Da er det med jævli blanda følelser jeg har kjøpt ny sykkel.
Bilde viser en nesten likens, Honda CBX 1000.
Joda jeg er glad for å endelig få tak i en slik sykkel, og et prakt eksemplar.
Så fin er sykkelen at jeg enda ikke vet om jeg legger ut på tur med den... den skal i allfall stå varmt i vinter.
Men følelsan riv i meg . Og jeg må innrømme at samtalen med selger var tung, åpen som han er på årsaken for salget...æ sjøl slit jo en del med helsa, men det gjør jo bare vondt.
Da er det så jævli vondt å få innblikk i andres situasjoner som er så mye værre enn din egen.
Æ kan liksom ikke bare vare glad for at denne sykkel nå er min.
Enkelte skjebner griper .meg så forbannet hardt, ja tårene triller mens jeg skriver dette.
Dere må bare unnskylde, men æ må få si det til noen.,, klare ikke helt å bære på det sjøl.
I morra kan æ kanskje uttrykke gleden over sykkelen, i kveld blir det for vanskelig.
Sent fra min SM-A715F via Tapatalk
Nyskjærrig - lurer på hva som er bak neste sving - når det er fastslått - så blir man rastlaus og lurer på hva som er bak den neste -- å sånn går livet - av og til tar nyskjærrigheta pause og da kan man avspore ei stund - til å bli kjent med folk og gjøre betjentskaper om til vennskap -- og ikke minst kan kroppen ha sine gode stunder og da gjelder det å enten nyte livet eller få noe gjort. Det siste skyves det ofte på, skal man være ærlig..
