"Blind" tro og tillit til fagmiljøer, politikere og media?

[FredrikE24]

Atomkraft er fremtiden. Synd de har fått et dårlig rykte.

Fordi folk ikke vet hva det er. Tenker bare på atombomber og Tsjernobyl. Folk går rundt og tror det er lite miljøvennlig. Når det i utgangspunktet handler om å produsere super-steam til turbindrift på en veldig energieffektiv måte.

Liten input gir en veldig stor output i den sammenheng.

[AJ]

Kvikkleireraset i Gjerdrum er trist og tragisk, ingen tvil om det.
Å dele ut skyld etter en slik nærmest uvirkelig hendelse med trolig fatale følger for flere som bodde i området overbevist om at dette var et trygt sted å bo.
Likevel manglet det ikke på advarsler fra fagfolk før utvbyggingen ble igangsatt i sin tid.
Men utbygging ble det i henhold til krav, evt. ønsker om miljømessige trafikkreduserende fortetting
(https://www.tiltak.no/a-begrense-transp ... ng/a-1-3/=) i et område hvor dette mest sannsynlig burde vært unngått.

Slike trafikkreduserende fortettingsboligområdet "popper opp" overalt og gjerne i lavereliggende områder. Ser en del av dette i nærheten av her jeg selv bor hvor det bygges langs flomutsatte vassdrag og myrlent landskap.
Hvorfor er det blitt slik?

Hvorfor ikke bygge mer spredt og sikkert?
Antakelig fordi dette altoverskyggende miljø- og klimahensynet om utslippsreduksjon ved hjelp av trafikkreduserende fortetting alltid skal hensyntas - uansett.
Skremmende, spør du meg...

Da vi bygde her vi fortsatt bor i 1988 fikk vi med hårfin margin byggetillatelse på en bergskrent i utmarka til gården jeg kommer fra.
En skråning knapt egnet til beiteområde langt utenom trafikkreduserende fortettingområder, som var et begrep man ikke kjente til på den tiden.
Så kommunen prøvde seg med at utbyggingen her ville ha utslippsproblemer, noe de selvfølgelig ikke kunne påberope seg etter noen få grafsetak med gravemaskin for å vise hvor godt og helt optimal dreneringen i grunnen nedenfor huset var.
Så var det vannforsyningen. Langt fra offentlig vannledning, så her måtte det borres i fjell for å finne godt grunnvann, noe vi visste vi ville finne og som har forsynt oss uproblematisk med godt vann siden 1988.

Poenget med denne historien er at vi lot oss ikke stoppe av hva "ekspertene" i kommunen la for dagen. Der i gården var det åpenbart at de ikke ønsket et nytt tilskudd til den spredte boligbyggingen i området hvor vi bor.
Selv om begrepet "trafikkreduserende fortetting" ikke var oppfunnet enda (tror jeg) så var det den tilnærmingen kommunen hadde til boligbygging også i 1988.

Selv om det har sine sider å bo utenfor et byggefelt slik vi gjør, så har jeg aldri angret på at vi "trumfet" gjennom byggingen.

[pekle]

Fortetting eller ei, ordentlig grunnarbeid må gjøres uansett om det er en blokk eller en enkelthus. På store deler av Romerike er det trolig for dyrt (man måtte vel eventuelt planere hele Ask-toppen, drenere og pæle alt), så da vil det kanskje være billigere å bygge tett på avgrensede områder der man kan ha full kontroll på grunnen. Men ja, det finnes sikkert mange eksisterende tettsteder der det ikke burde bygges mer. Men med relativt små kommuner som alle vil hegne om sitt tettsted blir det sånn. Det handler heller ikke bare om politisk vedtatt fortetting - også i Norge er gravitasjonen mot sentrale strøk ganske sterk. Folk som fysisk bygger sitt eget hus på en billig tomt på landet er en tilnærmet utdødd rase.

[AJ]

Folk som fysisk bygger sitt eget hus på en billig tomt på landet er en tilnærmet utdødd rase.

Dette har du nok rett i.

Selv tror jeg at jo mer trafikkreduserende fortettingsutbygging, jo mer interessant blir det for en stadig større boligkjøpergruppe å sikte seg inn på boligeiendommer lik den jeg har:
Fritt beliggende med god avstand til naboer og mye utmark og turområder rett utenfor stuedøra.

[pekle]

Ja det tror jeg nok, det vil alltid være en andel som ønsker seg det. Og med økende befolkning blir det flere i absolutte tall. Og selv om du ikke bor i et sentrum, så vil jeg ikke si det er direkte usentralt, både Oslo og Gardermoen er godt innenfor rekkevidde - også for pendlere.

Men ser f.eks i hjembygda mi - en typisk spredt bebygd landbrukskommune (Gausdal) - der bygges det også en del leilighetsbygg i tettstedene. Og de som flytter inn der er svært ofte folk som AJ, dvs ny-pensjonister. Før i tida ville disse enten flyttet inn i en kårbolig eller bygd seg en på en tomt utskilt fra gården. Men nå velger de heller en nybygd leilighet i sentrum enn å pusse opp kårboligen. Alternativt har de hatt en større enebolig i byggefeltene fra 70-80-tallet, men er drittlei av snømåking og plenklipping. De vil heller ha Kiwi i underetasjen og parkeringskjeller.

På fjellet derimot (Skeikampen) bygges det monsterbyggefelt med hytter for de annensteds trangbodde...

[AJ]

drittlei av snømåking og plenklipping. De vil heller ha Kiwi i underetasjen og parkeringskjeller.

Kjenner igjen denne beskrivelsen fra tettstedene her jeg bor også.
Folk i min alder og eldre har fått mange "gode" råd fra yngre familiemedlemmer og bolig"eksperter" om at livet vil bli så mye enklere om man flytter inn i en leilighet på et plan og halv størrelse av eneboligen sin.
Så mange gjør nettopp dette. Og en del angrer i ettertid...
Hvorfor?
Jo, de opplever etter kort tid at de har mindre plass, ikke minst ute med kun en liten terrasse. Og de fleste savner faktisk å kunne gå rett ut på en grønn plen.
I tillegg synes en del at naboene er altfor tett innpå.
Nærheten til tettstedssentrum setter de aller fleste pris på i starten, men etter hvert så viser det seg at dette ikke betyr så mye likevel.

Jeg skjønner naturligvis at en endring fra å bo i enebolig med to og evt. tre (kjeller og loft) etasjer og stor tomt til en leilighet over et plan er bra og ønskelig når helsa ikke lenger er som den var.
Kan hende det skjer meg også en dag.
Men enn så lenge trives jeg svært godt godt i romslig enebolig med trapp til kjeller- og loftetasje og bl.a. eget musikkrom hvor jeg kan spille så høyt jeg ønsker uten at naboene "plages"... .

Snømåking er jeg nok ikke spesielt glad i, men noe jeg fint kan leve med. Greit å ha en grunn til å komme seg ut i frisk vinterluft og bruke kroppen aktivt for å rydde vekk snøen (ingen motorisert hjelp her i gården, nei ) i stedet for å sitte å kjede seg ( ) i lavblokkleiligheten over Kiwibutikken ...

[pekle]

Snøfres med 1290-motor hadde vel vært noe...

[AJ]

Snøfres med 1290-motor hadde vel vært noe...

Det ville gått unna i ekspressfart, ja

Men som det miljøvennlige indvidet jeg er ( ) så har vi kun en helt enkelt snøskuffe her hjemme, som absolutt får opp pulsen de gangene snømengdene er en drøy smule i overkant av hva ønskelig er...

[cannon]

Og den "grønne " vindkrafta som jubles frem av tilhengere av "det grønne skiftet " for det aller meste byfolk som får raseringa av natur og andres nærmiljø på behagelig avstand.

Ganske utrolig at man satser på visuellforurensende vindmøller når man med størst mulig sannsynlighet oppnår bedre resultater ved å oppgradere vannkraftverkene vi allerede har. Den reneste kraften som finnes.

Det er lett for oss nordmenn å si at vannkraft er renest og best, men hva med atomkraft? Det er så å si rent, forurenser ikke og den mest effektive av energiproduksjonsmetodene. Vi glemmer ofte hva et vannkraftverk gjør mot dyre- og plantelivet og hvor stort disse kan være. Jeg personlig syns de er fascinerende og utrolig å se på, det samme med vindkraft. Om vindkraft er visuelt forurensende, er ikke vannkraftverk også det?

Atomkraft er fremtiden. Synd de har fått et dårlig rykte.

Det er mange store utfordringer som gjør at kjernekraft ikke bygges ut. Her er noen åpenbare :
1 - kostnader. Kjernekraft er ikke kostnadseffektiv i det hele tatt. Ekstremt dyrt pr. KWH. Dette omfatter både bygging og drift av kjernekraftverk, og ikke minst kostnadene ved håndtering av avfallet.
2 - sikkerhet. Kjernekraft etterlater seg avfall som brukes i atomvåpen. Dette reiser svært mange sikkerhetsutfordringer.
3 - politisk "uakseptabelt". Det er trolig fortsatt sånn at kjernekraft vil skape konflikter som vil overstige både fosil-diskusjonen og vindmølle-debatter.
4 - Avfallet er dessuten ekstremt forurensende, dersom det ikke håndteres forsvarlig for "all" ettertid.

Denne artikkelen belyser disse utfordringene. I Finnland, Frankrike og England sprekker budsjettene i 100mrd-klassen. Finnene har bygget i 15 år, og jeg tror ikke de har startet produksjon ennå.
https://www.tv2.no/a/10807951/

[BjørnSover]

Som det betimelig spørres i artikkelen: Hvorfor skulle man ha behov for juridisk beskyttelse mot søksmål hvis vaksinen er trygg?

Men det ser det ut til at selskapets ledelse ikke finner noen gode grunner til å svare på hvorfor de trenger slik juridisk beskyttelse... .

For å trekke en sammenligning med noe som er høyst relevant på et MC-forum som MCsiden.no: Hvor ivrige ville vi vært om det kom en ny motorsykkelmodell hvor produsenten opplyste om at denne var utviklet på rekordtid og at den har mange gode og kanskje til og med uovertrufne egenskaper, men med bare en liten hake; den leveres uten garantier og reklamasjonsmuligheter.

En dårlig sammenligning?

Grei sammenligning. Mulig prissetting av vaksine henger sammen med risiko for å bli saksøkt? Samme for motorsykkel...

[Juicebox]

Og den "grønne " vindkrafta som jubles frem av tilhengere av "det grønne skiftet " for det aller meste byfolk som får raseringa av natur og andres nærmiljø på behagelig avstand.

Ganske utrolig at man satser på visuellforurensende vindmøller når man med størst mulig sannsynlighet oppnår bedre resultater ved å oppgradere vannkraftverkene vi allerede har. Den reneste kraften som finnes.

Det er lett for oss nordmenn å si at vannkraft er renest og best, men hva med atomkraft? Det er så å si rent, forurenser ikke og den mest effektive av energiproduksjonsmetodene. Vi glemmer ofte hva et vannkraftverk gjør mot dyre- og plantelivet og hvor stort disse kan være. Jeg personlig syns de er fascinerende og utrolig å se på, det samme med vindkraft. Om vindkraft er visuelt forurensende, er ikke vannkraftverk også det?

Atomkraft er fremtiden. Synd de har fått et dårlig rykte.

Det er mange store utfordringer som gjør at kjernekraft ikke bygges ut. Her er noen åpenbare :
1 - kostnader. Kjernekraft er ikke kostnadseffektiv i det hele tatt. Ekstremt dyrt pr. KWH. Dette omfatter både bygging og drift av kjernekraftverk, og ikke minst kostnadene ved håndtering av avfallet.
2 - sikkerhet. Kjernekraft etterlater seg avfall som brukes i atomvåpen. Dette reiser svært mange sikkerhetsutfordringer.
3 - politisk "uakseptabelt". Det er trolig fortsatt sånn at kjernekraft vil skape konflikter som vil overstige både fosil-diskusjonen og vindmølle-debatter.
4 - Avfallet er dessuten ekstremt forurensende, dersom det ikke håndteres forsvarlig for "all" ettertid.

Denne artikkelen belyser disse utfordringene. I Finnland, Frankrike og England sprekker budsjettene i 100mrd-klassen. Finnene har bygget i 15 år, og jeg tror ikke de har startet produksjon ennå.
https://www.tv2.no/a/10807951/

Kan du også sammenligne vannkraft på samme måte som du gjorde med atomkraft?

[cannon]

Vannkraft skårer bra på alle de 4 nevnte punktene, men naturinngrepene er ofte omfattende, og evigvarende.

[Bjerknez]

Vannkraft skårer bra på alle de 4 nevnte punktene, men naturinngrepene er ofte omfattende, og evigvarende.

Naturingrepene vedrørende vannkraftverk kan jeg ikke se er så ille i forhold til feks. Kjernekraft. Man kan riktignok (muligens) bygge et kjernekraftverk ett øde sted som ikke forringer i like stor grad estetisk, men med kjernekraft okkuperer man et veldig stort område og man må bruke store områder for lagring av avfall og dette er områder som aldri kan brukes til noe annet da dette må lagres.

Så jeg vil vel mene at vannkraftverk virker mer innbydende i så måte. Vannkraftverk blir ofte enkelte ganger turistattraksjoner også og man kan bygge vannkraftverk som ser bra ut.

[FredrikE24]

Vel, å legge vassdrag i rør er ikke akkurat positivt. Ser på ingen måte bra ut.

[Bjerknez]

Vel, å legge vassdrag i rør er ikke akkurat positivt. Ser på ingen måte bra ut.

Nei, men et atomkraftverk inkludert deponi områder blir vel heller ikke noen turistmagnet vil jeg tro?

[AJ]

Vannkraftverk blir ofte enkelte ganger turistattraksjoner også og man kan bygge vannkraftverk som ser bra ut.

Solbergfoss kan stå som et eksempel på dette:'



Vet om mange motorsyklister som tar turen innom her i løpet av sesongen og lar seg imponere av Solbergfossanlegget.
Har selv vært der.

[cannon]

Solbergfoss er storslagent, og et eksempel på et kraftverk uten at elva er lagt i rør. Turbinhallen er bygget rett nedenfor demningen.
På Rødberg og Rjukan ligger det store rørgater synlig i fjellsiden. I dag ville disse blitt bygget som tunneller inne i fjellet.
De største inngrepene med vann er vel at store områder settes under vann på grunn av oppdemming, og at fiskens levekår forstyrres.

[Bjerknez]

Jeg sier bare at det er mer iøyenfallende og se et vannkraftverk enn et atomkraftverk. Hvor skulle evt. dette ligge? Svalbard?

Man kan bygge vannkraftverk slik at det ser helt ok ut. Men det er selvsagt ikke alle vannkraftverkene som vinner noen visuelle premier.

[simpson]

Jeg sier bare at det er mer iøyenfallende og se et vannkraftverk enn et atomkraftverk. Hvor skulle evt. dette ligge? Svalbard?

Man kan bygge vannkraftverk slik at det ser helt ok ut. Men det er selvsagt ikke alle vannkraftverkene som vinner noen visuelle premier.

I dag bygges mange vannkraftverk i sin helhet inne i fjellet.
Eneste synlige på at noe har skjedd er en stor port inn i fjellet.
Har selv jobbet på ett sånt anlegg oppe på fjellet i Nord-Norge. Tungvint å måtte demontere borerigger, lastere osv for så å fly alt inn med helikopter, men dette er mer utbredt enn de fleste folk vet om.

[kjellv]

Vannkraftverk kan nok være langt mer aktuelle for framtiden enn vi skulle tro, fordi det kan bygges for å begrense skader ved flom og erosjon i tillegg til å produsere grønn energi.
Været har blitt villere og våtere, og dette er en utvikling som er ventet skal bli ennå tydeligere. Vi kan forvente betydelig større problemer med skader som følge av store nedbørsmengder. Elver som går over sine bredder og finner nye løp er ikke et ukjent fenomen. Vannkraftutbygging kan være en del av løsningen på dette. Vannkraftmagasiner kan også brukes smart for å regulere mengden vann i elvene, slik det tidligere har blitt gjort for å fange opp snøsmeltingen om våren i mange vassdrag. Men vi må i så fall ta tilbake kontrollen over slusene, styre åpning og lukking av sluser selv ut i fra om vi ønsker nedtapping eller oppdemming. Norge overlater nå dette til ACER som har som mål å styre vår kraftproduksjon samkjørt med resten av Europa. Profitt er nok viktigere for ACER enn vårt behov for å demme opp vassdrag for å forhindre at for eksempel hele Gudbrandsdalen ligger under vann i korte perioder.

[rolf-arne]

Her blei det mange spor - skal henge meg litt på vannkraft -

Den er ikke "grønn" og miljøvennlig som også andre kraftproduserende tiltak heller ikke er. et beste man kan si om vannkraft er at den er blå - og selvfornyende.

Å kalle vannkraft bærekraftig er ikke så soleklart som de fleste tror. Jeg tar frem Glomfjorden i Nordland hvor alt på nordsiden av Svartisen er lagt i fjell. Det medfører at fjorden ikke får en tilførsel av næringstoffer som skulle opprettholdt liv i fjorden. Jeg har dykket en del ved utløpet og har funnet at den er så godt som død , i forhold til andre fjorder med naturlig tilsig av næringstoffer.

Dette , mitt, inntrykk støttes av flere forskningsrapporter fra våre offentlige forskningsmiljøer, men siden det er en side som knapt er synlig blir ikke denne tatt opp i dagen.
Videre så er det alle de andre ulemper som vannkrafta har med seg, men selv om disse finnes så er jeg tilhenger av vannkraft og ser det som et av de mest miljøvennlige kraftforsyninger som finnes, for Norges del.

Det største anke punktet mot Norsk vannkraft er at vi ikke optimaliserer denne, stikkord er; effektivitet på turbinsiden , flere lavtrykksanlegg, pumpekraftverk(noe som har vært kjent teknologi siden jeg ble født), bedre overføringsmuligheter.

Og et sidespor- at vannkrafta ikke skal subsidiere vindkraft -

Så en mulighet til de som har sne som skal bort.

beddfaca6f2ca445c89a9719ff591482.jpg

[cannon]

Vannkraftverk kan nok være langt mer aktuelle for framtiden enn vi skulle tro, fordi det kan bygges for å begrense skader ved flom og erosjon i tillegg til å produsere grønn energi.
Været har blitt villere og våtere, og dette er en utvikling som er ventet skal bli ennå tydeligere. Vi kan forvente betydelig større problemer med skader som følge av store nedbørsmengder. Elver som går over sine bredder og finner nye løp er ikke et ukjent fenomen. Vannkraftutbygging kan være en del av løsningen på dette. Vannkraftmagasiner kan også brukes smart for å regulere mengden vann i elvene, slik det tidligere har blitt gjort for å fange opp snøsmeltingen om våren i mange vassdrag. Men vi må i så fall ta tilbake kontrollen over slusene, styre åpning og lukking av sluser selv ut i fra om vi ønsker nedtapping eller oppdemming. Norge overlater nå dette til ACER som har som mål å styre vår kraftproduksjon samkjørt med resten av Europa. Profitt er nok viktigere for ACER enn vårt behov for å demme opp vassdrag for å forhindre at for eksempel hele Gudbrandsdalen ligger under vann i korte perioder.

Stemmer dette med ACER? Overlater vi all slik myndighet til ACER? Til nå har kraftverkene i Gudbrandsdalen og i Glomma vær brukt aktivt for å regulere/kontrollere vannstanden i elv og innsjø slik at vi har unngått de verste flommene. Mjøsa er et veldig tydelig eksempel. Nedre del av Glomma likeså. Har du kildemateriale til det du skriver om ACER?
Samtidig har vi regulert for å ta hensyn til kraftreserver, og mitt inntrykk er at Norske myndigheter har høy kompetanse og god kontroll på disse "mekanismene".

[kjellv]

Stemmer dette med ACER? Overlater vi all slik myndighet til ACER? Til nå har kraftverkene i Gudbrandsdalen og i Glomma vær brukt aktivt for å regulere/kontrollere vannstanden i elv og innsjø slik at vi har unngått de verste flommene. Mjøsa er et veldig tydelig eksempel. Nedre del av Glomma likeså. Har du kildemateriale til det du skriver om ACER?

Foreløpig er det ikke slik.
Stortinget vedtok implementering i EUs (ACER) energipakke 3 akkurat samtidig som den samlede presse kun hadde fokus på å fjerne Listhaug fra Regjeringen. Dette var derfor svært lite omtalt i media mens dette skjedde. Nå er det energipakke 4 som gjelder, og i kjent EU-stil fanger bordet og vi må akseptere/implementere vilkårene i denne. Ingen vet ennå hva pakke 5 eller 6 vil inneholde. Men vi vet at i lengre perioder produserer vindmøllene sørover i Europa strøm til et mettet marked, og overproduksjonen medførte at Norge enkelte døgn sist sommer fikk kjøpt strøm for opptil -17 øre pr kwt. Slik vil de ikke ha det, og søker løsninger for å tjene penger på all produksjon.
EU opplever det selvfølgelig som blodig urettferdig at f.eks. aluminiumsproduksjonen i Årdal, Sunndal og Høyanger har tilgang på svært billig elektrisk kraft, der konkurrerende bedrifter i Europa ikke har det. Selvfølgelig vil EU/ACER søke å finne løsninger for å utjevne denne fordelen vi i Norge har. Det siste nå er jo at EU har konkludert med at vannkraft ikke er miljøvennlig.
Norges kraftproduksjon som nesten utelukkende er basert på vannkraft er kanskje den mest fleksible i hele EU. Slusene kan åpnes og lukkes med noen tastetrykk for å øke/senke produksjonen ved behov. Man har muligheter til å samle opp vann i magasinene for å ha i reserve til sesongvariasjoner. Vindkraft produseres når det er passe kraftig vind. Er det lite vind produseres ikke, og er det mye vind må det av sikkerhetsmessige årsakes stenges ned. Kullkraft og Atomkraft kan også reguleres etter behov, men justeringer i slike anlegg tar mye lengre tid å regulere.
Det totale kraftnettet i hele EU ønskes selvfølgelig kontrollert av ACER, vi trenger ikke kildemateriale for å forstå det.
Ennå en svært irriterende konsekvens vi som Norske strømkunder har måtte godta er at kostnadene ved utbygging av strømkablene over til resten av Europa legges til våre strømregninger i form av økt nettleie, mens kraftbaronene sitter igjen med overskuddet.

[cannon]

Stemmer dette med ACER? Overlater vi all slik myndighet til ACER? Til nå har kraftverkene i Gudbrandsdalen og i Glomma vær brukt aktivt for å regulere/kontrollere vannstanden i elv og innsjø slik at vi har unngått de verste flommene. Mjøsa er et veldig tydelig eksempel. Nedre del av Glomma likeså. Har du kildemateriale til det du skriver om ACER?

Foreløpig er det ikke slik.
Stortinget vedtok implementering i EUs (ACER) energipakke 3 akkurat samtidig som den samlede presse kun hadde fokus på å fjerne Listhaug fra Regjeringen. Dette var derfor svært lite omtalt i media mens dette skjedde. Nå er det energipakke 4 som gjelder, og i kjent EU-stil fanger bordet og vi må akseptere/implementere vilkårene i denne. Ingen vet ennå hva pakke 5 eller 6 vil inneholde. Men vi vet at i lengre perioder produserer vindmøllene sørover i Europa strøm til et mettet marked, og overproduksjonen medførte at Norge enkelte døgn sist sommer fikk kjøpt strøm for opptil -17 øre pr kwt. Slik vil de ikke ha det, og søker løsninger for å tjene penger på all produksjon.
EU opplever det selvfølgelig som blodig urettferdig at f.eks. aluminiumsproduksjonen i Årdal, Sunndal og Høyanger har tilgang på svært billig elektrisk kraft, der konkurrerende bedrifter i Europa ikke har det. Selvfølgelig vil EU/ACER søke å finne løsninger for å utjevne denne fordelen vi i Norge har. Det siste nå er jo at EU har konkludert med at vannkraft ikke er miljøvennlig.
Norges kraftproduksjon som nesten utelukkende er basert på vannkraft er kanskje den mest fleksible i hele EU. Slusene kan åpnes og lukkes med noen tastetrykk for å øke/senke produksjonen ved behov. Man har muligheter til å samle opp vann i magasinene for å ha i reserve til sesongvariasjoner. Vindkraft produseres når det er passe kraftig vind. Er det lite vind produseres ikke, og er det mye vind må det av sikkerhetsmessige årsakes stenges ned. Kullkraft og Atomkraft kan også reguleres etter behov, men justeringer i slike anlegg tar mye lengre tid å regulere.
Det totale kraftnettet i hele EU ønskes selvfølgelig kontrollert av ACER, vi trenger ikke kildemateriale for å forstå det.
Ennå en svært irriterende konsekvens vi som Norske strømkunder har måtte godta er at kostnadene ved utbygging av strømkablene over til resten av Europa legges til våre strømregninger i form av økt nettleie, mens kraftbaronene sitter igjen med overskuddet.

Mitt spørsmål var kanskje ikke helt presis.
Jeg spurte ikke etter kildemateriale på ACER sin ambisjon, men på din påstand "Norge overlater nå dette til ACER".
Er det tilfelle? Betyr dette at flomproblematikken i Norge blir større på grunn av ACER sin økonomiske drivkraft?

[kjellv]

Stemmer dette med ACER? Overlater vi all slik myndighet til ACER? Til nå har kraftverkene i Gudbrandsdalen og i Glomma vær brukt aktivt for å regulere/kontrollere vannstanden i elv og innsjø slik at vi har unngått de verste flommene. Mjøsa er et veldig tydelig eksempel. Nedre del av Glomma likeså. Har du kildemateriale til det du skriver om ACER?

Foreløpig er det ikke slik.
Stortinget vedtok implementering i EUs (ACER) energipakke 3 akkurat samtidig som den samlede presse kun hadde fokus på å fjerne Listhaug fra Regjeringen. Dette var derfor svært lite omtalt i media mens dette skjedde. Nå er det energipakke 4 som gjelder, og i kjent EU-stil fanger bordet og vi må akseptere/implementere vilkårene i denne. Ingen vet ennå hva pakke 5 eller 6 vil inneholde. Men vi vet at i lengre perioder produserer vindmøllene sørover i Europa strøm til et mettet marked, og overproduksjonen medførte at Norge enkelte døgn sist sommer fikk kjøpt strøm for opptil -17 øre pr kwt. Slik vil de ikke ha det, og søker løsninger for å tjene penger på all produksjon.
EU opplever det selvfølgelig som blodig urettferdig at f.eks. aluminiumsproduksjonen i Årdal, Sunndal og Høyanger har tilgang på svært billig elektrisk kraft, der konkurrerende bedrifter i Europa ikke har det. Selvfølgelig vil EU/ACER søke å finne løsninger for å utjevne denne fordelen vi i Norge har. Det siste nå er jo at EU har konkludert med at vannkraft ikke er miljøvennlig.
Norges kraftproduksjon som nesten utelukkende er basert på vannkraft er kanskje den mest fleksible i hele EU. Slusene kan åpnes og lukkes med noen tastetrykk for å øke/senke produksjonen ved behov. Man har muligheter til å samle opp vann i magasinene for å ha i reserve til sesongvariasjoner. Vindkraft produseres når det er passe kraftig vind. Er det lite vind produseres ikke, og er det mye vind må det av sikkerhetsmessige årsakes stenges ned. Kullkraft og Atomkraft kan også reguleres etter behov, men justeringer i slike anlegg tar mye lengre tid å regulere.
Det totale kraftnettet i hele EU ønskes selvfølgelig kontrollert av ACER, vi trenger ikke kildemateriale for å forstå det.
Ennå en svært irriterende konsekvens vi som Norske strømkunder har måtte godta er at kostnadene ved utbygging av strømkablene over til resten av Europa legges til våre strømregninger i form av økt nettleie, mens kraftbaronene sitter igjen med overskuddet.

Mitt spørsmål var kanskje ikke helt presis.
Jeg spurte ikke etter kildemateriale på ACER sin ambisjon, men på din påstand "Norge overlater nå dette til ACER".
Er det tilfelle? Betyr dette at flomproblematikken i Norge blir større på grunn av ACER sin økonomiske drivkraft?

Det vet vi ikke..
Her er litt klare fakta om ACER, hva dette opprinnelig har vært og litt om hva planen er videre. https://snl.no/ACER_-_EUs_energibyr%C3%A5
Vi har mye historikk for hva EU pålegger oss av direktiver og forordninger som EØS medlemmer. Bestemmelser gjøres i EU-parlamentet og tres ned over hodet på oss enten vi vil eller ei. Vi har snart tråkket inn i dette kraftsamarbeidet med begge beina, overlater stadig mer av vår selvbestemmelserett over våre resurser. Kapitalkreftene i Norge leder an. De ser muligheter til å tjene mer penger i kraftmarkedet når de knytter seg sterkere til Europa, der kraftprisene er høyere enn de er i Norge. Utenlandske investorer bygger ut vindmølleparker i Norge, og pengene forsvinner ut av landet.
Denne tråden handler om tro og tillit til fagmiljøer, politikere og media. Det er opp til hver enkelt av oss å sette seg inn i, og gjøre seg opp mening om hva dette vil bety for framtiden. Spør du en politiker om sannheten, vil du få svar etter dennes overbevisning eller partiets vedtatte standpunkt. Spør du en annen vil du få et annet svar. Media svarer på samme måte, etter sin egen overbevisning.
Erna Solberg ser bare fordeler ved sterkere tilknytning til EU. Det gjør også de fleste høyrepolitikere. Jonas Gahr Støre og de fleste av AP-toppene også. Men i grasrota i AP er det uro og tvil om dette. AP tør ikke ta denne debatten nedover i rekkene der flere fagforbund er meget skeptiske til utviklingen.
Jeg vet ikke hvordan denne utviklingen går, og hvor inngripende makten fra EU vil bli. Men jeg har i alle fall INGEN tro på at EU-parlamentet tar spesielle hensyn til vårt lille lands interesser. Det hadde de ikke gjort om vi var medlem i EU heller, dersom deres bestemmelser gagner flertallet i EU.
Men hver enkelt av oss bør gjøre seg opp en mening om disse spørsmålene før vi går til valgurnene i September!