Det var på tide å få tatt 10 000 km service på min BMW og etter at Tromsø Motor lukket butikken i januar blir nærmeste norske BMW forhandler i Bodø. Jeg var faktisk innstilt på å ta en servicetur på til sammen 2600 km til Bodø, men så fant jeg ut at det er en BMW-forhandler i Oulu i Finland, og det er jo kun 750 km fra garasjen min. Jeg ser galskapen i å kjøpe seg en dyr BMW med krav til autorisert service, når man bor dagsreiser fra nærmeste forhandler, men mc-kjøring har vel aldri handlet om fornuft
Med tanke på pandemien som omgir oss og generelle anbefalinger om ikke å reise utenlands, vurderte jeg nøye om jeg skulle våge meg på en Finlandsreise. Jeg gikk inn på det finske folkehelseinstituttet (de har svenske sider) og fant ut at Finland har lavere smittetall enn Norge, og spesielt i Nord-Finland har det vært lave tall. Når Finland da åpnet 19. september for innreise fra Norge, bestemte jeg meg for å reise til Oulu, og for at jeg skulle ta mine forholdsregler som å begrense møter med folk. Akkurat det å unngå folk er ikke noe problem i det tynt befolkede Lappland, spesielt hvis man oppsøker grusdekkede skogsveier.
Jeg har begynt å fatte interesse for TET - Trans Euro Trail, og tenkte da at å kjøre en strekke av finske TET måtte være en fin måte å unngå folk på. Etter å ha studert litt på You Tube kom jeg frem til at den etappen jeg vurderte ville være gjennomførbar med en stor Adventure sykkel. BMW`n ble rigget med turutstyr og gpx-filen for TET-Finland ble lastet inn på både GPS og telefon. Den første transportetappen fra grensen og ned til Ivalo ble gjort i en fei, tanken ble her fylt breddfull med bensin slik jeg skulle være klar for ødemarken. Avkjøringen fra E75 til TET-ruta hadde ikke vært lett å finne hvis jeg ikke hadde hatt sporet lagt inn på GPS, her var det bare en grusvei som tok av ut i skogen.
Det tok ikke mange km fra jeg kjørte av E75 til jeg fikk følelsen av å være i ødemarken. Det var skog og atter skog, og jeg kjørte opp og ned åser, og jeg kjørte uendelige langstrekker. Folk og andre trafikanter møtte jeg kun noen få av de første milene, men etter hvert som jeg kom lenger øst fikk jeg virkelig kjenne på det å være alene på tur. Jeg har aldri før følt meg så langt fra sivilisasjonen, og det kommer fra en som bor og lever i Finnmark. Fant meg i kveldingen en teltplass ved en bekk slik at jeg hadde vann til middagslagingen og kaffe. Bål er kos på høsten og ved er det jo nok av i skogen. En bedre middag ble etter hvert inntatt ved bålet. Mett og god var det herlig å legge nakken bakover og bare se opp på stjernehimmelen, manglet bare noen ulvehyl nå for å toppe villmarksstemningen.
Jeg hadde vært såpass forutseende å ta med to soveposer, og det var nok lurt for å få en god natts søvn, da jeg våknet opp var det frostrim på telt og motorsykkel. Etter havregrøt og kaffe ble teltet tatt ned og sykkelen pakket for en ny dag i de finske skoger.
Ferden fortsatte videre sør-østover retning Salla. Skogsveiene på TET-ruta vil jeg si holdt høy grusveistandard, her hadde det for det meste gått fint med hvilken som helst mc. Det var kun noen partier hvor det var mye løsgrus og hvor jeg tok det rolig. Ellers gikk det greit å holde fin marsjfart, men i og med at jeg var såpass alene i skogen la jeg inn god margin på kjøringen. Jeg må også skryte igjen av GSA`n, på slike turer med skiftende underlag og lange etapper, er den helt fantastisk. Den store bensintanken er også en betryggende faktor når du er i skogen 300 km fra nærmeste bensinpumpe. I sommer la jeg på Continental TKC 70 og disse dekkene fungerte veldig bra på disse grusveien.
Ut på dagen kom jeg inn på asfaltveier og ankom Salla, et tettsted mot grensen til Russland. Dette er sted med mye dramatisk krigshistorie og som jeg nok skal besøke ved en senere anledning. Her fikk jeg fylt opp bensintanken igjen. Været skiftet fra fint til gråvær og regn, så de sist 30 milene vestover til Oulu ble kjørt i regndress.
Dagen etter var jeg første kunde inn på BMW-verkstedet i Oulu. Det ble halvannen time venting før 10 000 km service var gjennomført. Slo også til på ei varmejakke, og med den koblet til 12v-uttaket ble hjemturen på 750 km nærmest en fornøyelse. Hovedveiene i Nord-Finland er ikke akkurat veldig spennende, men jeg kan trygt anbefale TET-strekningen jeg kjørte for de som vil oppleve villmark. Det er mange kryssende grusveier, så du bør imidlertid passe på å laste ned gpx-fila med sporet, uten den på GPS`n hadde jeg nok aldri kommet meg ut av skogen
Fint å være lenge på mc-tur, men denne turen var på akkurat ei uke. Det var bare referatet som ble fordelt over flere uker 
! 
.....og alt ble borte:(
