AJ Arena...

[Snikkeren]

Noe for deg, AJ?

[AJ]

Hm...
Nja...ei...
Ække helt sikker på det, gitt.
Men artig idé :-)

[AJ]

Julaften er ikke lenger den samme som før 2008 hjemme hos oss..
For fjerde jul på rad er det en stol som står tom hos oss under julemiddagen, og under gaveutdelingen senere på kvelden.
Håkon, som valgte å avslutte sitt 24 år unge liv den 19.9.2008 vil alltid ble sårt savnet hver jul resten av våre liv. Et umistelig tap som for all tid vil være et sår i våre liv.

Selv opplevde jeg pustebesvær og andre fysiske plager i kveld, som antakelig kan forklares med at jeg fortsatt får reaksjoner på at en av våre aller kjæreste ikke lenger kan dele julegleden med oss...
På dager som dette savner jeg gutten vår spesielt mye...
Det ble en del gråt både hos meg, Bakpå og Håkons søsken i kveld...
Vi savner ham veldig. Det er mange, mange grunner til det, selvfølgelig.
Minnene fra den siste julen vi hadde sammen i 2007 gjør at julen blir en følelsesmessig ekstra sterkt opplevelse for meg, hans mor og tre søsken...

Jeg spilte PENDRAGON låta "Am I Really Losing You" her på gutterommet for noen dager siden. Kona hadde ikke hørt låta før, men sa at den minnet veldig om Håkon... Noe jeg er veldig enig i...
Vi mistet ham... men de gode minnene vil leve så lenge vi lever...

[ojda]

Kan ikke si annet en at jeg føler veldig med dere på merkedager som dette.
Jeg håper at dere nå etter noen år har klart å erobre tilbake noen kakestykker
av den kaken Julen er.
Jeg leste Avtrykk i høst, fikk de til å handle den inn på biblioteket på jobben.
Det er et bra stykke arbeid, som hører hjemme på et bibliotek som vårt.
Å du skal slett ikke se bort ifra at den også kan ha preventiv effekt.
Hvem har sagt at bivirkninger ikke kan være positive.
Iallefall ønsker jeg dere en koselig jul med mange små lyspunkter.
hilsen Arne.

[AJ]

Takk, ojda
Gode ord som jeg tar med med meg videre. Og du vet at jeg setter stor pris på ditt vennskap. Jeg gleder meg veldig til å kjøre flere turer med deg i 2012!

[ojda]

Har du fått noe fint mc-relatert til Jul da, selv sitter jeg her og har ikke fått åpne en eneste
presang enda. Resten av flokken har hengt seg opp i noe komigreier og har ikke tanke
for at jeg skal få j
Julegavene mine

[AJ]

Ikke så mye MC-relaterte gaver annet enn enn sånne håndklær som er pakket i slike komprimerte greier som visstnok skal spare en del plass/vekt i bagasjen...
Virker kompakt, solid og veldig og bra

[Snikkeren]

Jeg føler med deg, AJ, og skjønner godt at slike kvelder vil gi en ekstra sterk påminnelse om savnet av en kjær.
Jeg håper det går bra med dere alle sammen.

[Intruder]

Føler med dere,en nær slektning av meg mistet sin sønn på samme måte for noen år siden.Julekveld er den kveld slikt ligger
langt fram i bevisstheten.
Det går langsomt rette veien hva lyset og varmen angår,vi må videre..
Håper julekvelden ble en god stund for dere !
Mitt oldebarn ringte nettopp og fortalte at hun hadde fått ei dukke "lengre enn beina mine" av nissen !!
Og godt nytt år..snart !!

[AJ]

Som i fjor, også i år; fikk jeg et par flott Blue Öyster Cult effekter av en av døtrene
En flott T-skjorte som jeg kommer til å bruke mye kommende sesong
Denne i tillegg til en flott te-kopp med preget med motivet fra bandets aller første plate, som jeg sitter og hører på akkurat nå, nemlig debutskive uten tittel med åpningslåta om MC-gjengen "Transmaniacon MC":

[Godtvoksen]

Jeg leste Avtrykk i høst, fikk de til å handle den inn på biblioteket på jobben.

Jeg kjøpte den boken i høst, og den gjorde et svært sterkt inntrykk på meg. Og jeg har enda ikke funnet ord på hva jeg tenkte og følte når jeg leste den.

[AJ]

Jeg leste Avtrykk i høst, fikk de til å handle den inn på biblioteket på jobben.

Jeg kjøpte den boken i høst, og den gjorde et svært sterkt inntrykk på meg. Og jeg har enda ikke funnet ord på hva jeg tenkte og følte når jeg leste den.

Vi som bidro med større og mindre bidrag, men ingen uviktige og betydelige, synes også det ble en god bok som vi håper og tror kan hjelpe andre i samme situasjon som oss. Prosessen fram til ferdig produkt var også smertefull og krevende, noe det alltid vil være, vil jeg tro, når vonde sår åpnes på nytt...
Så langt har alle tilbakemeldinger vi har fått og som jeg vet om, vært positive og det er vi glade for.

[ojda]

Jeg leste Avtrykk i høst, fikk de til å handle den inn på biblioteket på jobben.

Jeg kjøpte den boken i høst, og den gjorde et svært sterkt inntrykk på meg. Og jeg har enda ikke funnet ord på hva jeg tenkte og følte når jeg leste den.

Ja, det er en sterk bok, men det er ikke minst en nyttig bok.
Det er bra å få det svart på hvitt fra de det gjelder hvordan de opplever det, hvordan de ønsker å bli møtt, spesiellt fordi det er så mange som har vært med på boken at man får en god innsikt.
Det er trist, men ettersom årene går begynner det å bli ganske mange venner, barns venner, bekjente og kolegaer som har valgt å avslutte på denne måten. Jeg mener å kunne sitere fra boken: "Dette er noe de ferreste av oss blir berørt av". Noe som iallefall for meg er veldig feil.

[AJ]

Det er trist, men ettersom årene går begynner det å bli ganske mange venner, barns venner, bekjente og kolegaer som har valgt å avslutte på denne måten. Jeg mener å kunne sitere fra boken: "Dette er noe de ferreste av oss blir berørt av". Noe som iallefall for meg er veldig feil.

Husker ikke selv akkurat nå hvor dette sitatet står, men et eller annet sted i boken er det.
En viss sannhet er det i utsagnet, men det er også utvilsomt sant at mange blir berørt at et selvmord.
Utsagnet/sitatet blir derfor mer et uttrykk for håp om at færrest mulig skal oppleve dette...
Og mitt håp vil alltid være at alle mine venner og folk jeg kjenner og er i ferd med å bli kjent med, aldri noengang skal oppleve det vondeste og meste smertefulle jeg kan tenkte meg og som dessverre ble den harde og brutale virkeligheten for oss fredag den 19.9. for tre år siden!

[Godtvoksen]

Det er bra å få det svart på hvitt fra de det gjelder hvordan de opplever det, hvordan de ønsker å bli møtt

Nå kjøpte jeg først og fremst boka for å vise min støtte og sympati for det familien AJ har gjennomgått og naturligvis i visse stunder fortsatt sliter med. Og som AJ selv skriver i boken så er nærhet og møtet mellom mennesker viktigere en de fleste ord.

Kroppsspråk vil alltid være det viktigste kommunikasjonverktøyet vi har. Bare ord skaper fort misforståelser.