Kjør sakte aksjon

[Bjerknez]

Jeg er forsåvidt enig med Danskris her, men samtidig så synes jeg ikke det bør være så vanskelig og etterkomme ønsket fra moderatorer. Tråden sporet noe av, men holdt seg til et noenlunde interessant tema.

Det er moderatorene med admin i spissen som til syvende og sist har det siste ordet og da mener jeg at selv om man er uenig i avgjørelsen så bør man kunne klare og etterfølge en høflig anmodning fra en moderator og heller evt. sende en "klage" via PM.

[Dansekris]

Jeg er forsåvidt enig med Danskris her, men samtidig så synes jeg ikke det bør være så vanskelig og etterkomme ønsket fra moderatorer. Tråden sporet noe av, men holdt seg til et noenlunde interessant tema.

Det er moderatorene med admin i spissen som til syvende og sist har det siste ordet og da mener jeg at selv om man er uenig i avgjørelsen så bør man kunne klare og etterfølge en høflig anmodning fra en moderator og heller evt. sende en "klage" via PM.

Enig i det, men det var noe av ordlyden til AJ som fikk meg til å kommentere det. Det er tross alt brukerne som bidrar til verdi i form av besøkstall og innhold, og da tenker hvert fall jeg at det bør være rom for tilbakemeldinger på "redaksjonelle avgjørelser" også.

[Bjerknez]

Jeg er forsåvidt enig med Danskris her, men samtidig så synes jeg ikke det bør være så vanskelig og etterkomme ønsket fra moderatorer. Tråden sporet noe av, men holdt seg til et noenlunde interessant tema.

Det er moderatorene med admin i spissen som til syvende og sist har det siste ordet og da mener jeg at selv om man er uenig i avgjørelsen så bør man kunne klare og etterfølge en høflig anmodning fra en moderator og heller evt. sende en "klage" via PM.

Enig i det, men det var noe av ordlyden til AJ som fikk meg til å kommentere det. Det er tross alt brukerne som bidrar til verdi i form av besøkstall og innhold, og da tenker hvert fall jeg at det bør være rom for tilbakemeldinger på "redaksjonelle avgjørelser" også.

Det er nok rom for dette vil jeg tro. Via PM :)

[Stian87]

Er nok enig i det. Om man mener tråden sporer av kan kanskje moderatorene flytte skattediskusjonen til en ny tråd? Da ivaretar man hensynet til diskusjonen og hensynet til det opprinnelige innlegget. Hvis en slik operasjon overhode er mulig.

I disse tider hvor mange er svært blaserte når det kommer til skattepolitikk og politikk generelt synes jeg det er flott å ha en diskusjon om dette.

[Honda-Bjarne]

Prater FRP, som har samferdelsministerposten, med 2 tunger? De liker å påstå at de er i mot bompenger og før de kom i regjering så lovte Siv Jensen at hvis de kom i regjering så skulle alle bommer fjernes og det skulle henges opp et banner på hver stengte bomstasjon. Der skulle det stå at så lenge FRP satt i regjering så skulle man kjøre gratis gjennom bomstasjonen. Det var altså ingen reservasjoner om manglende flertall slik tilhengerne av partiet ynder å unnskylle seg med.
Forskjellen mellom stemmegivningen ang. bomprosjekter på stortinget før og etter at de kom i regjering viser et markant skille. De bruker en retorikk som ikke stemmer med virkeligheten, de tror at de kan være opposisjonsparti utad (for å holde på velgermassen?) men stemmer for bompengeprosjekter når disse passerer stortinget.
Så vil noen hevde at det er kommunene og fylkeskommuner som presser på og bruker bom som brekkstang for å få sine prosjekter gjennomført snarest mulig. Dette er nok korrekt men hadde FRP vært ærlige så skulle de i såfall ha foreslått at de vil fullfinansiere veiprosjektene slik at bomfinansiering ble unødvendig. Verken kommuner, fylkeskommuner eller folk flest ønsker å betale bompenger men ser seg nødt for å få bort flaskehalser og ulykkesbelastende veistrekninger. De ser det som et nødvendig onde for å komme frem i køen.
Her er en oversikt over avstemminger på Stortinget før og etter stortingsvalget 2013. Det viser et markant skille i gjennomført politikk i skarp kontrast til hva de utad kommuniserer.

Stortinget: aystemning bompenger
2012 E136 Tresfjordbrua 79 JA 24 NEI (Frp)
2012 E16 Fonhus-Bagn 78 JA 25 NEI (Frp)
2012 E6 Halogalandsbrua 78 JA 24 NEI (Frp)
2012 RV13 Ryfast 77 JA 25 NEI (Frp)
2012 FV545 Fitjar og Stord 74 JA 21 NEI (Frp)
2012 FV33 Skreifjella 75 JA 21 NEI (Frp)
2012 Miljopakke Trondheim 79 JA 23 NEI (Frp)
2012 E18 0rje/Knapstad 78 JA 24 NEI (Frp)
2013 RV4 Lunner grense 75 JA 22 NEI (Frp)
2013 Bergensprogrammet 83 JA 22 NEI (Frp)
2013 E6 Ringebu-Oita 79)A 23 NEI (Frp) 2013 E18 Bommestad 79 JA 22 NEI (Frp)

STORTINGSVALGET 2013 - FRP OG HOYRE DANNER REGJERING
2013 Askey ENSTEMMIG
2013 FV714 Stokkhaugen ENSTEMMIG
2014 RV13 Joberget ENSTEMMIG
2014 E6 Korgen-Bolna ENSTEMMIG
2014 Harstad ENSTEMMIG
2014 Bodo ENSTEMMIG
2014 E134 Damasen-Sagrende ENSTEMMIG
2015 Nedre Glomma ENSTEMMIG
2015 RV36 Slattekas ENSTEMMIG
2015 Forde ENSTEMMIG
2015 Grenland ENSTEMMIG
2015 RV23 Dagslett-Linnes ENSTEMMIG
2015 E6 Helgeland Set ENSTEMMIG
2015 E6 Bjagn-Bjergo ENSTEMMIG
2016 EE18 Tvedestrand ENSTEMMIG
2016 E18 Rugtvedt 95 JA 1 NEI (MdG)
2016 E6 Kolmoen-Moelv 95)JA 4 NEI (MdG/SV)
2017 Nord-Jwren ENSTEMMIG
2017 RV3 Ommangsvollen ENSTEMMIG
2017 FV17 Dyrstad-Sprova 89 JA 1 NEI (MdG)
2017 E16 Bjorum-Skaret 85 JA 4 NEI (SV/MdG)
2017 E39 Rogfast 90)A 6 NEI (SV/MdG/Frp)
2017 E6 VindSsliene 95)A 1 NEI (MdG)
2017 FV659 Nordoyvegen 91 (A 4 NEI (SV/MdG)
2017 FV714 Stokkhaugen 95)A 1 NEI (MdG)
2017 E39 Kristiansand 93 JA 3 NEI (SV/MdG)
2017 FV33 Skardtjernet 101 JA 1 NEI (Rødt)
2017 Nord-Hordaland 101 JA 1 NEI (Rødt)

Etter 2013 så har FRP kun stemt i mot ett prosjekt og det var Rogfast, men det kan kanskje ha sammenheng med at Solvik-Olsen er fra Rogaland?
Så vil sikkert noen hevde at det hadde vært verre stillt hvis de rødgrønne hadde hatt flertallet og regjeringsmakten. Det er godt mulig men de er i alle fall ærlige, man vet hva man får.

[simpson]

Så vil sikkert noen hevde at det hadde vært verre stillt hvis de rødgrønne hadde hatt flertallet og regjeringsmakten. Det er godt mulig men de er i alle fall ærlige, man vet hva man får.

Da ville det i så fall vært en sensasjon
De rød/grønne juger som hesten traver de også. At de skulle vært mer ærlig og du vet hva du får viser bare at de juger mer overbevisende.
Men ja, mye er kommunenes skyld og en annen ting er at mange vedtatte prosjekter ble vedtatt med de Rød/Grønne før Erna og CO kom til makta, selv om oppstarten av prosjektene startet de 5 siste årene.
Og som Solvik Olsen sa, at for i det hele tatt komme i gang med veibygging må det komme bompenger så lenge sosialistene er i flertall på Stortinget da det er der det til syvende og sist blir bestemt, Regjeringa bare kommer med forslag.

[kjellv]

I 2013 bestod regjeringen av Høyre og FrP, med Venstre og KrF som støtteparti. Disse hadde flertall på Stortinget slik at saker til behandling i Stortinget i realiteten allerede var ferdigbehandlet. FrP hadde i disse sakene benyttet kompromisser i regjeringen, altså tapt mot et flertall i regjeringen og var tvungen å stemme for bompenger, mens FrP hadde vunnet fram med kompromisser i andre saker.
Høyre og støttepartiene har nok vært nødt til å svelge mange kameler i forhandlinger med FrP, særlig innen samferdselssektoren. Men i bompengesaker er det FrP som må svelge unna kamelene som blir servert.

Sent fra min TA-1053 via Tapatalk

[Honda-Bjarne]

Så vil sikkert noen hevde at det hadde vært verre stillt hvis de rødgrønne hadde hatt flertallet og regjeringsmakten. Det er godt mulig men de er i alle fall ærlige, man vet hva man får.

Og som Solvik Olsen sa, at for i det hele tatt komme i gang med veibygging må det komme bompenger så lenge sosialistene er i flertall på Stortinget da det er der det til syvende og sist blir bestemt, Regjeringa bare kommer med forslag.

Problemet er at sosialistene ikke har flertall på stortinget, det er de borgelige som har. Det er Høyre, Venstre og FRP som utgjør regjeringen og med KRF som støtteparti. Skulle KRF bytte side i begynnelsen av desember så stiller saken seg anderledes.
Forøvrig, "sosialistene" er feil begrepsbruk, hele det politiske spekteret i Norge har beveget seg mot høyre etter at Gro Harlem Brundtland tok over etter Willoch-regjeringen i 86 da den regjeringen ble felt av Carl I. Hagen etter kabinettspørsmål. AP er det Høyre var på 80-tallet, SV er der hvor AP var i samme tidsrom og SP har alltid vært et sentrumsparti med særinteresser til distrikts og jordbrukspolitikk. MDG er blokkuavhengig.

[Honda-Bjarne]

I 2013 bestod regjeringen av Høyre og FrP, med Venstre og KrF som støtteparti. Disse hadde flertall på Stortinget slik at saker til behandling i Stortinget i realiteten allerede var ferdigbehandlet. FrP hadde i disse sakene benyttet kompromisser i regjeringen, altså tapt mot et flertall i regjeringen og var tvungen å stemme for bompenger, mens FrP hadde vunnet fram med kompromisser i andre saker.
Høyre og støttepartiene har nok vært nødt til å svelge mange kameler i forhandlinger med FrP, særlig innen samferdselssektoren. Men i bompengesaker er det FrP som må svelge unna kamelene som blir servert.

Sent fra min TA-1053 via Tapatalk

En liten feil fra deg, Venstre, sammen med KRF ble støtteparti i 2013, Venstre kom ikke inn i regjering før etter valget i 2015.
Jeg må nesten spørre, hva er det disse kompromissene har handlet om, hva har FRP fått igjennom av sine hjertesaker?
For å holde oss til topic i tråden, bompenger og avgiftspolitikken så ville jeg, hvis jeg stemmer/stemte på FRP, så ville jeg følt meg rundlurt :)

[evergud]

Det er fordi at når man kommer i posisjon og styrer så ser man konsekvensene av sånn utspillspolitikk og handler deretter. Skal man ha nye/bedre veier så MÅ man ha ekstra inntekter på en eller annen måte, og da er bom både nærliggende og "rettferdig". (Setter det i anførselstegn, fordi hva som er rettferdig alltid kan diskuteres). At FrP ikke sier dette rett ut er nå så, det er det få politikere i det hele tatt som gjør.

Når det er sagt så irriterer det meg at bompenger som er ment til veifinansiering og bompenger/bomringer som er ment til trafikk- og rushtidsregulering slås sammen i diskusjonen. Det er to helt forskjellige ting med (i det minste tildels) forskjellige formål og man kan ikke diskutere det som om det var det samme.

[AJ]

Interessant og kanskje en smule overraskende sak om bompengeutviklingen på TV2:

https://www.tv2.no/nyheter/10132004/

[kjellv]

I 2013 bestod regjeringen av Høyre og FrP, med Venstre og KrF som støtteparti. Disse hadde flertall på Stortinget slik at saker til behandling i Stortinget i realiteten allerede var ferdigbehandlet. FrP hadde i disse sakene benyttet kompromisser i regjeringen, altså tapt mot et flertall i regjeringen og var tvungen å stemme for bompenger, mens FrP hadde vunnet fram med kompromisser i andre saker.
Høyre og støttepartiene har nok vært nødt til å svelge mange kameler i forhandlinger med FrP, særlig innen samferdselssektoren. Men i bompengesaker er det FrP som må svelge unna kamelene som blir servert.

Sent fra min TA-1053 via Tapatalk

En liten feil fra deg, Venstre, sammen med KRF ble støtteparti i 2013, Venstre kom ikke inn i regjering før etter valget i 2015.
Jeg må nesten spørre, hva er det disse kompromissene har handlet om, hva har FRP fått igjennom av sine hjertesaker?
For å holde oss til topic i tråden, bompenger og avgiftspolitikken så ville jeg, hvis jeg stemmer/stemte på FRP, så ville jeg følt meg rundlurt :)

Nå var det vel akkurat det jeg skrev, Venstre og KrF ble støtteparti i 2013 jfr listen du la ut med bompengesaker. Her ser vi tydelig at fra stortingsvalget dette året og framover har også FrP stemt for i disse sakene, men mot i tidligere saker. Dette er selvfølgelig fordi sakene var ferdig avgjort i regjeringen før avstemming i Stortinget og dermed nærmest en formell sak.
Hvilke kompromisser som har vært forhandlet om mellom regjering og støttepartier før saksframlegget kan vi bare gjette oss til, men det er ikke tvil om at FrP har vunnet fram med mange av sine hjertesaker. Den første jeg husker var frislipp for vannscooter og hk-avgifter på båtmotorer. Særlig i innvandringspolitikk, landbrukspolitikk og MC-avgifter har FrP vunnet store seire. Men også samferdselsbudsjettet har økt kraftig disse årene, og den generelle veistandarden over hele landet har fått et løft. Men disse kompromissforhandlingene får også noen merkelige utslag. Vi husker vel alle plastposeavgiften som plutselig dukket opp ingensteds fra. Ingen ville i etterkant vedkjenne seg den, men den må ha kommet fra disse forhandlingene.

Jeg stemte heller ikke på FrP, men synes likevel de har fått til svært mye disse årene.

Sent fra min TA-1053 via Tapatalk

[simpson]

Interessant og kanskje en smule overraskende sak om bompengeutviklingen på TV2:

https://www.tv2.no/nyheter/10132004/

Egentlig ikke overaskende.
Problemet er at bompenger på Nord-Jæren, Oslo og mange andre plasser er at dette er ikke til finansieringen av veibygging men en skatt til kommunen som skal bruke penger på andre ting som sykkelstier osv.
Dette er ett rent kommunalt ansvar, men når de kaller det rushtidsavgift og skylder på miljøet kan de loppe bilister over en lav sko og få inn millioner av kroner som ikke har noen ting med veibygging å gjøre.
Men dette får regjeringen skylda for mens ansvaret ligger kun hos kommunen.

[Honda-Bjarne]

I 2013 bestod regjeringen av Høyre og FrP, med Venstre og KrF som støtteparti. Disse hadde flertall på Stortinget slik at saker til behandling i Stortinget i realiteten allerede var ferdigbehandlet. FrP hadde i disse sakene benyttet kompromisser i regjeringen, altså tapt mot et flertall i regjeringen og var tvungen å stemme for bompenger, mens FrP hadde vunnet fram med kompromisser i andre saker.
Høyre og støttepartiene har nok vært nødt til å svelge mange kameler i forhandlinger med FrP, særlig innen samferdselssektoren. Men i bompengesaker er det FrP som må svelge unna kamelene som blir servert.

Sent fra min TA-1053 via Tapatalk

En liten feil fra deg, Venstre, sammen med KRF ble støtteparti i 2013, Venstre kom ikke inn i regjering før etter valget i 2015.
Jeg må nesten spørre, hva er det disse kompromissene har handlet om, hva har FRP fått igjennom av sine hjertesaker?
For å holde oss til topic i tråden, bompenger og avgiftspolitikken så ville jeg, hvis jeg stemmer/stemte på FRP, så ville jeg følt meg rundlurt :)

Nå var det vel akkurat det jeg skrev, Venstre og KrF ble støtteparti i 2013 jfr listen du la ut med bompengesaker. Her ser vi tydelig at fra stortingsvalget dette året og framover har også FrP stemt for i disse sakene, men mot i tidligere saker. Dette er selvfølgelig fordi sakene var ferdig avgjort i regjeringen før avstemming i Stortinget og dermed nærmest en formell sak.
Hvilke kompromisser som har vært forhandlet om mellom regjering og støttepartier før saksframlegget kan vi bare gjette oss til, men det er ikke tvil om at FrP har vunnet fram med mange av sine hjertesaker. Den første jeg husker var frislipp for vannscooter og hk-avgifter på båtmotorer. Særlig i innvandringspolitikk, landbrukspolitikk og MC-avgifter har FrP vunnet store seire. Men også samferdselsbudsjettet har økt kraftig disse årene, og den generelle veistandarden over hele landet har fått et løft. Men disse kompromissforhandlingene får også noen merkelige utslag. Vi husker vel alle plastposeavgiften som plutselig dukket opp ingensteds fra. Ingen ville i etterkant vedkjenne seg den, men den må ha kommet fra disse forhandlingene.

Jeg stemte heller ikke på FrP, men synes likevel de har fått til svært mye disse årene.

Sent fra min TA-1053 via Tapatalk

Ja, jeg leste litt fort og så i etterkant at det du skrev var korrekt. Min feil.
For det første så er innvandringspolitikken kun store ord og floskler fra i hovedsak Listhaug og Tybring Gjedde. Politikken har ikke endret seg nevneverdig siden Norge er forpliktet gjennom internasjonale avtaler. Den største gruppen innvandrere er arbeidsinnvandrere fra Polen, Sverige og de baltiske stater
Riktig nok så var det minimal tilstrømming av asylanter i 2016 og 2017 men det skal ikke regjeringen ha cred for. EU sin avtale med Tyrkia og at de land nord for Italia stengte grensene slik at flyktningen ble fanget rundt Middelhavet.
I 2015 flommet det over Storskog i Finnmark og departementet virket ganske handlingslammet. Men nå er vi litt off topic igjen.
For å komme på sporet igjen, det merkelige er at denne regjeringen legger skylden på forrige regjering når det kommer til vedtatte bommer, men samtidig skryter de over hvor mye som blir gjort. Faktum er at dagens regjering fremdeles jobber etter forrige regjerings NTP som løp fram til i år. NTP som dagens regjering har vedtatt startet å løpe fra og med i år så foreløbig har vi ikke sett handlingskraften til dagens regjering når det kommer til deres NTP. Den som lever får se. InterCity-prosjektet er vel allerede lagt på is?
Og det er godt mulig at vi mc-folk har fått lettelser i avgiftene, for å være ærlig så har jeg ikke studert hvordan dette har utviklet seg, men nå er det nå en gang slik at denne regjeringen har økt avgiftspresset på befolkningen med snart 7 milliarder sammenlignet med hva den forrige regjeringen gjorde og det slår hardest ut på de som har minst fra før.
I 2013 var det 74 tusen barn som levde i familier som var under fattigdomsgrensen økonomisk. På disse 5 årene har det økt til nærmere 110 tusen. Det bekymrer meg.

[Honda-Bjarne]

Interessant og kanskje en smule overraskende sak om bompengeutviklingen på TV2:

https://www.tv2.no/nyheter/10132004/

Men dette får regjeringen skylda for mens ansvaret ligger kun hos kommunen.

Da må vel bare regjeringen fullfinansiere prosjektene så slipper vi bompenger?

[Stian87]

Så vil sikkert noen hevde at det hadde vært verre stillt hvis de rødgrønne hadde hatt flertallet og regjeringsmakten. Det er godt mulig men de er i alle fall ærlige, man vet hva man får.

Og som Solvik Olsen sa, at for i det hele tatt komme i gang med veibygging må det komme bompenger så lenge sosialistene er i flertall på Stortinget da det er der det til syvende og sist blir bestemt, Regjeringa bare kommer med forslag.

Problemet er at sosialistene ikke har flertall på stortinget, det er de borgelige som har. Det er Høyre, Venstre og FRP som utgjør regjeringen og med KRF som støtteparti. Skulle KRF bytte side i begynnelsen av desember så stiller saken seg anderledes.
Forøvrig, "sosialistene" er feil begrepsbruk, hele det politiske spekteret i Norge har beveget seg mot høyre etter at Gro Harlem Brundtland tok over etter Willoch-regjeringen i 86 da den regjeringen ble felt av Carl I. Hagen etter kabinettspørsmål. AP er det Høyre var på 80-tallet, SV er der hvor AP var i samme tidsrom og SP har alltid vært et sentrumsparti med særinteresser til distrikts og jordbrukspolitikk. MDG er blokkuavhengig.

Med fare for å gå off topic. Dette krever noen modifikasjoner. Høyre (og FRP) har beveget seg mer mot sentrum i de siste årene enn de tidligere har vært. Jeg oppfatter det egentlig ikke som at AP eller Høyre har beveget seg mot hverandre, men mer som at det har blitt mer konsensus om en del politikk. F.eks. velferdsstaten og innvandring for å nevne noen. Men AP og SV er jo fortsatt sosialistiske partier med sosialistisk politikk, f.eks. er det et helt annet fokus på trygd, og hva lavtlønnede tjener. At politikken har endret seg betyr ikke at man har flyttet seg til høyre, men kan være et uttrykk for at samfunnet har endret seg.

Ang det du skriver om fattigdomsgrensen. Tall om dette er høyst diskutable. Dette er rene skjematiske kalkulasjoner der man kun ser på noen få variabler. F.eks. har du fem barn havner du fort under fattigdomsgrensen ut fra kalkylen om hvor mye penger du må ha for å fø barna. Her sees det i tillegg kun på primærinntekt, det tas ikke hensyn til f.eks. gratis barnehageplass, botilskudd osv. Det tas ikke hensyn til reelle boutgifter, og det tas ikke hensyn til at prisstigningen i samfunnet har vært lavere enn lønnsveksten over tid. Hvilket betyr at man har fått mer å rutte med.

[Honda-Bjarne]

Så vil sikkert noen hevde at det hadde vært verre stillt hvis de rødgrønne hadde hatt flertallet og regjeringsmakten. Det er godt mulig men de er i alle fall ærlige, man vet hva man får.

Og som Solvik Olsen sa, at for i det hele tatt komme i gang med veibygging må det komme bompenger så lenge sosialistene er i flertall på Stortinget da det er der det til syvende og sist blir bestemt, Regjeringa bare kommer med forslag.

Problemet er at sosialistene ikke har flertall på stortinget, det er de borgelige som har. Det er Høyre, Venstre og FRP som utgjør regjeringen og med KRF som støtteparti. Skulle KRF bytte side i begynnelsen av desember så stiller saken seg anderledes.
Forøvrig, "sosialistene" er feil begrepsbruk, hele det politiske spekteret i Norge har beveget seg mot høyre etter at Gro Harlem Brundtland tok over etter Willoch-regjeringen i 86 da den regjeringen ble felt av Carl I. Hagen etter kabinettspørsmål. AP er det Høyre var på 80-tallet, SV er der hvor AP var i samme tidsrom og SP har alltid vært et sentrumsparti med særinteresser til distrikts og jordbrukspolitikk. MDG er blokkuavhengig.

Med fare for å gå off topic. Dette krever noen modifikasjoner. Høyre (og FRP) har beveget seg mer mot sentrum i de siste årene enn de tidligere har vært. Jeg oppfatter det egentlig ikke som at AP eller Høyre har beveget seg mot hverandre, men mer som at det har blitt mer konsensus om en del politikk. F.eks. velferdsstaten og innvandring for å nevne noen. Men AP og SV er jo fortsatt sosialistiske partier med sosialistisk politikk, f.eks. er det et helt annet fokus på trygd, og hva lavtlønnede tjener. At politikken har endret seg betyr ikke at man har flyttet seg til høyre, men kan være et uttrykk for at samfunnet har endret seg.

Ang det du skriver om fattigdomsgrensen. Tall om dette er høyst diskutable. Dette er rene skjematiske kalkulasjoner der man kun ser på noen få variabler. F.eks. har du fem barn havner du fort under fattigdomsgrensen ut fra kalkylen om hvor mye penger du må ha for å fø barna. Her sees det i tillegg kun på primærinntekt, det tas ikke hensyn til f.eks. gratis barnehageplass, botilskudd osv. Det tas ikke hensyn til reelle boutgifter, og det tas ikke hensyn til at prisstigningen i samfunnet har vært lavere enn lønnsveksten over tid. Hvilket betyr at man har fått mer å rutte med.

Jeg regner med at de brukte samme matriser for beregning av hvem som lever under fattigdomsgrensen i 2013 som du gjør i 2018?
Og de med dårligst råd har faktisk fått redusert sin kjøpekraft, slik som pensjonister, arbeidsledige og uføre.

[Honda-Bjarne]

Så vil sikkert noen hevde at det hadde vært verre stillt hvis de rødgrønne hadde hatt flertallet og regjeringsmakten. Det er godt mulig men de er i alle fall ærlige, man vet hva man får.

Og som Solvik Olsen sa, at for i det hele tatt komme i gang med veibygging må det komme bompenger så lenge sosialistene er i flertall på Stortinget da det er der det til syvende og sist blir bestemt, Regjeringa bare kommer med forslag.

Problemet er at sosialistene ikke har flertall på stortinget, det er de borgelige som har. Det er Høyre, Venstre og FRP som utgjør regjeringen og med KRF som støtteparti. Skulle KRF bytte side i begynnelsen av desember så stiller saken seg anderledes.
Forøvrig, "sosialistene" er feil begrepsbruk, hele det politiske spekteret i Norge har beveget seg mot høyre etter at Gro Harlem Brundtland tok over etter Willoch-regjeringen i 86 da den regjeringen ble felt av Carl I. Hagen etter kabinettspørsmål. AP er det Høyre var på 80-tallet, SV er der hvor AP var i samme tidsrom og SP har alltid vært et sentrumsparti med særinteresser til distrikts og jordbrukspolitikk. MDG er blokkuavhengig.

Med fare for å gå off topic. Dette krever noen modifikasjoner. Høyre (og FRP) har beveget seg mer mot sentrum i de siste årene enn de tidligere har vært. Jeg oppfatter det egentlig ikke som at AP eller Høyre har beveget seg mot hverandre, men mer som at det har blitt mer konsensus om en del politikk. F.eks. velferdsstaten og innvandring for å nevne noen. Men AP og SV er jo fortsatt sosialistiske partier med sosialistisk politikk, f.eks. er det et helt annet fokus på trygd, og hva lavtlønnede tjener. At politikken har endret seg betyr ikke at man har flyttet seg til høyre, men kan være et uttrykk for at samfunnet har endret seg.

Ang det du skriver om fattigdomsgrensen. Tall om dette er høyst diskutable. Dette er rene skjematiske kalkulasjoner der man kun ser på noen få variabler. F.eks. har du fem barn havner du fort under fattigdomsgrensen ut fra kalkylen om hvor mye penger du må ha for å fø barna. Her sees det i tillegg kun på primærinntekt, det tas ikke hensyn til f.eks. gratis barnehageplass, botilskudd osv. Det tas ikke hensyn til reelle boutgifter, og det tas ikke hensyn til at prisstigningen i samfunnet har vært lavere enn lønnsveksten over tid. Hvilket betyr at man har fått mer å rutte med.

Jeg regner med at de brukte samme matriser for beregning av hvem som lever under fattigdomsgrensen i 2013 som de gjør i 2018?
Og de med dårligst råd har faktisk fått redusert sin kjøpekraft, slik som pensjonister, arbeidsledige og uføre.

[Stian87]

Poenget mitt er at man ikke kan si noe om fattigdom basert på slike generelle beregninger. Man må se på totaløkonomien til en husstand, totalt inntekter og totale faste utgifter. Deretter sitter du igjen med en sum, hvor stor skal den summen være for at man anses som fattig, og hva skal den omfatte? Skal man kalkulere inn alkohol og tobakkskonsum, ferier osv i en sånn sum? Ikke vet jeg, men hva man faktisk får ut av pengene sine beror på hvilke utgifter man har.

Selv om matrisene for beregningen har vært lik hele tiden hjelper ikke det om den ikke tar hensyn til økonomiske tillegg. Dersom disse tilleggene har økt, vil det bety at disse familiene har fått bedre råd, uten at beregningen fanger opp det. Videre er det et poeng at slike beregninger gjøres ut fra en median-inntekt. Dersom den generelle inntekten i befolkningen øker, øker også denne medianen seg. Dette innebærer at personer som før ikke ble ansett som fattige plutselig er det, uten at det har skjedd noen realitetsendring for disse husstandene.

En annen svakhet ved en sånn beregning er at ettersom man baserer seg bl.a. på antall barn må man f.eks. ha en millioninntekt for ikke å regnes som fattig om du har fem barn. Jeg vet ikke med deg, men jeg har vanskeligheter med å se at noen som tjener såpass er fattige.

Jeg betviler ikke at det finnes husholdninger med dårlig råd, eller som en helthetsvurdering må anses som fattige. Poenget mitt er at slikt tallmateriale som du viser til er at det upålitelig og absolutt ikke gir noen holdepunkter for at flere barn har dårligere råd i dag enn for fem år siden.

Hva baserer du at pensjonister er de med dårligst råd på? Pensjonister er ikke en homogen gruppe, det er pensjonister med gode private ordninger pluss solid offentlig pensjon og nedbetalt boliglån, disse har bedre råd enn de aller fleste småbarnsfamilier. Og så er det pensjonister med minstepensjon og dyr husleie i Oslo som har dårlig råd. For øvrig så økes kjøpekraften all den tid basisvarer blir billigere i forhold til lønnsvekst.

[Honda-Bjarne]

Poenget mitt er at man ikke kan si noe om fattigdom basert på slike generelle beregninger. Man må se på totaløkonomien til en husstand, totalt inntekter og totale faste utgifter. Deretter sitter du igjen med en sum, hvor stor skal den summen være for at man anses som fattig, og hva skal den omfatte? Skal man kalkulere inn alkohol og tobakkskonsum, ferier osv i en sånn sum? Ikke vet jeg, men hva man faktisk får ut av pengene sine beror på hvilke utgifter man har.

Selv om matrisene for beregningen har vært lik hele tiden hjelper ikke det om den ikke tar hensyn til økonomiske tillegg. Dersom disse tilleggene har økt, vil det bety at disse familiene har fått bedre råd, uten at beregningen fanger opp det. Videre er det et poeng at slike beregninger gjøres ut fra en median-inntekt. Dersom den generelle inntekten i befolkningen øker, øker også denne medianen seg. Dette innebærer at personer som før ikke ble ansett som fattige plutselig er det, uten at det har skjedd noen realitetsendring for disse husstandene.

En annen svakhet ved en sånn beregning er at ettersom man baserer seg bl.a. på antall barn må man f.eks. ha en millioninntekt for ikke å regnes som fattig om du har fem barn. Jeg vet ikke med deg, men jeg har vanskeligheter med å se at noen som tjener såpass er fattige.

Jeg betviler ikke at det finnes husholdninger med dårlig råd, eller som en helthetsvurdering må anses som fattige. Poenget mitt er at slikt tallmateriale som du viser til er at det upålitelig og absolutt ikke gir noen holdepunkter for at flere barn har dårligere råd i dag enn for fem år siden.

Hva baserer du at pensjonister er de med dårligst råd på? Pensjonister er ikke en homogen gruppe, det er pensjonister med gode private ordninger pluss solid offentlig pensjon og nedbetalt boliglån, disse har bedre råd enn de aller fleste småbarnsfamilier. Og så er det pensjonister med minstepensjon og dyr husleie i Oslo som har dårlig råd. For øvrig så økes kjøpekraften all den tid basisvarer blir billigere i forhold til lønnsvekst.

Jeg har ikke vist til noe tallmateriale ang. barnefattigdom, jeg bare leser i avisene at barn som lever under fattigdomsgrensen har økt fra 74 tusen i 2013 til nærmere 110 tusen i 2018, thats it.
Jeg har heller ikke påstått at pensjonister generelt har blitt fattigere, det jeg skrev var at de som har dårligst råd (ut i fra inntekt) har hatt en reallønnsnedgang de siste 5 år, deriblant pensjonister, uføre og arbeidsledige.

[Honda-Bjarne]

Poenget mitt er at man ikke kan si noe om fattigdom basert på slike generelle beregninger. Man må se på totaløkonomien til en husstand, totalt inntekter og totale faste utgifter. Deretter sitter du igjen med en sum, hvor stor skal den summen være for at man anses som fattig, og hva skal den omfatte? Skal man kalkulere inn alkohol og tobakkskonsum, ferier osv i en sånn sum? Ikke vet jeg, men hva man faktisk får ut av pengene sine beror på hvilke utgifter man har.

Selv om matrisene for beregningen har vært lik hele tiden hjelper ikke det om den ikke tar hensyn til økonomiske tillegg. Dersom disse tilleggene har økt, vil det bety at disse familiene har fått bedre råd, uten at beregningen fanger opp det. Videre er det et poeng at slike beregninger gjøres ut fra en median-inntekt. Dersom den generelle inntekten i befolkningen øker, øker også denne medianen seg. Dette innebærer at personer som før ikke ble ansett som fattige plutselig er det, uten at det har skjedd noen realitetsendring for disse husstandene.

En annen svakhet ved en sånn beregning er at ettersom man baserer seg bl.a. på antall barn må man f.eks. ha en millioninntekt for ikke å regnes som fattig om du har fem barn. Jeg vet ikke med deg, men jeg har vanskeligheter med å se at noen som tjener såpass er fattige.

Jeg betviler ikke at det finnes husholdninger med dårlig råd, eller som en helthetsvurdering må anses som fattige. Poenget mitt er at slikt tallmateriale som du viser til er at det upålitelig og absolutt ikke gir noen holdepunkter for at flere barn har dårligere råd i dag enn for fem år siden.

Hva baserer du at pensjonister er de med dårligst råd på? Pensjonister er ikke en homogen gruppe, det er pensjonister med gode private ordninger pluss solid offentlig pensjon og nedbetalt boliglån, disse har bedre råd enn de aller fleste småbarnsfamilier. Og så er det pensjonister med minstepensjon og dyr husleie i Oslo som har dårlig råd. For øvrig så økes kjøpekraften all den tid basisvarer blir billigere i forhold til lønnsvekst.

Jeg har ikke vist til noe tallmateriale ang. barnefattigdom, jeg bare leser i avisene at barn som lever under fattigdomsgrensen har økt fra 74 tusen i 2013 til nærmere 110 tusen i 2018, thats it. Jeg aner ikke hvilken beregningsmatrise de bruker.
Jeg har heller ikke påstått at pensjonister generelt har blitt fattigere, det jeg skrev var at de som har dårligst råd (ut i fra inntekt) har hatt en reallønnsnedgang de siste 5 år, deriblant pensjonister, uføre og arbeidsledige.

[Honda-Bjarne]

Forøvrig så har konsumprisindeksen økt 3,4% de siste 12 mnd.

[AJ]

Forøvrig så har konsumprisindeksen økt 3,4% de siste 12 mnd.

Hva med bompengesatsene? Følger de også konsumprisindeksen? Har faktisk aldri tenkt på om det er slik eller ikke...

[Honda-Bjarne]

Forøvrig så har konsumprisindeksen økt 3,4% de siste 12 mnd.

Hva med bompengesatsene? Følger de også konsumprisindeksen? Har faktisk aldri tenkt på om det er slik eller ikke...

I SSB sin oversikt om konsumprisindeksen har de en fellespost som heter transport. Mulig at bomsatsene havner i den kategorien?
https://www.ssb.no/kpi

[Stian87]

Jeg tror dette får bli siste innlegg fra min side om akkurat dette tema, mener jeg har fått belyst rimelig greit hva jeg synes om å benytte seg av slikt tallmateriale for å illustrere fattigdom og ulikhet. Du skriver:

I 2013 var det 74 tusen barn som levde i familier som var under fattigdomsgrensen økonomisk. På disse 5 årene har det økt til nærmere 110 tusen. Det bekymrer meg.

Du fremmer denne påstanden og fremstiller det som en sannhet. Det er ut fra den siterte teksten ganske utvilsomt hva du har ment med den. Alle sånne tall kan fremstilles på en måte som er mest hensiktsmessig ut fra hva man ønsker å oppnå med fremstillingen. Poenget mitt er at de er upålitelige, unyanserte og ikke gir noe bilde av faktisk fattigdom og ulikhet. Å forsøke å skape et inntrykk av økte forskjeller, og økt fattigdom i samfunnet på en slik måte er ikke egnet til annet enn å skape splid i befolkningen. Dette er akkurat samme retorikk som Trump bruker, og det er i beste fall unyansert og populistisk. Hvis man ønsker en forskjell i samfunnet må man se på de faktiske forhold.