Kursen ble satt mot E 18 under stekende sol og med passatens milde bris som fikk palmene til å svaie lett på tross av at trusa til Cagge er søkk vekke i garasjen. Med tanke på de harde værforholdene blant dype fjell og daler bunkret jeg litt Alkær JulePils bare sånn i tilfelle vi satte oss fast i snøfonnene. Det kan jo være kjekt å ikke tørste ihjel. Da jeg var liten så lærte jeg at en får mark i rompa av å spise snø så jeg regner juleøl som sikkert.
Snø så vi lite av men derimot så hadde snusmumrikk bondekameratene til Cheron funnet det for godt å legge igjen dieselen sin på veien. Med haukeblikket så ble det observert at det var ei lita stripe uten diesel helt inne ved den hvite stripa som var tørr. Nesten gang burde gjøkene bruke møkkasprederen sin når de griser til veien !
Cagge kom seg trygt frem og fikk blåst seg litt ut på 11 000 rpm. Da trivdes hun riktig godt. Helt til hun trillet inn på verkstedet i Ænnebu hvor hun ble forlatt med nøkkelen i tenninga ensom og forlatt blant japsemøl og støpejernsklumper fra Junaiten. Stakkars Donna, jeg hører lokkeropene hennes helt hit :[-o< Hun blir nok fornøyd når hun har fått litt ny sminke og står gild og fin i garasjen sin hjemme igjen.
Lengselen etter Donnaen ble så sterk at Haus Gestapo måtte slippe meg av i Frode sjappa hvor det var container rydding. Visir til Boeri hjelmer fant jeg ikke men derimot en sølvgrå Ducati 620 med en heslig fæl eksospotte ! Den fikk vi sparket liv i og ved kontroll av importpapirene så oppdaget Frode at den er strupet til 34hk. Da ble Kalsvogna tilkalt og med penger i lomma måtte han ile med sin eminente Ape 50 til Rimi etter mere jule øl og potetgull. Så ble potta byttet til noe karbon greier som så litt bedre ut. Innledende forhandlinger om bytting av moped og penger ble innledet før Kalsvogna stappet daukjøttet inn lasterommet på Apen og kjørte oss hjem.
Jammen i meg kan det bli overraskelser av litt juleøl.
