Almera-gearkassen på eBay - vellykket transplantasjon!!

[Jalmar]

Nei, men en gang MÅ jo være den første.

[Intruder]

Hvis girkassen kommer fra England,er den kanskje lusekjørt på ville veier...

[Jalmar]

Det er i hvert fall viktig å huske på at denne girkassa har sitti i en bil i et land med venstrekjøring. For å unngå problemer i den forbindelse, bør girkassa monteres bakvendt. Dette vil gi 5 gir bakover, og kun ett gir framover.

[Onsløv]

Det stemmer vel ikke helt Jalmar...

Tipper almeraen har tverrstilt motor. Så den bør snues opp ned og helt rundt, bare for å være på den sikre siden.

[Jalmar]

Den sikre siden er jo høyresiden her til lands. Derfor bør kanskje motoren og girkassa monteres bak? For AJ har hatt Skoda før, uten trøbbel med girkassa, og den hadde hekkmotor.

[Gammelgutt]

De gamle Skodaene var litt smarte, gikk frontruten i knas på en tur, var det bare å vippe ut bakruten og montere den foran, de var like.

[AJ]

Den sikre siden er jo høyresiden her til lands. Derfor bør kanskje motoren og girkassa monteres bak? For AJ har hatt Skoda før, uten trøbbel med girkassa, og den hadde hekkmotor.

Ingen problemer med girkassa, nei. Men til gjengjeld større problemer med girspaken, noe jeg mener å ha skrevet noe om tidligere
Eller kanskje ikke

Skader ikke å gjenta hva som skjedde:

Skoda'en, dvs. ikke ne hvilken som helst Skoda, men en 130 GL av alle ting, var begynt å bli... skal vi si, romslig i girbevegelsene.
Dette skjedde gradvis og nesten umerkelig, omtrent på samme vis som frosken i vann som varmes opp - den merker det ikke og dårlig salig uvisshet når vannet når kokepunktet.
Nåvel... Noe av det samme skjedde med Skodaen og den intetanende føreren av dette ikoniserte tsjekkoslovakiske industrieventyret av et framkomstmiddel, merket ikke den gradvise romslighetsovergangen i kjøretøyets girbevegelser før han bråvåknet da girstangen sånn helt plutselig minnet mer om en visp i grøt.
Girbevegelsene ble veeeldig romslige og selve girene var med et fraværende.
Helt tilfeldig førte smådesperate vispebevegelser med spaken fra en sjåfør som så omtrent slik og slik ut og til slutt bare måtte melde pass , til at tenner i kassen laget lyder de ikke bør.
Vel... spaken fant et gir... tror det var gir nr. 2 og ferden gikk videre i nattemørket i dette giret og med en turtallsnål - jada, GL modellen var rikelig utstyrt med instrumenter av ulike slag, også denne motoromdreiningstelleren, som vippet seg elegant inn i rødfeltet og ble der...

Tilfeldighetene ville det slik at lyskryssene gjennom Hønefoss forble grønt hele veien fram til bestemmelsestedet hvor jeg fikk parkert.
Så bar det ned i garasjen hvor jeg skrudde løs girstangen. I alt hellet jeg hadde denne kvelden lot tre av skruehullene seg gjenbruke, mens det fjerde fant det for godt å jevne ut gjengene som for å si at , ikke mer skruing her, nei
Vel, vel... artig med lunefulle biler...

Men før monteringen av spaken måtte den modifiseres. Det som hadde skjedd var nemlig at denne bakelitt-kulen i enden av stangen og som skulle styre stag til girkassen i rett gir i henhold til hva som var preget inn i girstangkulen, var gått i oppløsning. Dvs. ingen kule til å trekke overføringensstaget til girkassen i rett girposisjon...

Nød lærer nøgen kvinde at spinde, er det noe som heter.
Her måtte noe gjøres, det var åpenbart!
Garasjen var sånn passelig godt utstyrt med diverse verksted-remedier, deriblant Geilo skrutrekkere, en fastmontert skruvinne (eller kanskje det heter tvinge... ), baufil, en Bosch drill og ditto bor.

Løsningen var enkel og genial siden den varte et halvt år etter at den ble gjennomført:
Jeg fant et av disse Geilo skrutrekkerne med de velkjente røde håndtakene, festet det godt i skrutvinna, tok et godt grept om baufila og skar av tuppen på håndtaket.
Tok deretter denne tuppen og feste i tvinna og kjørte boret med bestemthet i den avskårne enden og boret et passe langt hull som det freset brent plast fra og som avga lukt og røyk av svidd Geiloplast.
Og mens det hele var varmt var det bare å smelle delen i enden på girspaken hvor den sved seg på plass og ble sittende.
Nærmere bestemt et halvt år. Da løsnet spaken på nytt, men da jeg var jeg forberedt og hadde gått til innkjøp av en helt ny girspak til den nette sum av kr. 114,-.
Da jeg kjøpte denne fikk jeg vite at tsjekkiske ingeniører trolig hadde blingset da denne Grand Lux modellen av Skoda ble produsert; girspaken den ble utstyrt med i 1986 viste seg å være et par millimeter for kort...
Dette rettet de visstnok opp året etter. Ikke til mye hjelp for meg, men...

Men det forunderlige er at girkassen holdt bilens levetid. Den ble riktignok ikke så lang siden motoren sa takk for seg den bilen hadde gått bittelitt mer enn 114.000 km.
Da sprakk motoren, men det er en annen historie...

[Jalmar]

Men girkassa holdt!!! Det er jo egentlig poenget her.

Dessuten hadde det noen fordeler at girbevegelsene var lange. Særlig hvis man hadde ei dame i passasjersetet.

Det eneste man måtte være litt forsiktig med var albuen. Ved innleggelse av revers, var det alltid en fare for å slå albuen i tenna på passasjeren.

[Gammelgutt]

Så liten som jeg er så hadde jeg vel truffet noe lenger ned med albuen.

[hansraymond]

Den sikre siden er jo høyresiden her til lands. Derfor bør kanskje motoren og girkassa monteres bak? For AJ har hatt Skoda før, uten trøbbel med girkassa, og den hadde hekkmotor.

Ingen problemer med girkassa, nei. Men til gjengjeld større problemer med girspaken, noe jeg mener å ha skrevet noe om tidligere
Eller kanskje ikke

Skader ikke å gjenta hva som skjedde:

Skoda'en, dvs. ikke ne hvilken som helst Skoda, men en 130 GL av alle ting, var begynt å bli... skal vi si, romslig i girbevegelsene.
Dette skjedde gradvis og nesten umerkelig, omtrent på samme vis som frosken i vann som varmes opp - den merker det ikke og dårlig salig uvisshet når vannet når kokepunktet.
Nåvel... Noe av det samme skjedde med Skodaen og den intetanende føreren av dette ikoniserte tsjekkoslovakiske industrieventyret av et framkomstmiddel, merket ikke den gradvise romslighetsovergangen i kjøretøyets girbevegelser før han bråvåknet da girstangen sånn helt plutselig minnet mer om en visp i grøt.
Girbevegelsene ble veeeldig romslige og selve girene var med et fraværende.
Helt tilfeldig førte smådesperate vispebevegelser med spaken fra en sjåfør som så omtrent slik og slik ut og til slutt bare måtte melde pass , til at tenner i kassen laget lyder de ikke bør.
Vel... spaken fant et gir... tror det var gir nr. 2 og ferden gikk videre i nattemørket i dette giret og med en turtallsnål - jada, GL modellen var rikelig utstyrt med instrumenter av ulike slag, også denne motoromdreiningstelleren, som vippet seg elegant inn i rødfeltet og ble der...

Tilfeldighetene ville det slik at lyskryssene gjennom Hønefoss forble grønt hele veien fram til bestemmelsestedet hvor jeg fikk parkert.
Så bar det ned i garasjen hvor jeg skrudde løs girstangen. I alt hellet jeg hadde denne kvelden lot tre av skruehullene seg gjenbruke, mens det fjerde fant det for godt å jevne ut gjengene som for å si at , ikke mer skruing her, nei
Vel, vel... artig med lunefulle biler...

Men før monteringen av spaken måtte den modifiseres. Det som hadde skjedd var nemlig at denne bakelitt-kulen i enden av stangen og som skulle styre stag til girkassen i rett gir i henhold til hva som var preget inn i girstangkulen, var gått i oppløsning. Dvs. ingen kule til å trekke overføringensstaget til girkassen i rett girposisjon...

Nød lærer nøgen kvinde at spinde, er det noe som heter.
Her måtte noe gjøres, det var åpenbart!
Garasjen var sånn passelig godt utstyrt med diverse verksted-remedier, deriblant Geilo skrutrekkere, en fastmontert skruvinne (eller kanskje det heter tvinge... ), baufil, en Bosch drill og ditto bor.

Løsningen var enkel og genial siden den varte et halvt år etter at den ble gjennomført:
Jeg fant et av disse Geilo skrutrekkerne med de velkjente røde håndtakene, festet det godt i skrutvinna, tok et godt grept om baufila og skar av tuppen på håndtaket.
Tok deretter denne tuppen og feste i tvinna og kjørte boret med bestemthet i den avskårne enden og boret et passe langt hull som det freset brent plast fra og som avga lukt og røyk av svidd Geiloplast.
Og mens det hele var varmt var det bare å smelle delen i enden på girspaken hvor den sved seg på plass og ble sittende.
Nærmere bestemt et halvt år. Da løsnet spaken på nytt, men da jeg var jeg forberedt og hadde gått til innkjøp av en helt ny girspak til den nette sum av kr. 114,-.
Da jeg kjøpte denne fikk jeg vite at tsjekkiske ingeniører trolig hadde blingset da denne Grand Lux modellen av Skoda ble produsert; girspaken den ble utstyrt med i 1986 viste seg å være et par millimeter for kort...
Dette rettet de visstnok opp året etter. Ikke til mye hjelp for meg, men...

Men det forunderlige er at girkassen holdt bilens levetid. Den ble riktignok ikke så lang siden motoren sa takk for seg den bilen hadde gått bittelitt mer enn 114.000 km.
Da sprakk motoren, men det er en annen historie...

1962 VW Buss med slitte giroverføringer, DET er interessant det i beksvarte natta!! heheh

[Intruder]

En bekjent kjøpte en NY Skoda,var innom hjemme og skulle proviantere og
dra på hytta.....
DA løsnet girstanga.........

[AJ]

Du verden...!

Da er girkasse kommet til Norge, den
Når gjenstår bare det viktigste, nemlig å se tila t den funker som den skal.
Og det håper jeg inderlig
Gjør den det er dette omtrent som å vinne i Lotto

Får ta kontakt med TNT i Norge og høre hvor langt på vei til levering den er kommet... :-) :)

[Intruder]

Utviklingen på alle felter er rett og slett topp (!)(?)

[Pollti]

Ja ! AJ er nok dåneferdig før Transit gearkassa er hamret inn i Almeraen. Dette er nok en jobb hverken Nissan eller Ford har tenkt på før vi tok på oss problemet her på forumet ? Vi må jo tenke på alt og da. Trist, men leit men sånn er det bare.

[Jalmar]

Er det noe som gjør oss giret her på forumet, så er det utvekslingav håpløse ideer.