Ko Chang utenfor turistløpa
Som avtalt kvelden i forveien var vi klare til avgang rundt klokka 10. Vår svenske venn Bosse måtte riktignok vekkes men siden han ikke er no0en stor tilhenger av frokost var han på plass ganske fort. Jeg hadde bedt Calimoto komme med ett forslag til rundtur, noen den også gjorde, men etter litt rådslagning var det enighet om at Håvard og Bosse skulle vise vei.
På bildet: Venter på Bosse
IMG20230128095537.jpg
White sand og fjellet opp og ned til fergeleiet ble passert i relativt langsom fart. Det var mye turister og minibusser ute på veien, så det ble mye bruk av 1 - 3 gir og vi var sjeldent over 60 km/t. Da vi omsider passerte fergeleiet hadde vi nesten veien for oss selv. Med lite trafikk en del flotte svinger og god asfalt koste vi oss. Det ble ett par stopp hvor våre guider ville vise oss ting og fortelle litt. Etter 4-5 mil var det kaffestopp. Midt inne i skogen lå det en hyggelig liten bar/restaurant, drevet av en hyggelig eldre dame fra Finland og hennes Thailandske mann. Vi bestilte kaffe og satt oss ned. Damen pratet i vei mens vi drakk kaffe og koste oss. Etter en times gikk ferden videre, vi kjørte tilbake til hovedveien og fulgte denne til veis ende. Det er ikke mulig å kjøre rundt Ko Chang, veien stopper i begge ender.
På bildet: Bar/restaurant i skogen
IMG20230128105934.jpg
IMG20230128105927.jpg
Lunch, sa våre lokalkjente guider. Vi parkerte syklene og gikk utover vannet. Ikke slik som en kar vist nok gjorde på Genesaret sjøen for mer enn 2000 år siden, nei det var støpt en gangvei ut til en restaurant ett lite stykke fra land. Vi satte oss helt ytterst, var vi ved sjøen så ville vi jammen ha sjøluft. Det blåste friskt så alt som kom på bordet måtte passes på. Parasollene var forankret i bordet med store lecablokker for at de ikke skulle dra til havs. Joda her fikk vi sjøluft så det holdt.
Stedet var drevet av en svenske og dermed var det også svensk meny, joda de hadde selvsagt thaimat også men jeg gikk for noe svenskt. Siden jeg ikke var spesielt sulten valgte jeg kun en forrett, skagenrøre på toast. Det samme valget gjorde også Bosse og Håvard, mens Danny som er Belgier gikk for scalops. Maten smakte fortreffelig. Mens vi spiste fikk vi selskap av innehaveren og han og Bosse pratet i vei på svensk. Han leide havbunn av den Thailandske marinen, jeg husker ikke hva prisen var pr år men det var ikke dyrt. Han hadde også en fiskebåt hvor han kunne ta med gjester ut på havet for at de kunne teste fiskelykken. Vi var dog på mc tur så etter lunchen var det tid for å kjøre videre.
IMG20230128122543.jpg
IMG20230128121101.jpg
Videre var det forresten ikke mulig å kjøre siden vi var ved veis ende. Håvard fant noen sideveier som vi kjørte før vi atter var tilbake på hovedveien i retning White Sand. Bakkene opp fra fergeleiet gikk enda saktere denne gangen og jeg var nede i første gir mange ganger i de bratteste partiene, rett og slett fordi tungt lastede minibusser så vidt klarte å dra seg opp. Gjennom White Sand og helt frem til resorten vår gikk det som vanlig sakte. Ved resorten stoppet Bosse og meddelte oss at han sto over resten av turen. Da drar vi til utsiktespunktet, sa Håvard, det er bratt opp dit men dere fikser det sikkert, la han til.
Vi fulgte hovedveien ett lite stykke før vi svingte av til en sidevei, etter 200 meter på denne svingte vi inn på en sti. Dekket her bestod av jord og løse steiner. Men når Harleyen til Håvard kunne kjøre der så burde det ikke være noe problem for min Versys. Etter noen hundre meter begynte det å gå oppover her var det kun første gir som gjaldt, hvis man kvalte motoren her da vill det bli baklengs salto nedover, garantert. Det var tre slike jævlig bratte strekker, den bratteste var det faktisk murt litt dekke slik at vi fikk feste. Jeg må innrømme at jeg var god og svette under hjelmen da vi stoppet på toppen. Du har jo sykkel som er beregnet for sånn kjøring, sa Håvard til meg, da vi hadde parkert. Joda, svarte jeg, her er det ikke sykkelen som setter begrensingen.
IMG20230128135514.jpg
IMG20230128135914.jpg
Det var en flott utsikt herifra noe vi nøt sammen med Thailands til nå dyreste kaffe 99 thb for en liten kopp. Det er klart det gikk ikke bilvei opp dit så alt var fraktet opp på motorsykkel så jeg hadde stor forståelse for at det kostet litt.
Det å kjøre ned gikk greit, det var bare å bremse og styre. Vi kom tilbake til resorten uten uhell. Da vi parkerte oppdaget jeg at kjedet mitt var blitt veldig slakt, så før det ble ettermiddagspils fikk jeg hjelp av Håvard til å stramme det. Både kjede og drev skal byttes snart, men jeg håper det kan vente 1000 km til slik at jeg kan ta det på neste service. Etter stramming av kjedet ble det en dukkert i bassenget før 5 pilsen ble åpnet.
Deilig å være på tur ja
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
