikke farta noe særlig- det var nå bare å holde følge med den andre trafikken.
På denne tid så hadde diverse uhell med hengeren sine hjul , gitt en kjørestil som stortsett gikk ut på å finne et vogntog som holdt god fart, og henge på den. Det hadde ikke gått så godt i hastigheter over 100 km, så jeg fant det best og holde litt moderat hastighet.
Om noen dager fant jeg årsaken til mine problemer og da kom hastigheta opp igjen, ihvertfall litt.
Opp mot Canterbury så var det flott sol og varmt - tørr og i kjempe humør satt jeg no der å tenkte på at, kanskje man skulle dreid østover - for Canterbury stod jo på lista over steder som man kunne tenke seg å besøke. OG her bryter jeg min eneste regel på tur!
Nordover så det grått ut og noen regndråper hadde jeg allerede kjent, tenkte og tenkte , men jeg hadde jo kjørt så kort , klokka var jo bare blitt omlag 5 på eftan. Og Squires Cafe` var jo innen rekkevidde , skitt la gå - det regne vel ikke så mye. Den tanken skulle jeg få ete i meg, og det så det holdt, men lite vist jeg da. HVOR ble det av DIN ENESTE regel????
De få dråpan med vann fra oven , dem blei fler og fler , når jeg kom til London så hølja det ned. Kom og kom , til London, ja ikke viste jeg at jeg kjørte forbi , delvis igjennom storbyen. At jeg hadde kryssa brua over Themsen, fant jeg ut etterpå- når man så over kartet utpå kvelden. Ja det regna, ikke sånn som nordpå - heller ikke som jeg husker fra mine år på østlandet / Grenland , jo det kunne hølje ned der også , men ikke sånn som det jeg fikk nå.
Begynnte å lure på om han der oppe hadde satt tel livs en hel PUB med øl. Og det værste var jo at det bare økte for hvert minutt- hver miles . Etterhvert hadde man gitt opp tanken på å stoppe , eller svinge av - kjørestilen ble heller litt spesiell. Etter hvert som vannet steg på veibanen , så var den mer å betrakte som ei elv i stedet for vei, ja kanskje ikke elv - men i hvertfall en sabla brei bekk.
Ja hvordan skal man kjøre motorsykkel på sånt underlag? Fikk jo ei innføring i det i fjor høst da jeg henta sykkelen i Bodø og satsa på å komme meg hjem mellom to storma- som rotta seg sammen og nesten tok kverken på meg. Hadde jeg hatt den vinden her opp mot Stanstead - så hadde det gått galt både for meg og mange andre, det er jeg sikker på.
Men nå til kjørestilen- med vogntog rundt meg i 80-100 km i timen og opp i mot 10 cm vann - så ble det til at jeg la meg i hjulsporet til en av mine store venner. Der var det nesten ikke vann. Ulempen var at jeg måtte nært, veldig nært. Så jeg hadde et øye på baklyset og ett øye på bakhjulet, det var ikke mye annet jeg hadde tanke for. Og jeg kan innrømme at jeg helt sikkert forbainna han tosken som satt på sykkelen!
Jo det gikk godt - men etter drøye 2 tima med sånn kjøring - så ropte jeg neste høyt hurra- når min venn svingte av på truckstoppen ved Stanstead. Og det gikk et grøss gjennom kropp og sjel - når jeg følte trykket fra den som lå bak oss- dro forbi , HAN hadde jeg ikke sett!
Og om noen skulle lure på hvor nært jeg lå bak MIN venn , ja da er det vel nok å si at jeg lå i den stille lomma rett foran turbulensen /stormen, så hengeren gikk klar. Hadde man noe valg? Moralen må bli - sjekk værmeldinga og vit at Britisk regn ikke er som Norsk - når det hjemme regner i bøtter og spann , så måtte jeg finne et nytt begrep , horses and donkeys!
Og VIKTIGERE har du lagt deg en FORNUFTIG regel om å kjøre dit sola skinner , SÅ GJØR DA FOR POKKER DET!!!!
Nåja , vel fremme inne på en kafe`så så det jo ut til å letne - men mes jeg venta på middag og tørka klær , så sjekka jeg endelig værkartet! Og til en eller annens ergrelse så skulle det ikke letne - men tilta.
OK - booking.com - hva finnes - veldig nært som man kunne ta seg råd til, her gjelder det å ikke sprenge budsjett selv om man holder på å drukne, og det på "fast" grunn.
Joda rett ner i bakken var det et Gjestehus- Stanstead Inn - og jeg dit.. på veien ut fra truckstoppen kjører jeg forbi et hotell- med plakat om ledige rom til en mye rimeligere pris enn hva jeg hadde nettopp betalt. Æsj.
Stanstead Inn var en fornøyelse, svært bad - hvor det var plenty med tørkeplass. Den natta sov jeg forundelig tungt.
Det å kjøre i regn og i mørket det er anstrengende , særlig i den trafikken dem har i enkelte strøk av verden. Har skrevet , litt mye om det denne gangen , og vil i fortsettelsen bare referere til denne dagen - og ikke gå i detalj senere. Nærmere 10 mil i sånt vær, nei no hadde jeg lært. men av og til har du ikke mye valg...men noen siste ord:
KJØR DIT SOLA SKINNER!!!!!
Nyskjærrig - lurer på hva som er bak neste sving - når det er fastslått - så blir man rastlaus og lurer på hva som er bak den neste -- å sånn går livet - av og til tar nyskjærrigheta pause og da kan man avspore ei stund - til å bli kjent med folk og gjøre betjentskaper om til vennskap -- og ikke minst kan kroppen ha sine gode stunder og da gjelder det å enten nyte livet eller få noe gjort. Det siste skyves det ofte på, skal man være ærlig..
runerytter skrev: 12 okt 2019, 11:46
Fantastisk
Takk som deler
Skal se om det ikke blir med bilder også
Nyskjærrig - lurer på hva som er bak neste sving - når det er fastslått - så blir man rastlaus og lurer på hva som er bak den neste -- å sånn går livet - av og til tar nyskjærrigheta pause og da kan man avspore ei stund - til å bli kjent med folk og gjøre betjentskaper om til vennskap -- og ikke minst kan kroppen ha sine gode stunder og da gjelder det å enten nyte livet eller få noe gjort. Det siste skyves det ofte på, skal man være ærlig..
Når man no sitt å ser igjennom blandt annet bilder - så datt disse inn i synsfeltet. Kan jo være godt at man skifta før man dro på Gullvåg- treffet. Og kanskje brillan skal på når man går ut døra - skal sies at det første man ser når man åpne ytterdøra er bakhjulet --
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
Nyskjærrig - lurer på hva som er bak neste sving - når det er fastslått - så blir man rastlaus og lurer på hva som er bak den neste -- å sånn går livet - av og til tar nyskjærrigheta pause og da kan man avspore ei stund - til å bli kjent med folk og gjøre betjentskaper om til vennskap -- og ikke minst kan kroppen ha sine gode stunder og da gjelder det å enten nyte livet eller få noe gjort. Det siste skyves det ofte på, skal man være ærlig..
Ja da var det mandag igjen - og denne helga var rett og slett trasig - tilbrakte den stortsett i senga - da er det godt å ha skjerm like ved - og youtube - og innimellom alle diverse filmer så - må man innrømme at det blei litt mc-filmer fra Wales, Scotland og Alpene. Mn til forandring så har denne mandagen gått bedre og - da er det å sette seg ned å lære redigerig av video ... ja det går fremover --- snart skal .. det bli litt resultat her .. litt bedre musikk og så leites det iherdig etter en film stubb jeg vet , bare vet skal være her et sted -- men det er mange brikker og mange lagrings steder-- så kanskje man går lei... får se i morra ,, det er en time lyst midt på dagen så da er det ut i garagen å få hivd noe som har stått alt for lenge.. må ha plass til å skru...
Nyskjærrig - lurer på hva som er bak neste sving - når det er fastslått - så blir man rastlaus og lurer på hva som er bak den neste -- å sånn går livet - av og til tar nyskjærrigheta pause og da kan man avspore ei stund - til å bli kjent med folk og gjøre betjentskaper om til vennskap -- og ikke minst kan kroppen ha sine gode stunder og da gjelder det å enten nyte livet eller få noe gjort. Det siste skyves det ofte på, skal man være ærlig..
Ja her sitter man og venter på stormen - og da ser man seg litt rundt omkring på nett - en av mine britiske kjørevenner kom med denne opfordringen , https://www.fim-rally2020.it/ , og siden man har en plan for å være i det området da så -- ja det blir som i fjor/år det ene tar det andre . Nå har Europatur 2.0 blitt utvidet med nye km - og land , så nå skal jeg vist innom Slovenia og da må man vel legge veien om Tsjekkia også . Alpene strekker seg vist nok helt dit også ? Og da sitter man her og tenker , hvor skal dette ende , her blir det - å leve på minimum i vinter - bensin budsjettet - ja lurer på - om Hondaen kan gå på luft og vann og masse kjærlighet , ja den løsta e vanskelig å styre..
No er no ekstra lysan kommet i hus - det samme har den nye solcella til hengeren og jeg er i et dilemma - kjøre juni turen med eller uten henger -- vil gjerne ha skikkelig telt med og ikke minst senga - men det går fortere uten henger. Det får bli en avgjørelse i mai - da først får man prøvd nybygget. No e det helt stille ute- har henta inn ved nok for ei uka og mat er det nok av - så æ må ikke ut i morra - ja vi får se om "han" treff eller om "han " bare sneie - kanskje det blir kaffe og brigde i morra, kanskje ikke..
Nyskjærrig - lurer på hva som er bak neste sving - når det er fastslått - så blir man rastlaus og lurer på hva som er bak den neste -- å sånn går livet - av og til tar nyskjærrigheta pause og da kan man avspore ei stund - til å bli kjent med folk og gjøre betjentskaper om til vennskap -- og ikke minst kan kroppen ha sine gode stunder og da gjelder det å enten nyte livet eller få noe gjort. Det siste skyves det ofte på, skal man være ærlig..
rolf-arne skrev: 10 des 2019, 23:26
No er no ekstra lysan kommet i hus - det samme har den nye solcella til hengeren og jeg er i et dilemma - kjøre juni turen med eller uten henger -- vil gjerne ha skikkelig telt med og ikke minst senga - men det går fortere uten henger.
Skikkelig telt og seng er viktig.
Vet ikke hva slags seng du har, hvis du må ha hengeren for å få den med... Men jeg har kjøpt meg et Exped liggeunderlag, som ikke tar mye plass. Og der ligger jeg like godt som i senga hjemme....
Mange Exped-modeller å velge blant, men jeg landa på denne..
Vi reiste fra ca. fem mil nord for Oslo, da vi passerte Gøteborg var det tre varmegrader, det var litt kaldt på beina, knea, og fingrene, men motoren er fin å varme kalde fingre på. 
Et fåtall av oss kjører så mye på et helt år. Imponerende! 
- skal sies at det første man ser når man åpne ytterdøra er bakhjulet -- 
