Vel, de faktiske forhold er at SSB ser ut til å være enig i påstanden, som ikke er min. Jeg bare refererer det jeg har lest i avisene. Hvis noen splitter befolkningen så er det ikke meg :)Stian87 skrev: 11 okt 2018, 08:25 Jeg tror dette får bli siste innlegg fra min side om akkurat dette tema, mener jeg har fått belyst rimelig greit hva jeg synes om å benytte seg av slikt tallmateriale for å illustrere fattigdom og ulikhet. Du skriver:
Du fremmer denne påstanden og fremstiller det som en sannhet. Det er ut fra den siterte teksten ganske utvilsomt hva du har ment med den. Alle sånne tall kan fremstilles på en måte som er mest hensiktsmessig ut fra hva man ønsker å oppnå med fremstillingen. Poenget mitt er at de er upålitelige, unyanserte og ikke gir noe bilde av faktisk fattigdom og ulikhet. Å forsøke å skape et inntrykk av økte forskjeller, og økt fattigdom i samfunnet på en slik måte er ikke egnet til annet enn å skape splid i befolkningen. Dette er akkurat samme retorikk som Trump bruker, og det er i beste fall unyansert og populistisk. Hvis man ønsker en forskjell i samfunnet må man se på de faktiske forhold.I 2013 var det 74 tusen barn som levde i familier som var under fattigdomsgrensen økonomisk. På disse 5 årene har det økt til nærmere 110 tusen. Det bekymrer meg.
Flere med lavinntekt også i absolutt forstand
En alternativ metode til den relative metoden til å belyse utvikling i lavinntekt, er å benytte en «fast» lavinntektsgrense basert på medianinntekten ett bestemt år, og deretter bare justere denne grensen for prisstigningen i påfølgende år.
Fordelen med en slik metode er at en får belyst inntektsutviklingen til dem som befinner seg nederst i fordelingen. Dersom andelen personer med en inntekt under en slik «absolutt» lavinntektsgrense faller over tid, kan dette tolkes som at også de som befinner seg i lavinntektsgruppen, har hatt vekst i realinntektene i perioden. En svakhet med denne metoden i forhold til en relativ tilnærming er likevel at den økonomiske avstanden mellom dem nederst i fordelingen og resten av befolkningen kan øke, uten at dette nødvendigvis fører til at det blir flere lavinntektshushold.
Benyttes en slik metode basert på en «fast» lavinntektsgrense, går det fram av figuren at lavinntektsandelen falt betydelig fra 2006 og fram til om lag 2011. I denne perioden opplevde med andre ord også barn i lavinntektsgruppen en klar økning i husholdningenes realinntekter. Men de siste årene har denne nedgangen stoppet opp, og etter 2013 øker også andelen med lavinntekt basert på denne metoden. For eksempel økte andelen barn i husholdninger med slik «absolutt» lavinntekt fra 3,5 prosent i 2013 til 4 prosent i 2016. Dette tyder på at barnefamiliene nederst i inntektsfordelingen har fått redusert kjøpekraft de siste årene.
Og nok om saken fra meg også siden det er langt utenfor topic for tråden.