Dexter skrev:Tankevekker dette egentlig. Hvem har ikke opplevd forskjellig grad av "stivning"?
Jeg kjører omlag 20.000 km på et dårlig år, og 30.000 på et godt år. Jeg kjører i Alpene og i Appeninnene. Jeg kjører på motorvei, jeg kjører alene, jeg kjører med passasjer, jeg kjører med last (og da veier Bamsefar mer enn 500 kg!), jeg kjører i regn, jeg kjører i 35 graders varme.
I det hele tatt.
Men én ting er helt sikkert: Jeg kommer aldri til å tro at panikk, det rammer bare andre.
Kanskje er det slik at du må oppleve selv at hjernen sier "ikke gjør det!" mens foten eller hånden gjør det likevel.
I mitt tilfelle var det (i bil) å trykke bremsepedalen i bunnen i 200 km/t. Hjernen sa: Styr unna, men foten gikk i gulvet likevel.
Hadde jeg ikke hatt ABS den gangen (for omlag 10 år siden) hadde jeg sklidd med låste hjul i baken på en buss.
I teorien var alt enkelt, men jeg skvatt og lenge (lenge!) før jeg kunne reagere hadde ABS'en slått inn og svingte bilen den
veien armene ville, selv om høyre foten var plantet i gulvet.
Jeg har ofte fundert på hva han tenkte, bussjåføren som svingte ut uten å blinke og som så en rød Audi passere i 200 km/t på høyre side.
Heldigvis var det før jeg sluttet å røyke så jeg kunne suge i meg en 20-pakning på neste nødstopp.
Jeg fortalte meg selv:
Du har må aldri glemme det som skjedde.
På sykkelen har ABS slått inn én gang. Jeg hadde nok ikke gått overende, for situasjonen var ikke kritisk, og selv om jeg bremset for hardt
var alt under kontroll.
Men jeg har altså opplevd panikken, som altså er akkurat det du ser på videoen. Han vet meget godt at han må slippe opp bremsen, men
foten lystrer ikke.
Legg merke til at han holder sykkelen oppe helt til slutten, så hjernen fungerer fint. Han sklit til og med fint sidelengs. Men foten vil ikke slippe opp.
Man kan kalle det hva man vil: Jeg synes panikk er et dekkende uttrykk.
Jeg kommer for egen del aldri, aldri, aldri til å kjøpe sykkel uten ABS.
Men det er nå meg og mine prioriteringer.
Men jeg har én ting jeg mener veldig sterkt: Dersom noen spør "Bør jeg kjøpe ABS", da skal svaret alltid, uten unntak, være ja.
Fordi: Dersom du føler behov for å spørre, da har du absolutt ingenting, null, zero, nil (om det er noen som vet hva nil er i disse dager?)
å tape, og alt å vinne.
Jeg mener at det faktisk er umoralsk å råde noen til å la være å kjøpe ABS.
(OK, så var det en Campari til aperitivo, en Vernazza di San Gimignano til primo og en Chianti Classico til secondo, og litt
Muscato d'Asti til dolce, men jeg mener det også i morgen!)
[TaSK]