Oi....
Direktør Anton Eliassen svarer:
Krystallene avgjør byggingen
La oss først se på forskjellen mellom snøkrystallene som faller ved -10 °C i forhold til dem som faller når temperaturen ligger rundt 0 °C: Snøkrystaller som faller i kaldt vær har veldig skarpe kanter. Dette fører til at snøen legger seg med mye luft mellom hver krystall. I slike situasjoner bygger snøen mye og ligger høyt oppover stolper og postkasser, men den inneholder mye luft og veier derfor lite. Vi sier at snøen har lav egenvekt.
Faller den samme mengden snø ved 0 °C vil den ikke på langt nær bygge så mye. Snøkrystallene er rundere i kantene, og snøen pakker seg tettere sammen. Faller det 10 mm nedbør i form av snø ved disse to temperaturene, vil de to snømengdene med andre ord veie like mye, men de vil ta ulik plass.
Plassen avgjør
Det som er interessant, er snømengden i forhold til volumenheten; plassen. Sett at det var mulig å la det snø kald tørr snø i én balje, og "varm" våt snø i en annen balje på samme tid. Når begge baljene var fulle, ville man oppdage at balja med den snøen som falt ved en temperatur på rundt 0 °C var den tyngste. Ganske enkelt fordi det er plass til langt mer "varm" snø i balja. Den "varme snøen" bygger ikke på samme måte som den "kalde" snøen. Men: Det vil også være slik at når du smelter innholdet i de to baljene, vil du oppdage at balja med tørr kald snø inneholdt en mindre mengde enn den andre balja.
Snø som har falt, har falt
Når snøen først har falt, spiller det ingen rolle for hytte- og garasjetak hvorvidt det var kaldt eller mildt da det snødde. Det spiller heller ingen rolle om det blir midlere i løpet av perioden snøen ligger på taket. Faller det 15 cm snø på et tak ved -10 °C, og temperaturen siden stiger, vil følgende skje: Mengden snø vil synke sammen (bygge mindre), men den vil ikke endre vekt - med mindre det regner på den.
Fuktig luft ingen betydning
Mild og fuktig luft øker ikke snøens vekt. Ved fuktig vær vil luftfuktigheten være oppunder 100 %. Det betyr at vanndampen i luften ikke vil tas opp av snøen (vanndamp er vann i gassform) .Snøen vil heller ikke fordampe. Endringene av snømengden på taket som skyldes at vanndampen kan gå over til snø (eller snøen gå over til vanndamp) vil være helt uvesentlige ved fuktig vær. Ved tørt varmt vær vil noe av snøen gå direkte over til vanndamp og fordampe ut i luften. Snømengden på taket vil da minske både gjennom smeltevann og direkte forampning. Noen ganger er dette ganske tydelig, snø kan forsvinne ganske fort
selv om det ikke produseres så mye smeltevann.
Det er med andre ord ikke slik at snøens kvalitet i seg selv får taket til å rase. Problemet er at den fuktige tunge snøen er enklere å pakke, slik at det blir plass til mer av den pr. volumenhet. Derfor blir det også flere ryggproblemer når folk skal ut og måke våt snø: Det er plass til langt mer snø på skuffa.
Så da blandet jeg meg en med Lærums solbærsaft, varmt vann og noe hjembrygget jeg fant att inne i ett skap her. Like deler av alt.
Ja, og av alle råd og all slags medusin som ikke virker mot forkjølelse, så er nok din den som er den beste 
God bedring! 
Dumt......Idiotisk............Høl i hue....... 
men klarer ikke dy meg:
Han er i den alderen hvor "søvn er viktig for veksten" og da gjelder det søvnen som gjennomføres fra normal morgentid og godt inn i dagen.