Fri fredag.
Siste helga i august. Siste dagene der var åpent i stavkirkene våre.
Yr sa det beste været var nord og øst for meg. Så jeg pakka noen småsaker og rabla ned noen kjøreplaner på en lapp torsdag kveld. Fredag morra var det bare å fylle kaffetermosen og hive seg på sykkelen.
Første etappe gikk som så ofte til Kongsberg og så på kosevegen forbi Bolkesjø (RV37). Opp langs Tinnsjø og så mot Imingfjell.
Tessungdalen var som vanlig en shaky opplevelse, men der var fint over Imingfjell uten for mye vind denne dagen. Etter fjellet svingte jeg nedover Numedal.
Måtte en tur innom Uvdal stavkirke. Her er et fint bygdetun også der det gamle prestegårdsburet og skolestua står igjen. Uvdal stavkirke er trolig også reist over ei stolpekirke, som noen av de andre stavkirkene vi har igjen.
Rart hva folka visste om treverk i de dagene, malmfuru holder seg skikkelig bra. Som vanlig fikk jeg ikke ta bilder innendørs...
Nore stavkirke var jeg på omvisning i tidligere på sommeren, så jeg stakk opp mot Tunhovd fra Rødberg. Tok en kafferast ved Tunhovddammen. Syntes det er koselig med en kaffeflabb her ved siden av den lille fossen de har laget til ved tunnelutløpet.
Gammel mekanikk, sikkert noe slusesaker...?
Jeg rullet videre langs Tunhovdfjorden og Pålsbufjorden forbi Langedrag til jeg endte opp på Geilo. Tok en kjapp kaffekopp på en vedstabel i godværet før jeg kjørte videre til Hol.
Her var jeg innom Hol gamle kyrkje. Denne står ikke på lista over stavkirker i Norge. Men den stammer opprinnelig fra ei lita stavkirke fra 1200-tallet. Ganske sikkert at apsisen som står i dag er fra den opprinnelige stavkirka. Fin er den uansett. Men kunne ikke krysse av noe i lista mi over stavkirker jeg har vært innom.
En stakkar som ble halshogd rundt 1740 fikk selvsagt ikke ligge i vigsla jord, så han/ho fikk si grav utafor kirkegårdsmurene.Ble "dømd fredlaus etter ei tragisk hending"... vanskelig å finne historia, men kan hende var det ei ugift jente som tok livet av ungen sin.
Rett ved kirka var det en kafè der jeg fikk meg et godt varmt måltid mens jeg studerte kart. Jeg hadde nemlig fått et tips om at der lå ei spesiell demning oppe ved Stolsvatn. Den skulle bestå av mange buer, og den var fredet. Dit hadde jeg tenkt meg.
Vegen opp skulle jeg finne i nærheten av Hovet, bare noen kilometer vestover langs RV50. Kart og terreng stemte overens, og jeg fant en god grusveg oppover dalen, fin utsikt til elvedalen og etter hvert havnet jeg endelig oppe over skogsgrensa. Hadde studert karta litt, og det skulle være mulig å kjøre på kryss og tvers og kanskje komme ned til Ål. I teorien. Men der var markert en del bommer på vegnettet inne på fjellet.
Kartutsnitt av rutevalget oppover:
Den gamle demninga dukka opp, tid for en kaffekopp og fotografering. Denne flerbua demninga ble bygd på 40-tallet en gang. Spesiell:
Kanskje noen som reagerer på at der er like mye vann på begge sidene av ei demning i et kraftanlegg? Det er en naturlig forklaring det. Den gamle demninga var regnet som farlig, så der stod varslingsanlegg i Ål i tilfelle dammen skulle briste. I så fall ville det bli mer enn farlig for folk og hus i Ål.
Så det ble bygd en ny demning, bygd på steinfylling foran den gamle. Den nye var ferdig i 2009. Men siden den gamle ble freda ble ikke buene sprengt ned men får lov å stå delvis intakt der den er.
Jeg kjørte litt nordover, hadde håpet å komme videre innover langs vannet. Men jeg møtte en bom som var vanskelig å komme rundt. Sida jeg var aleine var det ikke tema å ta noen sjanser ute i terrenget. Havner man under sykkelen kan man bli liggende lenge før det kommer folk...
Men du verden så flott det var det stykket jeg kom:
Kjørte litt østover, men var usikker på om jeg klarte å finne noen veg ned som ikke var stengt av bom. Kryssa foran nydemninga og stakk heller nedover mot Hol igjen. Planen min var å kjøre videre til Aurlandsvangen og så Lærdalsøyra...
Molta var ennå ikke moden. Lurer på om man skal ta seg en tur neste høst, med fluestanga, telt og primus og god tid og ta seg en dag ekstra her oppe.
På nedturen stussa jeg på at folka fra Trollsikkerhetstjenesten ikke hadde gjort skikkelig jobb med å sprenge ned restene etter dette trollet. Lurer på om det var et bergtroll eller en jotne som sprakk?
Godt å ferdes i dagslys når disse kjempene må holde seg inne i holene sine!
Det gikk en sti innover mot noe som så ut som ei gammel bru. Og gammel bru var det, men ikke lenger egna til bruk for å komme seg over elva. Den har sett sine velmaktsdager, og står nå bare som et monument over gamle dagers arbeider. Lurer på om der er ørret i bekken? Kanskje man kan hente noe med teleskopstanga og makk der? Jo, jeg må definitivt ta ei helg her oppe!
Nede på asfaltert veg satte jeg kursen mot Gol. Her ligger Torpo stavkirke, og dette var siste dagen i år med omvisning. Det som står igjen i dag er bare deler av den opprinnelige kirka. Seint på 1800-tallet ble ny kirke bygd ved siden av og deler av stavkirka revet. Men Fortidsminneforeningen kjøpte det som står igjen i dag og fikk berget noe av den.
Inni er det ikke så mye igjen av innredningen, men jeg fikk høre noen morsomme historier. Altertavla ble i sin tid gitt bort og brukt som bakstefjøl. Den ble gjenfunnet og kom tilbake til kirka. Døpefonten ble brukt som hoggstabbe på en gard, og var så ødelagt at den ikke kunne berges. Mye fascinerende historie bare man tar seg tid å stoppe opp.
Vel, retningssansen eller tankene var et annet sted. Hadde tenkt å rulle ned til Lærdalsøyra, men det hadde jeg visst glemt. Eller så glemte jeg bare å konferere med lappen med kjøreplanene på. Ikke at det betyr noe... Hadde fri og var fornøyd plassert på Røder. Da er det ikke noe pliktløp å følge på helgeturene.
Hadde avtalt å møte en kompis og en annen kar på Lillehammer neste dag for å få omvisning på ukjente veger. Så da jeg kom til Gol tok jeg like godt veg 50 til Aurdal. Får ta Lærdalsøyra en annen gang. Kjørte til Dokka, og leita fram vei 250 som jeg hadde fått anbefalt en gang. Grei fin vei som endte opp nede ved Vingrom.
Så da kunne jeg ta tidlig kveld, rulla inn og fant et rom på ei vegkro og avslutta en flott dag med middag av veikro-kvalitet
På tur ned mot Vingrom kom det en svært kort regnskur, den tredje jeg var borti i løpet av
hele sommeren. Stod både to og tre regnbuer malt på himmelen foran meg. For et land vi bor i...
Lørdag:
Jeg er uforbederlig morrafugl, så klokka åtte hadde jeg fått i meg frokost, lasta opp og rulla nedover til Brøttum i god tid til å plage kompisen min før han hadde kommet seg til frokostbordet. Vi satt ute på tunet med kaffekrusan da tur-buddyen hans kom inn på tunet på SuperTenèren sin. Jeg skulle få en tur gjennom de dype skoger rundt Lillehammer og så opp på Peer Gynt-vegen. Lokale guider er flott, det ble noen mil på veger jeg ikke hadde funnet på egen hånd, og Peer Gynt-vegen var finfin den.
Så rulla vi til Fåvang for en kafferast. Planen var å kjøre Friisvegen. Den har jeg aldri kjørt før, men gleda meg. Har jo hørt om MC-sidister som har kjørt den og tydeligvis likte den. Og ja, syntes det var flott over der. Over skogsgrensa, god vei, fine svinger og godt vær i godt selskap. Den tar jeg flere ganger.
Utsikt mot Rondane.
I stedet for å følge Friisvegen helt øst til Atna tok vi av ved Kletten og kjørte Vinjevegen. Det er en grusveg som ender nede ved Koppang. Privat bomveg, men gratis med MC. Hadde sikkert ikke funnet denne hvis jeg hadde surra rundt på egen hånd. Her er guidene mine ved Vinjestøtta.
Her står Vinjestøtta som er reist som minne om Aasmund Olavsson Vinje sin vandring til Trondhjem i 1860. Da ble Oscar 2 krona.
Kompisen min fikk i alle fall bevisst at det ikke bare er dype skoger her oppe i de dype skoger på hedmarkn!
Da vi kom ned til RV3 havna vi midt oppi måle-apparaturen til polltiet. De hadde radarkontroll på de som kom sørover Østerdalen. De blei ganske grinat da vi skvatt ut av skogen og laga krøll på innsamlinga av kollekt til han Statskassa... Som om vi tok det så hardt.
Småsulten gnog, så vi kjørte til Koppang og avnøt noen ferske bakervarer utafor konditoriet i godværet. Her skilte vi lag. De andre skulle opp på fjellet på hyttebesøk, og jeg skulle sørover. Ingen planer, kjørte østsida av elva ned til Rena, rota meg innover i de dype skoger mot grensa men leita meg inn til Elverum etter hvert.
I hin hårde dager gikk jeg befalsskolen på Haslemoen. Fant ut at jeg ville se på gamle tomter. Kjørte ned til Våler og inn i leiren. Men der var ikke bevæpnet vakt lenger, og heller ingen grønnkledde. Tydeligvis var dette blitt mottak... På den gamle kaserna jeg bodde ett år hang det klesvask i alle vinduene, og jeg lot være å stikke opp og sjekke sengestrekken.
Rulla ut på "Haslemo-strekka" med kurs for Flisa isf.
Røder fikk seg litt bensin, og så var det fram med termosen og kart på Flisa.
Et par på en gammel japse stoppa, og der ble vi sittende i
flere timer og prate. Med MC som fellesnevner er det meste gjort.
Det var deilig vær med noen få cumuluser på himmelen bare. På Braskereidfoss svingte jeg inn i skauen og fant den fabrikken som lager disse skyene for Østlands-området. Den viste seg å være vedfyrt.
Lars Mytting hadde jo stor suksess med boka om ved, "Hel ved". Lurer på om jeg skal skrive bok, tittel "
BMW og ved" ... ?
Ved Skotterud bestemte jeg meg for å ta neste natt i bingen heime så jeg sikta meg inn på veg 21/170, et svingeldorado!
Dessverre ligger denne flotte vegen sånn at jeg får sola midt i mot om jeg kjører mot grensa om morran eller hjemover på kvelden. Man kommer nesten inn i flyten, så må kan slakke av pga sola. Anbefales på overskya dager, man ender opp ved Fetsund lenser til slutt.
Siste biten hjem var bare kjedelig transportstrekke med biler og motorveg...
Men to flotte dager. Norge er et flott MC-land. Enda ei eventyrhelg.
Jeg må huske å finne meg ei 7-delt fluestang klasse 3, og jeg må leite etter den gamle teleskopstanga mi...