Den beste sykkelen er Ducati 750 F1
Ikke først og fremst fordi den har best akselerasjon, høyest toppfart, mest hester, best komfort etc. Den har ingenting av det....
Den er bare på 750kubikk og yter beskjedne 76 hester v/9000 omdr. Den er krampaktig liten å sitte på, og man skal ha en overvekt av gorilla-gener for å trives på den (korte bein, lange armer), stopping på setet er ca 3cm italiensk skumgummi fra midten av 80-tallet.
Etter noen mil må jeg forsiktig bryte opp ledd som mer eller mindre har låst seg i "ukomfortable stillinger", som tortur heter på moderne norsk. Den har turteller, speedometer og et par varsellamper. 2 stk Dellorto forgassere med null demping av innsugslyd, og en Conti-potte som var dårlig på lyddemping allerede i -86.
Men den er MIN.... My Prescious...!!
Så jeg bærer over med alle dens lyter og mangler, og den bærer over med mine. Samtidig som den sier på gebrokkent italiensk."Yo meika mistake, I KILL YOU... Capiche?"
I øyeblikket har jeg litt utfordringer med forgassere osv, men det gjør ingenting. Jeg kan bare sette meg ned ute i garasjen og se på den en stund. På rør-rammen som danner et nett av trekanter. På de full-flytende Brembo-skivene. På tanken som er så smal i bakkant at man nesten skviser familiejuvelene for å få knærne inntil. På Veglia-turtelleren som bare har en tynn rød strek ved 9000, bare for å markere at det er greit å dra den lenger, bare ikke blir der så veldig lenge. På den digre firkantede bakstussen som egentlig ikke er så vakker, men siden den er laget for racing må man kunne se startnummeret man klistrer på. osv, osv.
Da er alt tilgitt....
Fornuften ift hvilken MC som er best og som man burde ha, forsvant da jeg solgte FJ'en i -88. Deretter har jeg bare hatt sykler etter hjertet. Slik sett er F1 kulimineringen av ufornuft for min del. So what...
(Ikke min sykkel, men identisk, for dere som ikke vet hvordan en F1 ser ut...)
