uphillbattle skrev: 26 jul 2021, 23:58
Og det er ikke den rene fartsvinden jeg synes er det største problemet - den er jo helt naturlig når man beveger seg i sånn hastighet. Det er turbulensen - sideveis «slag» - jeg synes er mest ubehagelig.
Hei , og velkommen til et godt samfunn av mc-folk...
Som en av de som kjører i mye vind av alle sorter , så må jeg si at det som gjør at jeg kan kjøre i all slags vær er tyngden på sykkelen. Og jeg har også funnet at vind i forskjellig form må bare takles.
Nesten 500 kg sitter godt på veien og jeg har etter å ha testa ut det meste , funnet ut at jeg stoler på at jeg holder meg på veien. Og der er man nok ved et viktig punkt , om man må kjøre i vind (mye vind) så må man stole på at man behersker dette. Skal ikke unnslå at det har vært ubehagelig noen ganger. For å beskrive de lokale forhold så var det nylig en rytter som , påstod at han hadde kontrastyrt feil vei gjennom svingan her ute, og det er nok ikke så langt fra sannheta - og om vi ikke skulle ha kjørt i vind - da hadde sesongen vært et par daga...
Fallvind fra fjell er nok det som er mest ubehagelig den krever konsentrasjon og kan komme fra ingensteder og du kan gjerne flyttes 1 meter sideveis, men med tid venner en seg til det også. Og etterhvert stoler man på reaksjonsevnen til å ordne opp i det uventa.
Fallvind kan sammenlignes med side vind fra motsatt side av ditt felt og du møter et vogntog- trekk fra turbulensen og legg på til det flerdoble.
Sidevind over bruer kan også være skummel - og av alle bruer jeg har krysset er nok Storbeltsbroen desidert værst. Om Øresundsbroen er ille så er nevnte Storebælt en overraskelse selv om man er både advart og forberedt. Bropilarene der er enorme i enhver målestokk og man må være konsentret ved passerin inn og ut av broen. Storebælt er det værste jeg hittil har opplevd , den første ble et sjokk , men det var overkommelig siden jeg hadde god med plass til annen trafikk.
Hva du kan gjøre med sykkelen din får andre gi deg tips om, jeg har erfaringer med min og ikke så mye annet. Når det gjelder det generelle så er det som gjør at du kan bruke armer og hender til å styre din vei - at man forankrer seg med knærne i tanken. På min sykkel sitter jeg som "støpt" fast i tanken-sykkelen. Og når man nå er inne på forankring- det er heller ingenting annet som beveger seg på sykkelen...
Men som jeg har sagt litt tidligere - du lærer å mestre det og blir vant til forsjellige forhold etterhvert - vind er jo det som er artig med sykkel -- eller kan man jo kjøre en kjedelig bil
Nyskjærrig - lurer på hva som er bak neste sving - når det er fastslått - så blir man rastlaus og lurer på hva som er bak den neste -- å sånn går livet - av og til tar nyskjærrigheta pause og da kan man avspore ei stund - til å bli kjent med folk og gjøre betjentskaper om til vennskap -- og ikke minst kan kroppen ha sine gode stunder og da gjelder det å enten nyte livet eller få noe gjort. Det siste skyves det ofte på, skal man være ærlig..
