Jeg hadde sett fram til denne dagen. Endelig godt vær og en reservert KTM 1290, 2021 mod. stående klar på Motorspeed på Lillehammer.
BarbIQ grillen, pølser, pølsebrød, råd løk og ketsjup pakket ned i salveska bak på sykkelen. Så bar det avsted i finværet.
Alt funket som det skulle. Til og med de nye LOOP øreproppene.
Sykkelen var nyvasket kvelden før med tanke på å få en takst med tanke på evt. innbytte. Noe som mest sannsynlig ville være uaktuelt, men alltid greit med en aldri så liten finansiell statusrapport på en 3 år gammel sykkel med 51K på telleren.
Rett før Gjøvik merket jeg at det kom noen væskedråper på hjelmvisiret. Vann fra den grundige vasken kvelden i forveien, var min første tanke.
Eller var det spylervæske fra bilen foran, tro?
Men skjønte fort at det ikke var noen av delene da jeg prøvde å få vekk dråpene med pekefinerviskeren på MC-hansken.
Åpenbart en klebrig væske, som ikke hadde noe med rent vann eller spylervæske å gjøre.
Kikket så ned på det ene gaffelbreinet og så at det var en liten ansamling væske der og at fargen var grønn.
Da skjønte jeg at det var snakk om kjølevæsken.
Ja, ja, tenkte jeg. Er vel en slangeklemmene som vibrert litt ut av stilling, tenkte jeg videre og regnet med en kvikk fiks på Motorspeed.
Da jeg kom dit fikk jeg kyndige folk til å sjekke lekkasjen. Inn på verkstedet med sykkelen. Og noen minutter kommer mekanikersjefen tilbake med den nedslående beskjeden om at det var et hull midt på radiatoren og at det kom en fin stråle med kjølevæske mot det ene gaffelbeinet.
Mest sannsynlig en steinsprutskade som han mente måtte ha skjedd for ikke lenge siden. Altså på vei oppover til Lillehammer grusfrie asfaltveier...
Der måtte altså noe slikt skje og ikke på grusveien her hjemme hvor jeg bor...
Skaden ble forsøkt midlertidi fikset med flyttende metallmasse med tanke på å kunne kjøre sykkelen hjem igjen. Men dette funket ikke.
Så nå står 1290'en min på Lillehammer i påvente av ny radiator, som Motorspeed håper de får i løpet av kommende uke.
Og jeg blir noen tusenlapper fattigere...
Og ikke minst noen fine kjøredager fattigere...

.
Så der sto jeg da på Lillehammer uten sykkel til å frakte meg hjem igjen.
Men hell i uhell skal man jo gjerne ha, når slike ting skjer. Anders på Motorspeed, som jeg kjøpte 1290'en av, snudde seg rundt og ordnet en løsning jeg ble veldig godt fornøyd med.
Han sørget for å registrere en kliss ny KTM 390 Duke med 0 km på telleren, mens jeg var der slik at jeg ble tilbud denne fram til min egen sykkel blir fikset.
Usedvanlig god service, tør jeg påstå.
Ikke gjort i en håndvending så tida gikk der oppe, men så var jeg heller ikke den eneste kunden som var innom.
Og ikke nok med det, som det heter.
Det kom en kar tilfeldigvis innom, som kjente meg igjen fra min tid som journalist i lokalavisen. Han hadde vært på en lengre tur og stakk bare innom før han skulle hjem igjen til Hadeland. Skulle altså samme retning som meg.
Per Arne Bråthen heter han, kjører en Suzuki Vstrom 650 med sidevesker. Men ingen toppboks. Så da spurte jeg ham om vi kunne prøve å feste SW-Motech salveska, som jeg hadde bakpå KTM'en, på sykkelen hans.
Ikkeno' problem, det, var svaret.
Dermed fikk jeg også den fraktet hjem, noe jeg ikke hadde mulighet med 390'en.
Så ting løste seg på beste måte. Men dagen jeg hadde gledet meg lenge til ble på ingen måte slik jeg hadde tenkt. Med bla. retur fra Lillehammer over Synnefjell.
I stedet ble det kjappeste veien hjem igjen på en naken KTM 390 Duke.
Som til gjengjeld ble uhyre morsom!
Ikke rart i det hele tatt at denne sykkelen selger i "bøtter og spann".
Denne overasker stort, må jeg virkelig si!
Her et par bilder av en av dagens helter, som hjalp meg ut av en knipene i dag, Per Arne Bråthen fra Vestre Gran og denne svært så snertne 390'en med en overraskende,
virkelig overraskende kvikk motor:
280521 1.JPG
280521 2.JPG
Så kommer det litt om nye KTM 1290 SA senere...
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.