Jeg har med interesse fulgt denne debatten, synes det er mye lærerikt og interessant som kommer fram. Selv har jeg aldri kjørt i det jeg vil kalle en "ekte kolonne" med annenhver i "tett" formasjon, osv, men kun kjørt i mindre grupper med 3-4 sykler. Jeg er nok også av den forsiktige typen (mye pga den lave sykkelen jeg kjører), men det gjør at jeg nettopp foretrekker å ligge
bak; da kan jeg kjøre i mitt eget tempo, nyte turen og så regner jeg heller med at fortroppene innimellom ser i speila slik at man kan samles med jevne mellomrom/veikryss; slik kan alle ha en tur etter eget ønske (også de med mer "hastverk"), men som tross alt har de sosiale fordelene som det jo er å kjøre i fellesskap

;)

Men skjønner noen kan bli stressa over å ligge sist og derfor kjører over evne..
I en
kolonne mener jeg de individualistiske krumspringene "
må tones ned" og alle må rette seg etter et felles tempo; hvor nybegynnere (og andre som kjører roligst) bør ligge
langt frem og styre farta. Sånn sett vil jeg jo tro dette ikke er kjøring som passer for alle: Noen her på forumet innrømmer jo f.eks de uansett vil gjøre ting på sin måte/liker å "gi på"litt ekstra..

Kjøringen jeg ser på Randsfjorden-turen, slik den fremstår på filmen, vil jeg imidlertid si ikke direkte er kolonnekjøring (?) men heller en gjeng sykler som kjører i følge, og her kan jeg faktisk skjønner noen vil forbi og tette luker. Slike diskusjoner som nå synes jeg derfor er glimrende utgangspunkt for å lufte tanker rundt kjøreregler for senere treff
Jeg har forresten også et spørsmål: Er vel ikke ment i kolonne at man selv i sving skal holde formasjon?

I såfall er vel dét kun egna på rette "Route 66"veier...?
