I midten av juni dro jeg ut på en ny tur. Denne gangen til Bodø for å ta service og for en sjekk av den meget omtalte drivakslingen, og med innlagt stopp i Tromsø og Lofoten på tur sørover. Jeg har vel helt siden jeg tok opp mc-kjøringen i 2012 hatt årlige mc-turer i Nord-Norge, og tror ikke jeg noen gang blir trøtt av vakre plasser som Senja, Andøya og Lofoten. Ikke er det bare vakker natur, men det er også nydelige mc-veier. Nå er ikke jeg den eneste som liker Nord-Norge, midt i værste turistsesongen er trafikken, spesielt i Lofoten, så massiv at det dessverre blir mye køkjøring bak endeløse køer av bobiler. Reiser du litt tidlig i sesongen, som i midten av juni, så er det mye bedre.
Startet fra Pasvik tidlig på dagen og planen var å kjøre til Tromsø med en teltovernatting underveis. Kjørt inn til Neiden og tok korteste vei til Karasjok som går gjennom Finnland. Etter 13 mil fra Neiden kommer du til et veikryss og et lite sted som heter Kaamanen. Ikke store plassen, kun en liten butikk og en sliten campingplass, innbyggertallet er som mange plasser i Nord-Finland marginalt. Følger ei gruppe på Facebook som legger ut bilder fra 2. verdenskrig i nord og hadde merket meg et bilde av en gammel flyplass som tyskerne etablerte i Kaamanen. Denne hadde jeg aldri hørt om før, selv om jeg har kjørt forbi her mange ganger i over 20 år. Ikke mye igjen av flyplassen annet enn en stor åpen grusslette som bryter opp det tette skogslandskapet, ser du på satellittbilde på Google maps så er den gamle rullebanen lett å identifisere.
Fortsatte videre turen mot Karasjok og tok en stopp der for å bunkre mat og drikke. Nydelig junivær i Finnmark og bestemte meg for å kjøre over vidda mot Alta og ta av ved Suolovuompi fjellstue og inn på den gamle postveien. Tanken om en fin leirplass på toppen av Beskades, i midnattssol fristet. Jeg hadde på forhånd sjekket med bekjente i Alta om de trodde veien var åpen og snøfri, det skulle den vistnok være hadde de hørt. Ble en flott tur oppover langs gamleveien, som stort sett er en helt ok grusvei bortsett fra noen småpartier med stein og store hull. Er man forsiktig på nevnte partier, så kan man kjøre med det meste av mc her.
Beskades
Det var riktig så idyllisk oppe på fjellet, men klokken var nesten 23 og det var på tide å finne en leirplass. Etter å ha kommet over en liten høyde møtte jeg en liten overraskelse. Informasjonen jeg hadde mottatt om snøfri vei var i beste fall sterkt underdrevet. Her var det en snøfonn på 25 meter over veien. Noen hadde riktig nok kjørt over den med ATV, men det var mye snø og med bil ville det i alle fall ikke være mulig. Hva med en turpakket GSA på vel 300 kg med asfaltdekk? Kunne det kanskje gå? Gikk over fonna og kjente at det var tjukk skaresnø. Det kunne kanskje gå hvis jeg var forsiktig? Her var den første fatale feilvurderingen. Det fristet lite å snu, jeg var jo godt over halvveis. Som evig optimist og med overdreven tro på egne kjøreferdigheter lot jeg det sto til. Smart som jeg var tok jeg ikke av bagasjen og valgte heller ikke å gå siden av sykkelen mens jeg kjørte i første gir, dette var den andre fatale feilvurderingen for kvelden. Jeg kom vel akkurat tre meter inn i fonna før bakhjulet grov seg ned i snøen, og der sto jeg bom fast!
Sjeldent syn av GSA i midnattsol
Snakk om å være idiot! Forsto fort at jeg nå hadde laget meg selv en enorm utfordring, og dette var 100% selvforskyldt. Prøvde å slure forsiktig for å se om jeg kunne få feste, men gravde meg bare dypere ned i snøen og sto enda mer fast. Her kunne jeg selvsagt bare bitt i det sure eplet, tatt skammen og ringt etter berging. Men tenkte at jeg må i alle fall gjøre et forsøk på å berge både mc og egen ære. Har jo tross alt litt erfaring med å komme seg løs fra snø både med bil og snøskuter. En spade kunne vært kjekt i en slik situasjon, men det står ikke på pakkelisten min for mc-turer. Ikke mye å hjelpe seg med på snaufjellet. Heldig som jeg var fant jeg et stykke finerplate, som hadde vært et lite skilt og som sikkert lå igjen etter vinterens Finnmarksløp. Dette ble brukt til å grave med rundt sykkelen og litt hjalp det, fikk unna nok til at jeg kom noen cm fremover, men det var jo et håpløst prosjekt når jeg hadde 20 meter til jeg kom på barmark. Fant etter hvert ut at jeg måtte prøve å komme meg opp av hullet jeg hadde laget og at det nå handlet om å finne noe jeg kunne legge under bakhjulet for å få feste. Prøvde først med noen flate steiner jeg fant, men det fungerte dårlig. Det beste ville være å ha noen planker eller stokker å legge under. Så jeg la ut på en liten marsj langs veien i håp om å finne noe trevirke som kunne brukes. Gikk vel en km og kom da til et sted hvor vinterløypa krysser veien. Vinterløypa er markert med lange staurer og da begynte jeg å se etter en som ikke sto alt for godt fast i bakken. Fikk til slutt rikket en løs og tok den over skuldra og ruslet tilbake til snøfonna mi. Med ny giv og håp bekket jeg GSA`n ned på siden slik at jeg fikk gravd ned stauren i hjulsporene slik at den ledet opp på den harde skaren. Løftet etterpå opp sykkelen slik at den hadde begge hjulene på den nye kjørebanen/stauren, og nå uten bagasje, startet jeg opp og gikk siden av mens jeg slurte forsiktig av gårde i første gir. Det gikk utrolig nok helt fint, kom meg opp av hullet og opp på skaren, da var det bare å kjøre veldig forsiktig mens jeg gikk siden av. Etter vel tre timer med graving, løfting og slit nådde jeg inn på fast grunn igjen. Jeg var utrolig glad og veldig sliten. Kjørte min nye venn Pålen tilbake til sitt faste hjem, før jeg slo opp teltet i veikanten.
Endelig løs
Sjelden oppakning
Klokka hadde passert tre på natten før jeg krøp sliten og fornøyd ned i soveposen
Ble å sove utpå litt etter nattens strabaser. Kom meg problemfritt ned fra fjellet og inn til Alta. Fortatte videre på E6 inn til Olderdalen og tok ferja over til Lyngseidet, og videre inn på E8 inn til Tromsø. Tok et par dager i Tromsø før jeg fortsatte sørover på Kvaløya ut til Brensholmen ved Sommarøy.
Rakk litt frokost på ferjekaia mens jeg ventet på å komme over til Senja.
Fikk en fin kjøretur på langs av Senja. Ble bare et bilde på denne etappen.
På ferja ut fra Gryllefjorden
Vel fremme på Andøya måtte jeg ta en stopp ved stranden på Bleik, fin camping her rett på stranden
Fra Andøya gikk turen videre gjennom Vesterålen forbi Sortland. Har ofte kjørt over til Hadseløya for å ta ferja over til Fiskebøl, en flott kjøretur det også, men denne gangen valgte jeg å kjøre hele Lofas E10 fra Gullefjord.
Hurtigruta på tur gjennom Raftsundet
I Lofoten tok jeg inn hos en kompis i Leknes. Ble også tid til en liten fjelltur i flott junivær. Lofoten viste seg virkelig fra sin beste side denne dagen.
Det var heller ikke noe å si på været da jeg skulle forlate Lofoten for å ta ferja over Vestfjorden. Siden det var tidlig i sesongen tok jeg sjansen på å ikke forhåndsbestille plass på ferja, men møtte opp i god tid og det var lurt, jeg ble den siste som fikk kjøre om bord.
Her fra ferjeleiet på Moskenes
Rene cruisestemningen på dekk når vi seilte ut fra Lofoten
I Bodø ble det å sette inn BMW`n til service og sjekk hos Arctic motor. Det var storservice på 40 000 km med blant annet sjekk av ventilene. Samtidig var det også sjekk av drivaksel bak. Den hadde jeg fått smurt på 20 000 km så antok alt skulle være ok. Rapporten fra servicen var at alt sto bra til, ingen behov for justering av ventiler, og anbefalte at jeg snart skifter bremseklosser bak. Når det gjaldt den etterhvert berømte drivakselen så var beskjeden jeg fikk at den ikke var 100% god, men de hadde dessverre ikke akslinger inne så jeg måtte komme tilbake senere for å skifte. Mekanikeren mente det skule gå fint å kjøre frem mot neste service. Ble en smule irritert over at de ikke hadde drivaksel inne på lager, jeg hadde bestilt time flere måneder i forveien og de var da klare på at de alltid hadde slike på lager. Får stole på at akslingen holder til neste verkstedbesøk i sommer.
Etter verkstedbesøk i Bodø kjørte jeg innover mot Fauske og startet på hjemturen nordover. Fortsatt fint vær, selv om temperaturene var langt fra sommerlige, helt greit å ha ei lett dunjakke under kjøredressen. Fra Fauske kom jeg inn på E6 igjen og kjørte på den helt frem til Narvik, hvor jeg tok av inn på E10 mot Kiruna. Overnattet like etter grensen på svensk side. Dagen etter kjørte jeg innom Kiruna. Det var lenge siden jeg hadde vært her og var litt spent på å se hvordan det gikk med flyttingen av byen. En drastisk konsekvens av gruvedriften er at byen flyttes for at LKAB skal kunne ekspandere gruvedriften sin, med blant annet tuneller under byen. Det var fortsatt hus igjen i den gamle byen, men mye var under riving og store deler av byen var avsperret. Det var ganske spesielt å se Kiruna som en fraflyttet by. Den nye byen var under oppbygging noen km lenger sør, måtte også ta en kort stopp her. Blir sikkert fint her også, men du verden for et prosjekt. Hjemturen videre fra Kiruna gikk relativt radig uten flere overnattinger, ble seint på natt før jeg kunne kjøre inni garasjen hjemme.
Jeg kjører stort sett alltid via Drag-Kjøpsvik slik at jeg får med meg Stetind, den dagen ar det ingen skyer som skjulte toppen
Hålogalandsbrua
Telting nord for Abisko
Gamle Kiruna
Nye Kiruna
Siste bilde fra teltåpningen siste natt på turen
