Jompa, en mann i slutten av 50årene

[Jompa]

Ser jo nesten ny ut den GPz'n din jo!!!

Håper også det blir tur og muligheter for å treffe en god del av forumfolket her

Når det gjelder dæ spesielt kan det bli ett lite problem, kommer vel til å se etter en fyr som ser ut som en oppbanka Jompa Tormann

Ok, Æ kan love at du kjenne meg igjen hvis du ser meg.

[MaxTron]

Ser jo nesten ny ut den GPz'n din jo!!!

Håper også det blir tur og muligheter for å treffe en god del av forumfolket her

Når det gjelder dæ spesielt kan det bli ett lite problem, kommer vel til å se etter en fyr som ser ut som en oppbanka Jompa Tormann

Ok, Æ kan love at du kjenne meg igjen hvis du ser meg.

He-He, ser det ikke som noe problem egentlig

Men er rart med det.. Æ har ivertfall en tendens til å forbinde personer på forum med profilbildet... kan jo være litt av hvert det

[Dexter]

Aaah, det blir jo supert om du kan komme å møte oss i Harstad Jompa! Fra Alta er det jo bare en lang dagstur til Harstad, så d burde gå fint

[SveinT]

Veldig pene linjer på den GPZ'en fra '83 , og den ser jo riktig så vakker ut.
H2'en hadde nok kosta en del mer å få strøken ;)

Det er ikke mange igjen av slike pene originale GPZ1100.
Her nede i nedre telemark vet jeg om kun én,
Totalt to eiere, førstemann var Kawaspesialisten,
så ble den solgt til andre eier, i 1984 mener jeg å huske...

[Jompa]

Veldig pene linjer på den GPZ'en fra '83 , og den ser jo riktig så vakker ut.
H2'en hadde nok kosta en del mer å få strøken ;)

Det er ikke mange igjen av slike pene originale GPZ1100.
Her nede i nedre telemark vet jeg om kun én,
Totalt to eiere, førstemann var Kawaspesialisten,
så ble den solgt til andre eier, i 1984 mener jeg å huske...

Jo, han har fortalt at han hadde en, han kalte den "banan". Kanskje han mener den har litt laaaange linjer ?

[Kjellrf]

Veldig pene linjer på den GPZ'en fra '83 , og den ser jo riktig så vakker ut.
H2'en hadde nok kosta en del mer å få strøken ;)

Det er ikke mange igjen av slike pene originale GPZ1100.
Her nede i nedre telemark vet jeg om kun én,
Totalt to eiere, førstemann var Kawaspesialisten,
så ble den solgt til andre eier, i 1984 mener jeg å huske...

Jo, han har fortalt at han hadde en, han kalte den "banan". Kanskje han mener den har litt laaaange linjer ?

Kjenner jeg Brumle og GPZ1100 Uni-trac rett, er nok benevnelsen banan ment om rammas oppførsel i høy fart, når sykkelen har gått mer enn 30-40' km.
Ellers husker jeg en fra Grenland mc (Henry) som kom inn med en slike en som virkelig så ut som en banan. Den hadde gått av veien i en sving (en bolt hadde løsnet på kaliperen og forhjulet låste seg) og gått sidelengs inn i ett tre.
Ovenfra hadde sykkelen en perfekt bananform...

[janos]

Først vil jeg takke for my morsom lesning. Likte godt Gpz-en her. Fikk litt rar følelse fordi jeg hadde en maken 750 ett par år.. for ikke så lenge siden. Flott sykkel!

Har noen prosjekter stående her. Noen kjenner vel til de kanskje, da fra ett annet forum! Sånn privat så rykka jeg tilbake til start for ca 8 år siden. Så etter å ha passert 45- ble jeg far igjen. Lettere skremt med tanke på flere tusen bleieskift, gnål, mas, hyling, drit, piss, gulp..osv.. uten å ha noe eget. (les panikk) Fikk jeg slik "baremåha" noe jeg kan holde på med. Så det ble en Honda 500 K2 Four. Sykkelen hadde preg av og ha stått ute i flere år. men ribba den ned..pussa den opp. Men tank, sidedeksler er ikke lakkert....enda!
Må si den sykkelen har sikkert berget livet mitt! Takk :-)
Jentungen vokste da til og ble faktisk morsom og være i hus sammen med etterhvert.

Tanken er at den skal opp i lyset en vakker dag....om ikke lenge.

Legger ved ett bilde av min Fars søster på en AJS. Jeg synes det er ett knall bilde fra en gylden tid.

[ArcticTiger]

Ja det var et knall bilde av tanta di Hva slags sykkel kjører ho idag?

Og lykke til med Hondan, det ser ut som det er ikke så lenge til den er klar nå

[janos]

Ja det var et knall bilde av tanta di Hva slags sykkel kjører ho idag?

Og lykke til med Hondan, det ser ut som det er ikke så lenge til den er klar nå

Takk takk. Nå, Tante er vel rundt 80 år. hehe. Det er vel noe annet med hjul en bruker i den alderen.

[ArcticTiger]

Ja det var et knall bilde av tanta di Hva slags sykkel kjører ho idag?

Og lykke til med Hondan, det ser ut som det er ikke så lenge til den er klar nå

Takk takk. Nå, Tante er vel rundt 80 år. hehe. Det er vel noe annet med hjul en bruker i den alderen.

Ja rulator er vel vanligere, hehe! Men det finnes unntak, jeg har flere kjenninger rundt 80 år i USA som stadig er på drag-racing banen (med bil) og koser seg. Ikke akkurat i top-fuel klassen kanskje, men som en av dem sa "It keeps my brain young"

[Jompa]

Når du nevner rulator kommer jeg på en historie om en postmann som het Leif. Han kjørte post på 60-tallet med en DKW 250.
På den tida var det ikke krav om at poskassene skulle samles på stativ, så det var ei kasse i hver avkjørsel.
Når han kom frem til ei postkasse, og satte fra seg sykkelen, stoppet motoren alltid.
Så var det bare å begynne å skyve start, og iflg historien var sykkelen tungstarta. Men den smalt som oftest igang like før han
kom til neste postkasse langs veien.
Sette sykkelen på støtta, levere posten, og.. påan igjen.

[Banditmannen]

Når du nevner rulator kommer jeg på en historie om en postmann som het Leif. Han kjørte post på 60-tallet med en DKW 250.
På den tida var det ikke krav om at poskassene skulle samles på stativ, så det var ei kasse i hver avkjørsel.
Når han kom frem til ei postkasse, og satte fra seg sykkelen, stoppet motoren alltid.
Så var det bare å begynne å skyve start, og iflg historien var sykkelen tungstarta. Men den smalt som oftest igang like før han
kom til neste postkasse langs veien.
Sette sykkelen på støtta, levere posten, og.. påan igjen.

Jeg ser det for meg!

[Jompa]

"Drømmesykkelen" har vært alt ifra store turbusser til offroadere og R-sykler.
For noen år siden, da Harley begynte å bli "stueren" her i landet, hadde jeg dilla på Fatbob og ElectraGlide.
Drømmen var egentlig ganske fjern, med nytt hus, Voyager og småbarn. Men.. lykken står den kjekke bi.
En junidag for ca 10 år siden ramlet muligheten til en prøvetur omtrent rett i hodet på meg.

Et firma fra Ballangen (?) var på roadtour i hele Nordnorge med et ganske stort utvalg av Harlyer. Jeg hadde sett annonsen i avisa,
de skulle stoppe i Alta en lørdag i juni. Jeg gikk i flere dager og hadde djevelsk lyst på en prøvetur, men visste ikke om jeg turte, hadde
ikke kjørt sykkel på veldig mange år, og Harley er ikke akkurat noen moped.
Vel, lørdag formiddag, sludd i lufta, egentlig den perfekte kjøpesenterdagen. Jeg heiv en halvhjelm, solbriller og hansker inn i bilen, og tok
ullgenser under vinterjakken, sånn i tilfelle.

Da vi kom til sentrum, var utstillinga på plass, og prøvekjøringa såvidt igang. Jeg gikk lenge rundt grøten å bare studerte syklene, prøvde
sikkert å se passelig nonchalant ut. Etter ei stund kom en kar å spurte om jeg hadde lyst på en prøvetur.
Joda, jeg måtte innrømme det, og sendte kjerringa i bilen etter hjelmen.
Først ble det en snartur på en Hugger 883, bare for å se om jeg i det hele tatt kunne kjøre sykkel enda.

Da Huggern var parkert, var jeg endelig klar for Electraen.
Jeg satte meg ned i setet, kjente litt på styret og klipene og stilte speilene sånn noenlunde. Fy faen så svær den sykkelen var !
På med hjelm og solbriller. Sistnevnte for å holde sludden unna øynene. Inn med startknappen. Point of no return.
Jeg var mer enn passelig skjelven da jeg begynte å slure igang. Electraen var tung, ingen som helst tvil om det.
Hadde jeg kvalt motoren og mistet sykkelen overende, måtte jeg sansynligvis både ha byttet identitet og emigrert til et annet land.

Vel, jeg kom meg velberget ut fra parkeringsplassen og på veien. Fikk etterhvert roen og begynte å trives svært godt.
Jeg hadde hørt og lest at Electraen var tungkjørt, men det stemmer ikke. Den var faktisk veldig lett å kjøre når man bare kom litt i "siget".
Vel ute på riksveien var det tid for å studere litt på stereoen. På med radion, fant bare P1, men fikk ihvertfall skrudd opp volumet såpass
at de få fotgjengerne som var ute, ikke var i tvil om at her kom en med skikkelig anlegg.
Hver gang jeg møtte en bil, måtte jeg se om det var kjentfolk. De få jeg møtte, kjente selvsagt ikke meg igjen, enda jeg hilste så tøft
jeg bare kunne, med handa.
Hele turen ble på ca 2 mil. Jeg var gjennomfrossen men lykkelig da jeg satte sykkelen på sidestøtta etter en halvtime.
Fikk med brosjyrer og prislister hjem, tror til og med at jeg regnet litt i smug på hva et lån ville koste.
Harleydrømmen gav seg etterhvert, men den ene prøveturen var bare herlig, den tar jeg gjerne en gang til.

[ArcticTiger]

Hehe, ja bare stopp i Ballangen neste gang du er forbi, så har de nok litt forskjellig på lur som du sikkert får prøve! Så du får fornya den følelsen fra 10 år tilbake

Og Mekka er ikke langt fra Ballangen vet du

[Jompa]

Søndag formiddag. 5-mila på TV.
Egentlig skulle jeg tatt en tur til fjells på scootern, men kom meg liksom ikke ut. Ble sittende i stua å se med ett halvt øye på tv`n,
samtidig som tanken på ulykka torsdag plager meg. 9 ungdommer legger ut på tur, og 3 av dem dør.
Vel, fakta er vel etterhvert kjent for de aller fleste, det er bare å lese nettutgavene av diverse aviser.

Det som gjør meg opprørt, er at hver gang det skjer ulykker, kan "alle" fortelle hva som skjedde, enda de ikke har vært der.
Jeg har opplevd dette mange ganger, og er selv med på "sirkuset" hver gang. I dette tilfellet ble det spekulert på om det var promillekjøring, hva de hadde å gjøre ute i stormen osv.
Når de som overlevde etterhvert har fortalt litt, hører vi at de skulle ta en veldig kort tur, i fint vær. Plutselig er stormen over dem,
og den ene uheldige omstendigheten fører til den neste.

En tragisk ulykke som alle kan lære noe av, men gjør vi det ?
Av og til kan man holde sine tanker for seg selv, og ikke legge ut teoriene sine på facebook og i alle andre fora.
Spekulasjoner og rykter gjør bare ulykker enda verre å takle for de etterlatte.