DA er K100Rs'en henta og står p.t. og sturer under regntrekket sitt utafor huset vårt her i Bodø. Regnet bøtter ned, og 8 grader utetemp. ( ja, plussgrader! ) frister ikke til mc-kjøring. Da blir det Caravelle, med Webasto dieselvarmer! Men når fjorden ligger blikkstille, kveldssola skinner i Børvasstindan og Saltstraumen gliser rett i mot ut stuevinduet, DA kribler det etter å kjøre disse flotte kveldsturene. Stoppe her og der. Ta noen bilder..
Torsdag den 3. heiv jeg meg på et Norwegian-fly retning Gardermoen. Der møtte jeg en trivelig fyr, visstnok opprinnelig fra Asker, men bosatt i Grimstad - og fikk overlevert en meget godt holdt og nyserva K100Rs. Etter en kjapp papir-runde og noen råd, tips og vink ang. mc'en, sto jeg der som nybakt eier av en BMW. For å si det enkelt; etter noen få meter, trivdes jeg! Rs'en føltes veldig bra, stødig og råsterk som den er. Jeg tok det pent langs E6 retning Hamar, og ble forbikjørt av...ALT. Jeg fikk inntrykk av at samtlige bilførere kjørte som om de hadde stjålet både bil og førerkort! Jeg la meg rolig i 90 lengst mulig til høyre, inntil det var på tide å ta av i retning Rena, hvor eldstedattera vår befinner seg. Et par korte regnskurer seinere, ankom jeg Rena. Da begynte Rs'en "å sitte" i kroppen, så jeg tillot meg noen nedlegg, S-svinger og sånt. Den lå "som på skinner" og dro som et lokomotiv!! Dette virka veldig bra!
Rena leir huser bl.a. Telemarksbataljonen. Eldstedattera vår er skytter på en LeoII, og dagen etter, fikk jeg være med på en test-tur. Alvorlig stor diesel, noenogfemti tonn stål og svært dyktig personell, imponerte meg stort. Det er noe heilt eget å stå i tårnet på noe sånt, i 60 km./t...ute i skauen!! Se på denne:
Her er Leo'en nyvaska etter over en times høvelig røff kjøring i løypenettet. Legg merke til besetningsmedlemmet MED mc-støvler! Mulig den verste skjelvinga i knærne hadde gitt seg på det tidspunktet..
Så bar det nordover. Jeg har aldri kjørt Østerdalen før, så her var det mye ny geografi å titte på. Flere ganger ble jeg innhenta og passert av 5 - 6 tyskere i følge på nyere Beem'ers, både ørkendyr og andre, mest boxere. Ikke var de særlig høflige heller, kun en person tok seg umaken i å hilse idet de dro forbi..uvante greier! Fartsgrenser eksisterte visst ikke for disse folkene. Men jeg skulle jo kose meg, lære Rs'en bedre å kjenne og sånt, så jeg tok det rolig. Av og til dro jeg på litt for å kjenne fartvinden fjerne tyngda fra armene, og noen ganger dro jeg på gjennom lange, slake svinger. Rs'en er heilt stabil. Jeg leita opp spor i asfalten, spor som ville fått GW'en til å lee godt på seg - ingen reaksjon. Fjellstødig. Du legger den ned og der ligger'n! Sånt liker jeg!! Ok, den er litt tung i S-svinger, men dette er jo ingen Fireblade heller!
Etter en kort stopp og en kaffekopp i alvdal, er det på'n igjen. Jeg planla å stoppe på fjellovergangenmellom Østerdalen og Trøndelag, men der var det så surt og kaldt at jeg fortsatte. Etter en spisepause på ei veikro i Berkåk, dro jeg til Steinkjærfor å overnatte hos et søskenbarn og familien hans. Det er virkelig godt med ei kald pils og en dusj etter en slik kjøretur! Såpass godt at det ble nok tre pils før jeg fant køya, og mye hyggelig prat! Dagen derpå og etter en litt sein frokost, måtte husverten ta en prøvetur på Rs'en før jeg dro ut på E6 igjen. Neste stopp ble utenfor Namskogan dyrepark. Her møtte jeg et trivelig polsk par på en R 1200 GS Adventure. De var overlykkelige fordi den dagen var den første regnfrie dagen de hadde hatt på sin 10 døgns tur opp Sverige og Finland til Nordkapp og sørover Norge igjen! Ikke rart de var blide, og enda blidere ble de da jeg kunne fortelle at etter Steinkjær, ville de få noen flere plussgrader og sol. Men jeg skulle altså motsatt vei, og etter Mosjøen, begynte det å bli grått...OG kaldt! Jeg måtte frem med ullskjorta og ullsokker, buff i halsen og varmeholkene på trinn 1. Etter en pølsestopp i Mo i Rana, bar det opp Saltfjellet, og ved Polarcirkelsenteret møtte jeg sludd- og snøbygene...og vind. Fysjom, så det blåste.Og akkurat tvers av kjøreretninga. Jeg måtte legge Rs'en godt til venstre, opp mot vinden, og heldigvis kom det ikke så mye snø at det la seg i veibanen. Men da jeg stoppa på Saltdal Turistsenter, viste temperaturmåleren bare tre små plussgrader.
Derfra og heim, tar halvannen time. Trafikken var rolig og Rs'en fikk strekke litt på beina ned Saltdalen. Den relativt lille kåpa, skjerma godt for både sludd og regnbyger. Det var faktisk bare støvlene som fikk vann på seg...og de er lekk, begge to!
Vel heime, etter nærmere 140 mil på to dager, var jeg nok litt støl. Mest p.g.a. ei litt uvant kjørestilling, og manglende mil på mc de siste to sesongene, men det går seg til! Rs'en er en mc etter min smak. Den har nok i seg til at det holder for meg! Det blir nok flere turer denne sesongen, både korte kveldsturer og litt lengere sveip! Se her, er'n ikke vakker???
Mvh. Nordlendingen.
mvh. Nordlendingen
"ingen over, ingen ved siden.."
