Oppkjøring klasse A snart og nervene har begynt

[MotorMan]

Hei dere, jeg har oppkjøring om ca 2 uker. Hatt masse kjøretimer med kjørelærer og fullført opplæringen, og nå har nervene begynt å kicke inn og er redd for å stryke.

Kjøregårdsøvelser har jeg fått kontroll på men der jeg sliter eller blir stressa er i rundkjøringer og hender at enkelte ganger jeg kveler motor og den stopper opp, og det å komme fort opp i fart etter å ha forlatt rundkjøringen. Har kjørt bil i mange år og ser folk gjør mye feil i rundkjøringer, og har måttet vike for andre (og unngått mange kollisjon og krasj) når motparten gjør feil. Det medfører at jeg bruker mer tid i rundkjøringer på å få meg meg hva som skjer.
Hittil har kjøretimer gått bra for hver gang men nå som oppkjøring er nær så har bekymringen for å stryke med glans og ikke prestere god nok under førerprøve kicket inn, det gjorde at jeg kjørte nesten helt elendig på siste kjøretimen med kjørelærer. Kjørelærer har tidligere sagt at han tror det kommer til å gå bra men jeg får ikke vekk nervøsitet og bekymring ut av hodet.

Noen som har noen råd, tips og erfaringer som de kan dele og evt hva sensor vil legge vekt på?

[AJ]

Jeg er nok langt fra den beste til å gi deg noen gode råd siden jeg aldri har hatt noe i nærheten av dagens oppkjøring på MC.
For meg var det nok å møte opp på et egnet sted med registret motorsykkel og kjøre en kort runde, som biltilsynskaren pekte ut:
"- Kjør bort til enden av plassen og videre bort dit (han pekte...) og hit hvor jeg står", var beskjeden jeg fikk.

Som sagt, så gjort og lappen var i boks .
Slik var det i "gamledager" da jeg var ungdom.

Siden er MC-lappen blitt med som "nissen på lasset" kan man si, ved hver fornying av førerkortklassene .

Så noen med langt nyere erfaringer og sine forberedelser og takling av spenning og nervøsitet vil nok være til større hjelp for deg til å forsere dette nervøsitetshindreret, som jo antakelig kan være ødeleggende.
Litt spenning må det være for å være skjerpet, men om det begynner å nærmere seg en slags black-out tilstand er trolig løpet kjørt.

Uansett, håper noen kommer med råd og tips om hvordan de taklet forberedelsene.
Jeg ønsker deg all lykke til og satser på at du overvinner det du kjenner på og bryter mållinja med god margin og kan heve kjørelisenspokalen!

[BC45]

Kjørelærer har tidligere sagt at han tror det kommer til å gå bra men jeg får ikke vekk nervøsitet og bekymring ut av hodet.

Noen som har noen råd, tips og erfaringer som de kan dele og evt hva sensor vil legge vekt på?

Mitt tips er å bli bevisst på hva frykten din egentlig handler om og forsøke å endre perspektivet du ser oppkjøringen fra. Hva er det verste som kan skje? Det er at du stryker. Det koster antakelig litt ekstra penger, men det er ikke verdens undergang. Stryker du kan du melde deg opp til ny oppkjøring og prøve igjen- helt til du en gang består.

Hvis du klarer å se oppkjøringen fra dette perspektivet, kan det oppleves som mindre "farlig" for deg og nervøsisteten din vil avta. Husk, det er bare du selv som legger press på deg om at du må stå på oppkjøringen. Masse lykke til

[dypen]

Hva med å kjøre bil i rundkjøringer for å trene før oppkjøring, les deg opp på hvordan du kjører. Du kan også trene på start stopp med mc på lukket område, husk ved stopp sett aldri beina ned i bakken før sykkel står helt stille. Dette går garantert bra, lykke til

[Svein_H]

Jeg tok oppkjøringen sent i fjor høst, og fikk et par knappe uker på egen hånd før sesongen var over, så jeg er rimelig fersk kan man si.

Jeg var skikkelig nervøs og kuka det til flere ganger i kjøregården, bl.a. veltet kjegle i unnamanøveren og ble stående i 2. gir etter bremseøvelsen. Krypkjøring/slalom/U-sving var det jeg slet mest med under opplæringen, men akkurat det gikk overraskende greit, så jeg kom videre og ut på veien. Og akkurat da, etter å ha bestått kjøregården og fikk fortsette ute på veien, gikk alt så mye bedre!

Sensor var ikke så veldig snakkesalig, det gikk mest på hvor jeg skulle kjøre (merk: jeg kjørte opp i Mysen, så det ble ikke så mye storbykjøring, mer motorvei, småbysentrum og småveier). Sjåførlæreren min var hele tiden veldig klar på at jeg skulle utnytte kreftene i sykkelen (les: rask aksellerasjon), sørge for handlingsrom i svinger, og ellers bruke "linjalen" der det var mulig (sporvalg, holde mest mulig rett linje ved flere oversiktlige kurver etter hverandre).

Da jeg kom ut på veien og fikk kjøre litt som jeg selv ville, merket jeg at stressfaktoren sank betydelig! Jeg bomma på en avkjøring i Trøgstad og måtte ta en ekstra runde der, og sensor førte meg også ut på en grusvei (hadde aldri kjørt på grusvei før, og ga klar beskjed om dette), men følte ikke noe stress og tok det i mitt eget tempo, og det funket helt utmerket.

Det beste rådet mitt er å prøve å slappe av, og ta oppkjøringen som enhver annen kjøretur med sjåførlæreren din.

[dypen]

Vi er jo forskjellige og reagerer ulikt på det som ikke er vanlig eller med kjent utgang, vil ikke si jeg er nervøs foran det ukjente men at kroppen reagerer det kjennes. Kanskje det er det som er å ha nerver

[kjland]

Slutt og overtenke er mitt tips!

Kjøreskolen mener at du er klar for oppkjøring og at du har nådd alle målene i opplæringen.

Husk at sensor er ett menneske hen og, og de gjør vurdering på en samlet vurdering.

Jeg kjørte opp i 2024 i en alder av 43 år, og hadde ikke hatt sensor på siden av meg siden jeg tok lappen på vogntog og buss i 2004.

Min sensor var det mulig å prate med da vi begge bor i ett område som er preget av mye kø. Nå skal det sies at sensor er kollega av meg, og jeg jobber ikke på den avdelingen som har med opplæring og oppkjøring. Men jeg sa ingenting om at jeg var kollega med sensor, før meldingen kom på intercom om at vi skulle returnere til startpunktet.

Pust med magen og tenk at du skal bestå, består du ikke så er det bare å ta oppkjøring på nytt. Vi er mennesker og vi kan feile hver dag vi og.

Lykke til

[Gammelbokser]

Slik du har beskrevet situasjonen, ville jeg delt oppgaven med nerver foran oppkjøringen i to:

a) kontroll over kjøretøyet
b) kontroll over trafikksituasjonen

Kjøretrening og fortrolighet med MC'en (bl.a. clutch-kontroll) er nødvendig for å unngå situasjoner med motorkveling. Med nærmere 50 år bak meg på MC har den kumulative erfaringen gjort at jeg stort sett behersker de fleste situasjonene i hverdagen; men det hindret ikke at jeg opplevde å kvele motoren på en av mine sykler her om dagen, til og med den som krever at jeg må sette gearet i fri for at startmotoren skal virke. Å bli stående og fomle med å skifte gear og starte motoren før trafikklyset foran meg skiftet om til rødt igjen, med en kø av utålmodige bilister bak meg var ikke avstressende :-(
(nevnt for å understreke at selv erfarne trafikanter kan bli stresset rett som det er )

Blir du stresset over en uoversiktlig og uforutsigbar trafikksituasjon foran deg (f.eks rundkjøring), så tenk at du kjører bil, som du er vant med. Om mulig, SE LANGT FREMOVER, og prøv å identifisere mulige trafikale konflikter i god tid, slik at det gir deg mulighet til å reagere i ro og mak, og dermed unngå motorkveling pga en plutselig oppstått og for deg uventet situasjon.

Dette med å observere trafikkbildet foran meg grundig var noe jeg først fikk øynene opp for meg etter ca 25 år bak ratt og styre, etter trening for en "advanced motorcycle riding" eksamen i ett av våre utland. Dette er på en måte nøkkelen til å overleve i trafikken på to hjul - observer veien og trafikkbildet foran deg, prøv å identifisere mulige farer, og plasser deg slik at du har best mulig oversikt og margin for å unngå problemer.

Dette klarer du. Lykke til !

[Gammelsmurfen]

Du vet hva du skal gjøre, så bare slapp av men vær fokusert!
Overtenker eller stresser du så presterer du bare dårligere enn du egentlig kan.
Spesielt i kjøregården er det viktig å være løs og ledig, fokuser men ikke stress! Lek deg igjennom.

Går sikkert bra, lykke til!

[kaLARSnikov]

Sensor var ikke så veldig snakkesalig, det gikk mest på hvor jeg skulle kjøre (merk: jeg kjørte opp i Mysen, så det ble ikke så mye storbykjøring, mer motorvei, småbysentrum og småveier).

Veldig fint sted å kjøre opp i den forstand, men til gjengjeld så har kjøregården et par utfordringer sammenlignet med andre, f.eks. at man får en 90-graders sving midt i oppfarten til nødbrems/unnamanøver og at det er et sluk med medfølgende ujevnhet i asfalten midt i slalomen...

Noen som har noen råd, tips og erfaringer som de kan dele og evt hva sensor vil legge vekt på?

Sensor har gjerne en evne til å se hva du prøver å gjøre selv om du ikke nødvendigvis klarer det. Det forventes ikke at du kjører perfekt, men at du har hodet og fokuset på rett sted og kjører på en måte som er trygt for deg selv og andre. Da jeg kjørte opp for nesten nøyaktig fem år siden var det veldig fokus på sporvalg - spesielt handlingsrom i sving - og at jeg var tydelig med plassering osv. på hvor jeg skulle i trafikken.

Når det gjelder rundkjøringer spesielt så har jeg nok dessverre ikke så mye å komme med. I likhet med Svein_H kjørte jeg også opp på Mysen som kun har tre små rundkjøringer (hvorav jeg kun var så vidt innom én på oppkjøringsruta) og relativt lite trafikk...

[Voksen]

En av de vanligste feilene folk gjør i rundkjøring er å entre i feil gir og fart. Gir ned tidlig nok slik at du har rett gir inn i rundkjøringen og slipper å måtte gire ned mens du er i rundkjøringen når du har annet å fokusere på, og prøv å få ett godt overblikk i god stund før du kommer inn i rundkjøringen. Da blir det ofte en god plan i ting, og en ender ofte opp i fartstilpasning slik at en treffer en luke og slipper å stanse inn i rundkjøringen.

[MotorMan]

Kjørelærer har tidligere sagt at han tror det kommer til å gå bra men jeg får ikke vekk nervøsitet og bekymring ut av hodet.

Noen som har noen råd, tips og erfaringer som de kan dele og evt hva sensor vil legge vekt på?

Mitt tips er å bli bevisst på hva frykten din egentlig handler om og forsøke å endre perspektivet du ser oppkjøringen fra. Hva er det verste som kan skje? Det er at du stryker. Det koster antakelig litt ekstra penger, men det er ikke verdens undergang. Stryker du kan du melde deg opp til ny oppkjøring og prøve igjen- helt til du en gang består.

Hvis du klarer å se oppkjøringen fra dette perspektivet, kan det oppleves som mindre "farlig" for deg og nervøsisteten din vil avta. Husk, det er bare du selv som legger press på deg om at du må stå på oppkjøringen. Masse lykke til

Tusen takk. Jeg satser på å endre perspektivet. Jeg så frem til oppkjøring men plutselig kommer disse tankene inn.

[MotorMan]

Hva med å kjøre bil i rundkjøringer for å trene før oppkjøring, les deg opp på hvordan du kjører. Du kan også trene på start stopp med mc på lukket område, husk ved stopp sett aldri beina ned i bakken før sykkel står helt stille. Dette går garantert bra, lykke til

Tusen takk. Det har jeg også gjort. Når jeg kjører bil så går det automatisk og å få ned farta i tiden er et av nøkkelen. På lukket område går alt bra men det er i selve trafikken er der det begynner å gå dårlig.

[MotorMan]

En av de vanligste feilene folk gjør i rundkjøring er å entre i feil gir og fart. Gir ned tidlig nok slik at du har rett gir inn i rundkjøringen og slipper å måtte gire ned mens du er i rundkjøringen når du har annet å fokusere på, og prøv å få ett godt overblikk i god stund før du kommer inn i rundkjøringen. Da blir det ofte en god plan i ting, og en ender ofte opp i fartstilpasning slik at en treffer en luke og slipper å stanse inn i rundkjøringen.

Takk skal du ha. Jeg snakket med kjørelærer om akkurat dette og neste to timer blir det terping der.

[MotorMan]

Sensor var ikke så veldig snakkesalig, det gikk mest på hvor jeg skulle kjøre (merk: jeg kjørte opp i Mysen, så det ble ikke så mye storbykjøring, mer motorvei, småbysentrum og småveier).

Veldig fint sted å kjøre opp i den forstand, men til gjengjeld så har kjøregården et par utfordringer sammenlignet med andre, f.eks. at man får en 90-graders sving midt i oppfarten til nødbrems/unnamanøver og at det er et sluk med medfølgende ujevnhet i asfalten midt i slalomen...

Noen som har noen råd, tips og erfaringer som de kan dele og evt hva sensor vil legge vekt på?

Sensor har gjerne en evne til å se hva du prøver å gjøre selv om du ikke nødvendigvis klarer det. Det forventes ikke at du kjører perfekt, men at du har hodet og fokuset på rett sted og kjører på en måte som er trygt for deg selv og andre. Da jeg kjørte opp for nesten nøyaktig fem år siden var det veldig fokus på sporvalg - spesielt handlingsrom i sving - og at jeg var tydelig med plassering osv. på hvor jeg skulle i trafikken.

Når det gjelder rundkjøringer spesielt så har jeg nok dessverre ikke så mye å komme med. I likhet med Svein_H kjørte jeg også opp på Mysen som kun har tre små rundkjøringer (hvorav jeg kun var så vidt innom én på oppkjøringsruta) og relativt lite trafikk...

Jeg kjører opp hvor det er mange rundkjøringer, korte veier, og endel landeveier, og motorvei.
Hørte fra kjørelærer at det er mye fokus nå på aktiv plassering siden det har vært mange MC ulykker de siste årene.

[BjørnSover]

Husk også at poenget med oppkjøring er at du skal kunne ferdes trygt (både deg og andre) i trafikken. Tror ikke alt trenger ikke vært 100% så lenge det er trygt. Ta det med ro tror jeg er mitt beste tips

[MotorMan]

Takk for gode tips.

Kan oppdatere med at jeg strøk med glans. Nervøsitet spilte stor rolle og og nerver tok helt over. Hele settingen med at jeg var under en oppkjøringen gjorde ting enda verre. Never ødela alt i følge kjørelæreren etter vi kjørte tilbake fra vegvesen.

I tillegg har jeg nå mistet masse motivasjon også.

[Svein_H]

Auda, det var kjipt å høre. Jeg har selv kjent på nervøsitet og kuka det til skikkelig på andre områder opptil flere ganger.

Men, det er ikke verdens undergang, og du kan prøve på nytt, så ikke mist motivasjonen! Oppkjøringen min i fjor høst satte punktum for en mangeårig drøm om MC-lappen, faktisk over 30 år med drømmer (jeg er 53 år gammel), og jeg har innsett at det er nå selve drømmen begynner.

Ikke gi opp, dette klarer du!

[AJ]

Takk for gode tips.

Kan oppdatere med at jeg strøk med glans. Nervøsitet spilte stor rolle og og nerver tok helt over. Hele settingen med at jeg var under en oppkjøringen gjorde ting enda verre. Never ødela alt i følge kjørelæreren etter vi kjørte tilbake fra vegvesen.

I tillegg har jeg nå mistet masse motivasjon også.

Leit at det gikk den veien...
Det vil seg liksom ikke for enkelte.

Her må det antakelig til en grundig samtale mellom deg og kjørelærer forn å finne en løsning på den gordiske knuten, din nervøsitet når det er eksamen.
Veldig synd hvis du må oppgi drømmen fordi du ikke takler oppkjøringssituasjonen. Så dette må du bare finne en løsningen på - den gordiske knuten må knytes opp, eller aller helst brutalt hogges over for å bli kvitt problemet for godt.

[DAE]

Går fint neste gang, no veit du ka du går til

[MotorMan]

Vi får se. Jeg har ikke nok kapital til flere kjøretimer og for oppkjøring og leie av sykkel i tillegg. Har allerede brukt 60.000 så det begynner å koste.

[Megaoctane]

Kamerat strøk første gangen han også. Prøvde 4 uker senere og besto

Du må kanskje kjøpe deg egen sykkel og øvelseskjøre mye privat. Dessverre ingen annen vei utenom.

[MotorMan]

Kamerat strøk første gangen han også. Prøvde 4 uker senere og besto

Du må kanskje kjøpe deg egen sykkel og øvelseskjøre mye privat. Dessverre ingen annen vei utenom.

Jeg har øvelseskjørt privat og kjørt nærmere 100 timer. Feilene jeg gjør trenger jeg en veldig erfaren fører til å fikse. Eneste vei er med kjørelærer som jeg ser.

Som sagt så er motivasjonen borte for øyeblikket. Når den kommer tilbake vet jeg ikke.