Da var generalprøven for mann, MC-maskin og campingutstyr gjennomført for denne sesongen med overnattingsturfen til Aurdal Fjordcamp fra i går til i dag.
Mer om det fra dette innlegget og videre framover i tråden:
viewtopic.php?p=437100#p437100
En veldig bra tur tross en god del mer vind enn det foretrukne på veien hjem over Golsfjellet. Som absolutt er en strekning å anbefale fra Valdressiden. Og som jeg omtrent hadde helt for meg selv i dag i det strålende været

.
Sykkelen først; den nå seks år gamle 1290’en med over 78K på telleren oppleves som bare bedre og bedre. Går så fint på alle måter, maler som en katt i det ene myke, rolige og litt late øyeblikket og brøler som en tiger med voldsomme klyv slik et villdyr skal i det neste.
Denne maskinen overrasker stadig og selv etter vel 55K på den første 1290’en og nå drøye 78K på den jeg har nå, kjennes det fortsatt ut som at vi slett ikke er ferdig med hverandre enda.
Og ja, jeg står fast på at sykkelen faktisk er bedre enn ny og at den er mer enn summen av delene, som man gjerne sier når ting gir noe ekstra som ikke så lett lar seg definere.
Fortsatt ikke tegn til oljeforbruk, noe jeg tror har sin årsak i hvordan jeg kjørte inn sykkelen de første par tusen kilometerne. Samme måte som jeg gjorde med de andre nyinnkjøpte syklene jeg har hatt. Ikke akkurat fulgt boka, for å si det sånn...
Men ingen av syklene har begynt å bruke olje, selv etter høy km.stand. Noe jeg også har fått bekreftet av et par av de som har overtatt mine sykler.
Drivstofforbruket nå når sykkelen har passert 78000 km. er også lavere enn som ny og etter få tusen km.
0,45 på det meste på denne turen med oppakning i sidevesker og toppboks og mye vind, som gjerne bidrar med sitt til økt forbruk. Og jeg lot meg ikke sinke av "hindringer" i veien, for å si det på den måten...
Altså ingen spareløpkjøring.
Mitasdekkene er jeg også stadig veldig fornøyd med. Har mistet litt oversikten over når jeg byttet sist, men sjekket produksjonsdato på de som sitter på nå og så at de er fra 2020. Så de byttes nok ut i løpet av sesongen selv om de er langt fra halvslitte.
Så igjen må jeg si at jeg er imponert over hvor lang levetid Mitas Terra Force-R har.
Så jeg er ikke spesielt overrasket over at KTM også valgte å gå for disse dekkene på sine Super Adventure modeller som standard for noen år siden.
Samme gjelder CZ kjedet fra Tsjekkia. Er på mitt andre CZ kjede og fortsatt ingen ulyd, stive ledd og synlig slitasje på hverken kjede, som f.eks. økt avstand mellom kjedeleddene, skade på X-ringer, rustdannelse og smørelekkasje fra leddene.
Bakdrevet ser fortsatt nytt ut, mens framdrevet har begynt å utvikle en haitannform, noe framdrev gjerne gjør etter noen få tusen km. Men ser ut til å holde stand en god stund til.
Ingen tegn på noen annet etter kjøringen de siste to dagene.
Så alt i alt, veldig fornøyd med KTM’en, som det vil bli bortimot hjerteskjærende å kvitte seg med når den tid ugjenkallelig kommer.
Vellykket generalprøve og gleder meg til flere turer. Med 1290’en, men selvfølgelig også V7’ern som gir en helt annen MC-opplevelse, som jeg unner alle MC-entusiaster å oppleve.
Å kjøre rundt på en Moto Guzzi som dette er som å oppdage og oppleve motorsykkelkjøring på en helt ny måte.
Må oppleves!
Rett og slett!!