Her kommer en liten oppdatering fra min mc-ferie i juli. For de som er interessert så ble første kjøredagen beskrevet i et innlegg lenger opp i loggen min. Det som kommer under er fra dag to på turen:
Det ble litt regn på morgenen i Kvænangen, så frokosten i teltet ble ikke lang, da jeg ville få ned teltet før det ble alt for vått. Å starte dagen med å kjøre over Kvænangsfjellet er ikke det verste man kan gjøre; fine kurver oppover fjellet og 80-sone, og med lite trafikk tidlig på dagen, ble dette helt topp.
Måtte ta en liten stopp oppe på fjellet, utsikt mot Øksfjordbreen
Det er mange som beskriver E6 som en kjedelig transportetappe. Jeg vil slå et lite slag for E6 og påstå at strekningen Alta til Fauske i alle fall er langt fra kjedelig. Her er det både kurver, fjelloverganger og et landskap som byr på sterke inntrykk. Du skal være bra blasert hvis du karakteriserer denne strekningen som kjedelig. Et av mange høydepunkt er å kjøre innover Kåfjorden, som er en lang fjordarm av Lyngenfjorden. Her går fjellene rett ned i fjorden med flere fine og lange fossefall.
Innerst i Kåfjorden ligger tettstedet Birtavarre. Her tok jeg av fra E6 og kjørte videre oppover Kåfjorddalen. Tidligere i sommer hadde jeg sett en annonse fra Visit Lyngen med bilde av ei bru over et spektakulært juv, Gorsajuvet. Dette hadde jeg aldri hørt om og bestemt meg for å utforske når jeg likevel var i området. I begynnelsen på 1900-tallet ble det i en kort periode drevet gruvedrift etter kobber i Kåfjorddalen. Det er fortsatt synlige spor i landskapet etter denne driften. Du kan i fjellsiden se tunellinnganger og det er ruiner etter bygninger flere plasser oppover dalen. Fra Birtavarre er det smal asfaltvei som etter noen km går over i en humpete grusvei. Fra dalbunnen slynger grusveien seg bratt oppover fjellet og du krysser over et juv på ei smal trebru.
På bildet under ser man en av ruinene fra gruvedriften. Det var nok tøffe arbeidsforhold her oppe i fjellet for 100 år siden, lenge før HMS-rådgivere og verneombud ble oppfunnet.
For å komme inn til selve Gorsajuvet er det 1,8 km å gå fra parkeringsplassen. Fin sti å gå på og følger samme høyde innover, så gikk helt greit å gå i mc-klær. Det er ikke før du kommer helt inn til brua over juvet at du skjønner hvor vilt dette det er. Fra brua er det 150 meter ned til bunnen av juvet, og fra brua har du utsikt rett inn i fossen. Dette var rett og slett en mektig opplevelse og jeg undres over at denne naturattraksjonen ikke er mer kjent. Dette er jo ikke store avstikkeren fra E6.
Gorsabrua
Fossen sett fra brua
Gorsajuvet
Fra sterke naturopplevelser oppe i Kåfjorddalen fortsatte turen videre sørover på E6 innover Lyngenfjorden. Ble ikke tatt så mange bilder på denne strekningen siden jeg var litt på etterskudd i henhold til dagens etappemål i indre Troms. Kan også nevnes at jeg i Målselv kom rett bak en mc-ulykke. Det så dramatisk ut med legehelikopter og utrykkningskjøretøy, men så senere at det gikk forholdsvis bra med mannen på mc. Uansett ble dette en tankevekker og påminnelse om hvor fort det kan gå galt. Jeg hadde lovet å hjelpe eldste sønn med flyttehjelp inn i ny leilighet på Setermoen, så dagen ble avsluttet med montering av flatpakkede møbler.
Etter en natt på Setermoen var det tilbake på E6. Været var noe ustabilt og regnskyene lå tett over fjellene i indre Troms, men det ble bedre når jeg passerte Narvik og Ballangen. Det har i sommer vært mye snakk om lange ferjekøer og tilløp til kaos i nord. Dette så jeg heldigvis ingen ting til når jeg ankom Skarberget for å ta ferja over til Bognes.
Ferjeturen over Tysfjorden er en fin avkobling fra kjøringen og byr på fin utsikt
Jeg har de siste årene fartet mye rundt i Nord-Norge og har vært innom mange steder. Steigen er imidlertid et område jeg ennå ikke hadde utforsket og i år bestemte jeg meg for å ta avstikkeren ut til Engeløya ytterst i Steigen. For å komme ut til Steigen tar du av fra E6 ved Tømmerneset og kjører på fylkesvei 835, dette er eneste vei ut til det som regnes som en av de vakreste naturperlene i Nordland.
På tur utover mot Steigen på F835
Min destinasjon denne dagen var Engeløya, det er ei lita øy som er forbundet til Steigenhalvøya med ei bru. Planen var å finne et fint sted å villcampe.
Ble en kort stopp ved Steigen Kirke
Det viste seg at det var mange som hadde tatt turen ut til Engeløya denne lørdagen i finværet, det var bobiler og telt å se på de fleste avkjøringer på tur utover. Bøsanden er vel den mest kjente og populære stranden ute på Engeløya. Den er ca 1 km lang og det er ikke mulig å kjøre ned dit med campingvogn eller bobil. Jeg parkerte og tok med meg pakksekken ned på stranden. Det var mange andre teltere, men på den store stranden var det god plass.
Fornøyd med teltplassen her, med utsikt mot Lofotveggen
Solen går ned bak Lofoten
Tok det litt med ro neste dag og spaserte ut til Batterie Dietel, noen km ut for Bøsanden. Her hadde tyskerne et stort kanonbatteri med tre 40,6 cm kanoner som kunne skyte 56 km. Dette batteriet skulle forsvare innseilingen til Narvik. I dag er det bare fundamentene igjen av batteriet, men disse forteller mye om dimensjonen på kanonene. Det var rart å klatre rundt på anlegget, som ligger svært idyllisk til og med en fantastisk utsikt, og samtidig tenke på det krigsmaskineriet som sto her og som kostet livet til 500 krigsfanger å bygge.
En av tre kanonstilinger hvor det sto en 40,5 cm kanon med 21 meter langt løp som veide 156 tonn
Her sto det en radar
Før jeg kjørte inn mot E6 igjen tok jeg en runde rundt i Steigen, mange idyller å besøke her. En av idyllene er Nordskot hvor jeg inntok en nydelig svele på kaia. Fra Steigen fortsatte jeg sørover på E6 og ned til Bodø, hvor jeg hadde råflaks og kjøre ombord som siste mc på ferja, hadde jeg ankommet noen minutter senere ville det blitt noen timer venting. Ferja fra Bodø til Moskenes i Lofoten har jeg tatt mange ganger før, alltid en fin seilas over Vestfjorden og synet når du nærmer deg Lofotveggen er alltid like imponerende.
På tur ut fra Bodø
Det gikk veldig greit å komme seg av ferja ved ankomst Moskenes, men det var merkbart mye trafikk og folk i Lofoten. På tur inn mot Reine var det en lang rekke med parkerte biler, sikkert folk som skulle opp på fjellet Reinbringen. Etter at fjellet fikk sin sherpatrapp har antallet besøkende økt.
Utsikt mot Reine
Lofoten bydde denne dagen på stor variasjon i været. Det var fint tidlig på dagen, men ute ved Unstadstranda på yttersida var vindkastene så heftige at jeg ikke turte parkere sykkelen. Det var fralandsvind og ingen surfere på stranden denne dagen.
Undtad
Etter en overnatting hos en kompis på Leknes fortsatte jeg videre vestover i Lofoten. Været var betraktelig bedre og det var flott å kjøre. Selv om jeg har fartet mye i Lofoten slutter jeg aldri å bli fascinert av det ville landskapet og idylliske fiskevær.
Henningsvær
Hadde egentlig planlagt en lunsjstopp i Svolvær, men etter en sjekk av rutetabellen for ferja over til Melbu bestemte jeg meg for å kjøre rett til Fiskebøl. Rakk ferja med god margin og fikk en fin pause på dekk over Hadselfjorden, Lofoten er et mektig skue også i fra nord.
Fra Melbu fortsatte turen nordover gjennom Vesterålen og utover til Andøya. Det var langt mindre trafikk på veiene her enn det var i Lofoten, likevel nok av bobiler og campingvogner som måtte passeres. Å passere en bobil på landeveien akkopagnert av en snerrende boxermotor i tredjegiret, gir hver gang et fåret glis og en ubeskrivelig barnslig glede. Det gjelder imidlertid å gi seg mens leken er god, UP deler neppe samme glede, og de har jo vært ivrige med laserne sine i sommer. Lofoten og Vesterålen byr på mye vakker natur, men når du kjører over sundet mot Risøyhamn og til yttersida av Andøya blir du også slått av sterke naturopplevelser. Jeg har kjørt her flere ganger før og hver gang blir jeg fascinert av veien som slynger seg mellom klipper og strender med storhavet rett ut. Det er magisk! Jeg oppdaget imidlertid raskt at jeg ikke var alene her ute, det var bobiler på alle små utkjøringer og telt på nær alle strender, og campingplassene på Stave og Bleik var fulle. Det var ingen tvil om at norske korona-turister har oppdaget perlene i Nord-Norge, og det er jo egentlig litt fint, selv om det for en introvert på mc kan oppleves som trengsel.
Stranden ved Stave
Fra cockpiten
Bleik
Planen denne dagen var egentlig å overnatte på Andøya. Jeg kunne sikkert funnet meg en teltplass, men valgte heller å fortsette videre og siktet meg inn på siste ferje fra Andenes til Gryllefjord. Kanskje var det litt mer albuerom ute på Senja? Det er alltid litt spennende å ta ferja over Andfjorden på en åpen havstrekning ut mot Norskehavet og hvor det ofte er bølger og store dønninger. At den gamle ferja har kjøl som en stor badebalje hjelper heller ikke mot sjøgang, men denne dagen var det faktisk flatt hav og bare kos å cruise over til Senja.
Innseilingen til Gryllefjord
Det var blitt kveld da jeg kjørte av ferja og tok fatt på landeveien på Senja. Dette er ei øy som på mange vis ligner på det du finner i Lofoten, mektige fjell som reiser seg rett opp fra havet og fjorder med hvite strender. Veiene rundt Senja er av varierende kvalitet, men det har vært en del utbedringer de siste årene. Det er også flere gamle og smale tuneller hvor det er lurt å ta det pent igjennom. Denne kvelden ble jeg stående i halvannen time å vente på arbeid i en av tunellene. Omkjøring var ikke et alternativ, så da ble ventetiden brukt til å koke middag i veikanten.
En lang og flott kjøredag gikk mot slutten og teltet ble denne kvelden slått opp på Ersfjordstranden. Jeg har vært på denne fine stranden mange ganger før og det har alltid vært noen som har campet her, men nå var det jo renest campingplassen her. Jeg fant meg likevel en fin teltplass og rakk å skjenke meg en cognac før solen gikk ned i havet. Dette hadde vært en helt utrolig dag i nord, det er ikke mye som kan overgå en slik dag.
Camp på Ersfjordstranden
Den neste morgenen våknet jeg til vekkerklokken. Det hadde vært en flott tur på alle måter, men nå kjente jeg på en dragning mot heimen i øst. Planen denne dagen var derfor å forlate kysten og krysse Nordkalotten på en dag, og da kan man ikke ligge å dra seg i soveposen til langt på dag. Finnsnes ble passert på morgenen og tilbake på E6 fortsatte jeg til Skibotn hvor jeg svingte av på E8 mot Finland. Veiene innover vidda er ikke av det mest inspirerende slaget, men etter mange fjell og fjorder de siste dagene var det litt godt å komme ut i det åpne landskapet. Det var mange km som skulle slukes den denne dagen og jeg fikk virkelig testet ut langturegenskapene til GSA`n. Fra viddelandskap gikk turen inn i de finske skoger og lange strekninger uten bebyggelse. Før du kommer til Inari ved Enaresjøen er det 16 mil gjennom skog og grusvei uten at du ser et hus, ikke strekningen å bli bensnintom på.
Grensen inn til Norge ble passert uten noe form for kontroll, dette var før landet ble gult og før Finland stengte grensen igjen. Da jeg svingte opp Pasvikdalen og nærmet meg heimen var klokken passert 23, og jeg hadde tilbakelagt 890 km denne dagen. Det utrolige var at jeg egentlig ikke følte meg spesielt sliten, men det var helt ok å parkere denne kvelden. Turen hadde på alle vis vært helt topp og det er mange fine minner å ta med seg utover vinteren.
Hvis du skal til Senja fra Lofoten så må turen legges om Andøya, og da kjører du på yttersida. Ferja fra Andenes til Gryllefjord er som et badekar og ruller godt i sjøen, men det er jo også en opplevelse 
Jeg kjører selv etter 20/7 nedover mot Lofoten, så kanskje vi møtes på veien. God tur 
Kjører også med Rukka jakke, men her har finnene plassert Gore tex membranen i innerforet på jakka, noe som medfører at selve jakka blir både bløt og tung i regnvær. Derfor tar jeg på ei simpel og billig regnjakke fra Biltema utenpå den dyre Rukka-jakka
Vel inne i teltet og med en cognac i hånda, var alle bristende tanker om campinghytter glemt.
!
flotte bilder og et hint til 2021 Tour avd. Lofoten er det også...takk,takk