Plastrakett_71 skrev: 16 mai 2019, 23:46
simpson skrev: 16 mai 2019, 20:46
Kjøregården er viktig, men ikke avgjørende.
Når jeg tok lappen på lett i 1985 frykta jeg kjøregården som fy, spesielt "garasjen" som ikke finnes lenger, planken gikk greit, men den finnes heller ikke lenger.
Men det beste er å gjøre som du pleier, når du kommer så langt at det er snakk om opp kjøring så er du klar.
Men tren på å mestre sykkel, ikke landveiskjøring da det er det letteste
Hvis du mener firkanten hvor man skal foreta en u-sving, så er garasjen absolutt en del av oppkjøringen fremdeles.
I og med at det er borti 10 år siden sist jeg satt på noe som helst med to hjul, og jeg ikke begynte med mc før i fjor sommer, så er det nok ikke så veldig rart at jeg strøk på oppkjøringen.
For mitt vedkommende så ble kjøregården avgjørende. Og når jeg ser det i etterpåklokskapens lys, så forstår jeg hvorfor sensoren ikke ville slippe meg ut i trafikken.
Jeg hadde nok «overlevd» kjøring i og rundt Lillestrøm, men uforutsette situasjoner i rush’en til og fra jobb hadde muligens blitt en annen historie.
Satser på å få trent masse i kjøregård i løpet av juni og håper og tror at det går bedre hos biltilsynet på andre forsøket.
Hvor lenge det er sidne man satt på en tohjuling sist tror jeg ikke er forenerlig med større sjanse for å stryke. Når jeg satt meg på motorsykkel for første gang var det 21 år siden sist jeg satt på noe med to hjul. Tråsykkel og moped inkludert.
Allikevel sto jeg med glans på oppkjøringen. Det skal sies at jeg pleier å leve meg veldig inn i det jeg driver med. (muligens mer enn de fleste) og jeg pratet nok høl i hue på kjørelæreren og dokterte henne på hvilke tilbakemeldinger jeg ville ha og hva jeg ikke ville ha. Alt for å få informasjon som var nyttig for meg.
Jeg vil ikke ha en oppsummering av trafikkregler samt om og viss scenarioer når jeg kjørte på øret. Slikt kan man ta i etterkant. Men jeg ville ha klar beskjed når jeg gjorde noe feil, og en kjapp beskjed når jeg foretok noen gode valg. Jeg ville vite hva jeg var flink på og hva jeg ikke var flink på. Ikke noe mer pjatt.
Dette fungerte veldig bra for meg. kjøærelæreren etterkom mine ønsker og jeg regelrett elsket måten hun la opp opplæringen på ut fra mine ønsker.
Jeg har sett enkelte kjørelærere som nærmest driter ut elevene sine offentlig og har en ganske bedriten og bedrevitende tone. Hva lærer man av slikt egentlig?
Øvekjøring og STORE mengder av det er det som er det viktigste. En tur på butikken holder ikke. Dra på lange turer og gjør noe fint ut av det hvis mulig. Ta med telt, overnatt på hytte og kjør mye. Hvis du har muligheten. På trefikkskolen lærer du det tekniske. Du har en lærer som kan svare på konkrete spørsmål etc. Men på egenhånd får du erfaring.
Husk også på når du øvekjører og har blitt litt tryggere på deg selv og kjøre mye i bytrafikk. Da lærer man seg fort krypkjøring, blikkbruk i forhold til balanse etc. Jeg blir overrasket den dag i dag når jeg ser hvor mye riktig blikkbruk gjør med balansen. Faktisk helt utrolig.
Ligger du bak en bil og titter rett i ræva på den bilen i køhastighet blir det mye rykk og napp og man mister balansen fortere. Spesielt hvis man ligger nærme. Titter man opp og fremover forbi bilen ser man hvordan køen beveger seg og lager man litt bedre avstand til bilen forran kan man planlegge helt annerledes og gjør at man kan tenke mindre på balansen og man blir mer rolig og ikke fullt så stresset.
Når man begynner å bli skikkelig varm i trøya, så begynner man å lanesplitte. Jeg har til gode å se trafikkskoler som gjør dette. Kanskje av opplagte grunner.