Min første sykkel var en CB100 - 71 jeg kjøpte i 1980. Den har jeg kjøpt tilbake restene av, og burde gjøre noe med den snart...
Kjøpte den fordi jeg ville ha en 4-takter, og den var tilsalgs da jeg hadde penger.
Kjørte drøyt 30000 km med den. Stort sett på full gass...
Min andre tunge sykkel er en CX500 -78 modell, som jeg kjøpte i 83. Den kjøpte jeg nok fordi naboen hadde kjøpt en sånn ny 5 år før, og den gikk konstant på full gass overalt, husker jeg...
Sterke minner!
Har kjørt rundt 100.000 km med den, det var studentmopeden min. Naken, med touringkåpe, stereoanlegg og vesker, med Pichler-kåpe ( etter at broren min tryna på vei til skolen og knuste Shadow Classic'en) og som cafe-racer (bilder i linken til Twister). Så minnene er sterke, og det er fortsatt en trivelig sykkel som er brukelig til så mangt.
Så til min Z1000A2- 78. Den kjøpte jeg fordi jeg skulle ha en billig sykkel. En dag kom en fyr innom jobben, og jeg lurte på hvor mye han hadde gitt for den. Jo, han hadde gitt 16.000 for den et par måneder før. Det var jo billig, sjøl i 1992. Så jeg spurte om han skulle selge den snart, og ja, han trengte penger til bil på høsten, så det skulle han.
Så noen uker etterpå tok jeg en sjekk på sykkelen, la inn ett bud på 15.000 og fikk den!
Den trengte nytt bakdekk, kjede og drev, hadde skeive felger og litt annet småtteri, men var egentlig sunn og frisk.
Det hjalp jo også godt at jeg husker Z1000 som det råeste som var å få tak i da jeg begynte å like motorsykler i tenårene. Og dette var den 4. 1000ccm'en jeg hadde, og den som har vært eldst, minst hester og mest morsom! Krever sin kar å kjøre fort med den, men når jeg lærte den å kjenne, var det moro!
Siste sykkel jeg har spart på, er en V7 Sport fra 72. Original cafe-racer og verdens raskeste serieproduserte sykkel til Z1 kom. Kikket egentlig etter en 900SS fra 70-tallet, da jeg kom over Guzzien. Blei bråkjøpt, da jeg visste hvor skjelden den er. Dessverre var ikke motoren bra, så den blei plukket ned etter et par år. Står vel egentlig igjen å sjekke gearkassa og skru den sammen. Men familie og jobb har tatt mye tid og ork. Men en vakker dag!
Gleder meg til å nyte å kjøre den igjen.
Det er hva jeg har, i korte trekk.
