Ble ikke til at MC'en ble brukt på jobbfornøyeslen i Nikolaikirken i kveld, selv om været tilsa at det fint ville vært mulig.
Ble Passat-skyss i stedet til en konsert jeg sent kommer til å glemme.
Disse tre damene leverte så begeret rant over, for å si det slik .
Makan til dyktige muskiere med sterk og solid formidlingsevne.
For ikke å snakke om dama i midten som har den mest klokkeklare og uanstrengte sopranen jeg noengang har hørt! Og nettopp sopran er noe av det flotteste jeg hører når det komme til klassisk musikk.
Jeg ble rett og slett satt ut, noe jeg fikk anldedning til å fortelle sangeren etter konserten. Noen ekstra privilegier i forhold til en vanlig publikummer vil en journalist alltid bevilge seg
.
Tok et opptak av en instrumentalframføring, men glemte helt å gjøre det samme da Kristin Bjerkertud, som sopranen heter, sang Andrew Lloyd Webbers "Memory" og hennes sterkt uttrykksfulle tolkning av "Amazing Grace", for å neve to av sangene hun framførte med sine eminente medmusikere.
Opplevelser som denne konserten setter ting i perspektiv. Ikke bare på grunn av sangen og musikken, men også bakteppet for arrangementet, nemlig tid for ettertanke og savn.
For meg blir mange ting som blåses ut av proposjoner små i en slik sammenheng.
Stor takk til arrangøren, artistene for en flott kveld!
Slenger på ent akk til arbeidsgiveren også, som lar meg kombinere jobb og fornøyelse på denne måten
.
.
.
. 
. 
.
