Mandag var det skolefri og siden min faste passasjer er lærerinne var det på tide og ta henne med på tur. Første gangen med passasjer på Big Red. Jeg hadde planlagt en 200 km runde i nærområdet, små koselige veier langs grensa til Kambodsja med innlagt lunch på en god thairestaurant.
IMG20240722104901.jpg
Været var overskyet med litt sol nå og da så regntøy hadde vi begge tatt med. Nå i regntiden "bor" regntøyet mitt i toppboksen. Jeg var spent på hvordan sykkelen ville være med passasjer og selvsagt på om passasjeren vill trives. Hun bemerket tidlig på turen at hun satt bedre enn på Kawasakien og at det var mer romslig. Da jeg nevnte været glemte jeg å fortelle at det blåste som ville hælvete med vindkast som virkelig tok tak i både sykkel og folk. Her var det bare å styre i mot og slakke av på farten. Joda jeg har kjørt over norske fjelloverganger i kraftig vind også der med passasjer, men denne vinden kom i noen skikkelig kraftige kast som jeg aldri har opplevd i Norge. Så farten passerte sjelden 100 km/t. En annen ting er at i slik vind hender det at trær velter over veien, noe jeg fikk erfare for to år siden oppe i fjellene i nord Thailand da vi kom rundt en sving i bratt nedover bakke på våt og glatt vei og det plutselig lå ett tre over veien. Så med et i bakhodet tok jeg det pent.
For å prøve å finne litt le valgte jeg en vei jeg ikke hadde kjørt før og på disse turene i nærområdet er det selvsagt flaut å bruke kart. Det var en fin vei med gummiplantasjer på begge sider og helt uten annen trafikk. Så, rundt en sving var det stopp. Veien var sperret med piggtråd samt store fat fylt med betong. Spanske riddere var det også lagt ut. Vi var rett og slett kommet til veis ende i Thailand. På den andre siden av sperringen lå Kambodsja. Ubemannet grense men dog med rikelig kameraer samt en militærleir like ved. Jeg tok ett par bilder, så var det bare å snu.
IMG20240722104853.jpg
Jeg var heller ikke helt sikker på hvor vi var så min venn Google ble aktivert og bedt om å vise oss veien til restauranten hvor jeg hadde lovet å spandere lunch. Google sa 70 km og en drøy time noe som viste seg å stemme. Det ble en tur gjennom små landsbyer og på smale veier hvor farten sjelden kom over 80, men den tidligere nevnte vinden gjorde sitt til at det ikke ble for varmt.
IMG20240722125416.jpg
Denne utvalgte restauranten er anlagt rundt en kunstig innsjø som det sikkert har kosta skjorta og anlegge, men fint er det blitt og maten er veldig god. Lunch for 2 med kaffe 360 thb (ca 109kr). I mine øyne god valuta for pengene.
IMG20240722115401.jpg
Under lunchen lagde jeg en fin rute hjemover ved hjelp av Calimoto, ca 80 km og halvannen time. Sola hadde brutt gjennom nå og det var blitt adskillig varmere vinden var litt mindre hissig. Ruta hjem gikk også stort sett på mindre veier dog med att par unntak hvor vi fikk blåst ut litt på 4 felts. Det ble en kaffestopp til før jeg kjørte passasjeren hjem og sa farvel.
IMG20240722135630.jpg
Det merkes selvsagt at man har noen bakpå det hele blir litt tyngre, men bevares AT'en er fortsatt en drøm å kjøre. Motoressig merket jeg ingen stor forskjell, men det er kanskje fordi jeg fortsatt har til gode å tømme girene. Men det komme nok.
Kommer nok til å bli noen skikkelige langturer med passasjer når det blir skoleferie
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
Du har ikke veldig mange kilometer på Honda’n enda men er det noe du tenker å endre på i forbindelse med sittestilling, selv vurderer jeg styreforhøyere for å komme litt mer opp da jeg hadde det på KTM’n. Flotte scootere den gjengen hadde da. Men ser ikke noe registreringsnummer på sykkel’n din ?
"You can never escape the FOG (Fast Old Guys)" "
Tar heller vanlig rutebuss eller så kjører jeg ofte selv.
