...ute er det snø...ikke mye, men mer enn nok til at en SER at det er vinter....i tillegg så er det sprettkaldt....jeg er innom garasjen...der står TDM'n...ikke klar for ny sesong...men den står der, litt ribbet...klar for litt bearbeiding, montering, litt modding....litt knikking...men, jeg er nærmest apatisk til det hele. Hva er vitsen å begynne montering nå? Det er jo NOEN dager igjen til en kan ta den ut....
Jeg har mye å gjøre på jobb...dagene og ukene går fort...jula nærmer seg....det er tid for adventspynting i huset (jeg blir nok jaget opp på loftet i løpet av dagen for å finne finne frem merkede pappesker: "Adventspynt Stue" og "Julekjøkken"). Men selv om dagene og ukene går fort.....merkes det at tiden alikevel går så uendelig sakte

... Det er PMS'n som river og sliter, og som gjør at tiden nærmest stopper opp når man kjenner litt etter.
Jeg har forsøkt å "kjøpe" meg optimistsk...Når man er gadgetfreak, så skal det normal ikke så mye til før oppmerksomheten rettes 100% mot en eller annen "dings". Det siste er Samsung Galaxy Tab. Joda...fin den...mye moro på og bak en 7" skjerm. Men det går fort over....den går fra "må ha", til "kjekt å ha" i løpet av noen dager, for deretter å få tildelt statusen :" Hva i all verden skal jeg med denne da"?
Nei, kverner en kopp kaffe, setter meg i oppvarmet garasje (selv om det krever litt Watt for å kompensere for de knallharde minus som er utendørs nå), tenner en sigarett, ser på MC som står plassert midt på gulvet, kjøreutstyret som henger på egen plass på garasjeveggen, pappeskene med innhold som skal monteres...lener meg tilbake...og lar tiden.....stå stille
Prøver igjen.....i morgen...da er det tross alt en dag nærmere våren
