Joda, det meste ordner seg til slutt. Men det er frustrerende og ikke fritt for bekymringer (gjaldt spesielt "bomben" som slo ned da barnebarnet ble alvorlig syk) mens det står på.Bjerknez skrev: 20 jun 2018, 00:36 >snip<
Når jeg endelig fikk tilbake førerkortet og så vidt begynte å kjøre sykkel igjen, så døde min far ganske brått av kreft. Jeg satt på sykehuset og holdt han i hånden mens han tok sitt siste åndedrag. I følge sykepleierene og legene så fikk vi vite at det kom til å se litt ubehagelig ut når han tok sitt siste åndedrag, men måten han døde på var dessverre ikke noe jeg unner så mange... uten at jeg skal utdype dette...
SÅ jeg har opplevd noen nedturer selv den siste tiden (uten at jeg skal omgjøre dette til noen pissekonkurranse). Poenget mitt er bare at ting ordner seg i Norge for dem aller fleste.
>snip<
I andre faser av livet som ligger noen år tilbake lever man med usikkerhet og til slutt sorg i lengre perioder, som da også jeg opplevde å sitte ved sykesenga til min døende far, som måtte gi tapt for kreften. Det sitter fortsatt dypt i meg hans avkreftede, men likevel sterke håndtrykk samtidig som han forgjeves forsøkte å fortelle meg noe på det siste.
Noen år senere døde vår neste eldste sønn, bare 24 år ung.
Ved begge disse tilfellene fikk vi uvurderlig god hjelp og jeg ville neppe vært den jeg er i dag uten denne hjelpen. Så ja, vi er helt klart heldige som bor i en velferdsstat som Norge hvor vi blir godt ivaretatt når opprivende hendelser rammer oss.
Til sammenligning blir selvfølgelig en reklamasjonssak på en MC som peanøtter å regne. Men likevel en frustrerende og irriterende greie jeg fint hadde greid meg uten...