

så gikk det 10 minutter og så dukket denne mopedføreren opp



Litt rituell kaffedrikking og boller så gikk ferden mot Våle,Hof,Siljan og Vindfjell og til Skien hvor de 2 forsoffene ankom Skien.
Det begynte bra i dannede omgivelser.

Men så begynte nedgangen for Skiens befolkning. Trist og leit, men sånn da så det ut da vi dro. ille sa Nille !

Men på vei mot Porsgrunn så skjønte vi jo fort at lokalbefolkningen er vennlig innstillt. I ren sympatit så kom det en mopedkar oss i møte med en røyksky etter seg som kunne ha skjult hele den amerikanske marinen. Dette tok på nervene så vi søkte asyl på Gasolin hvor kr 350 ble lagt igjen som takk. Med svært tynnslitte nerver gikk ferden videre mot Langangen som var en mega nedtur. Oh, mine bardomsminner hvor de kan svikte. Veien var bra så alt var dritt etter dette. Jalmarsakien i fin stil i Langangen.

Fisking er bra for nervene så da satte vi kursen for Helgeroa. Etter et opprivende møte med Telemarks syklister som praktiserer venstre kjøring i uoversiktelige veikryss som medførte panikk brems og ei teskje med week end sjokade i trusa mi så ble det stopp for å koke kaffe og spise lunsj. Og vi er ånkli kjipe og gjerrige så ble Voye rigget for Brosmetråling. Fangsten ble ånkli bra den så da ble Brosmetoppkoffertstekeovnen fyrt opp !

Seansen ble avsluttet med kaffekoking og Geo brygg.


Med nervene under kontroll så gikk ferden videre til Larvik på ypperlige krøtterstier og videre på nedre vei til Sandefjord og Tønsberg via nedre vei. Det var ikke så særlig ypperlig krøttersti fra Sandefjord til Tønsberg at det er noe å skryte av men det skylder vi på Taliban for.
En herlig dag for meg. Jeg håper Jalmar ikke har tatt sin død av en dag i slow motion.
